Flyktninger fra Ukraina

Ankomster

Det er stor usikkerhet knyttet til det totale antallet Ukrainske flyktninger til Norge.  Mange ankommer Norge uten å registrere seg. Det fører til en uoversiktlig situasjon. Mange bor hos slektninger eller kjente. Andre bor i midlertidige innkvarteringer etter å ha blitt hjulpet av frivillige til å komme til landet. Disse har ikke krav på hjelp fra det offentlige

Asylregistrering

Uten registrering ingen krav om støtte

Personer fra Ukraina kan oppholde seg i Norge som turister i inntil 3 måneder. Som turist har de ingen krav på økonomisk støtte fra kommune eller stat, bortsett fra akutt helsehjelp. De kan når som helst innen disse 3 månedene søke asyl i Norge.  Det er viktig med informasjon til flyktningene om at deres rettigheter er betinget av at de registrerer seg hos politiet. Per i dag er det kun Råde ankomstsenter som registrer asylsøkere.

Det jobbes nå med å få etablert registrering og innlosjering i flere av politidistriktene, slik at ikke alle må reise til Råde. Her er det behov for at Utlendingsdirektoratet (UDI) inngår avtaler med vertskommunene om nødvendig helsesjekk og vaksinasjoner.

KS ber om regelendring

Etter registrering får asylsøkere tilbud om å bo i mottak. Hvis de velger å flytte ut, mister de ifølge dagens regelverk den økonomiske støtten. Mange Ukrainere har slektninger i Norge og ønsker å bo hos disse.

KS hovedstyre har fattet vedtak om at KS vil be nasjonale myndigheter om å endre reglene slik at ukrainske asylsøkere kan bo hos slekt uten å miste retten til økonomisk bistand fra UDI. Dette kan gjøres ved å utvide ordningen med alternative mottaksplasser til å omfatte asylsøkere som bor hos slekt. Slik vil den enkelte sikres økonomisk støtte, samt nødvendig tjenestetilbud. Kommunene vil på sin side få tilskudd til å dekke utgiftene.

UDI arbeider nå for å få på plass en slik ordning. Dette vil også avlaste mottakssystemet.

Etablering av mottak

UDI vil i nær framtid opprette flere asylmottak. Dette vil medføre ekstra arbeid for kommuner som blir vertskommuner. Det er viktig med god dialog mellom driftsoperatører og vertskommuner.

For å kunne oppnå rask bosetting mener KS at asylmottakene bør gis ansvaret for kartlegging, da dette er et nødvendig grunnlag for rask og god bosetting.  Det vil være umulig for nye vertskommuner å etablere et slikt tilbud for mange personer innenfor knappe tidsrammer..

Bosetting

Per i dag er det ikke klart for å iverksette bosetting umiddelbart. Det vil først være mulig etter at regjeringen i statsråd har fattet endelig vedtak om kollektiv beskyttelse Deretter må det utarbeides detaljerte retningslinjer, blant annet om hvem som inngår i personkretsen.

Når alt det formelle er klart, vil den enkelte få et vedtak og kan bosettes etter avtale mellom integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)og kommunen.

Stor vilje til å ta imot

I en kartlegging KS nylig har gjennomført svarer 281 kommuner ja til å bosette flere flyktninger. Noen vil kunne ha bolig og starte opp bosetting innen kort tid, men mange trenger noen uker på å tilrettelegge og bygge opp tjenestene. UDI sendte denne uken forespørsel til alle kommuner hvor de ba om et konkret antall hver enkelt kommune kan bosette.

Press på kommunene om skole og barnehage

De som skal bosettes fra Ukraina er i hovedsak kvinner og barn. Det vil være behov for å skape en mest mulig normal situasjon for barna, og det blir derfor viktig at de kan starte i skole og barnehage så raskt som mulig etter bosetting. Det kan bli behov for å se oppstart for kvinnene i introduksjonsprogrammet i forhold til omsorgssituasjonen for barna.

En av hovedutfordringene for kommunene vil være å ha nok fagfolk, også i skoler og barnehager der belastningen har vært stor over tid. Det vil være behov for å mobilisere langt flere morsmålslærere som behersker Ukrainsk.  Det må særlig vurderes hvilke konsekvenser den midlertidige tillatelsen skal ha for opplæringstilbudet i videregående skole, både for unge og voksne.

Mange gode krefter i sving

KS har dialog med Frivillighet Norge om felles informasjon om hvordan man sammen kan gi gode råd til kommunesektoren og frivilligheten i forbindelse med flyktningsituasjonen som følge av krigen i Ukraina.