Hos oss er det bolig dag 1 og arbeid dag 2
Veiledere i Trondheim

Fokus på arbeid

For alle deltakere er arbeid det viktigste målet, dette gjelder også de som skal videre i et utdanningsløp. Derfor har veilederne et aktivt fokus på at deltakerne skal skaffe seg arbeid.

I Asker sier de at alle må ha jobb, også de som skal ta utdanning må ha en deltidsjobb ved siden av, ellers klarer de seg ikke økonomisk på stipend og lån. Å skaffe seg praksisplass på egenhånd inngår som en del av kvalifiseringen.

Praksisutplassering for alle

Et gjennomgående godt grep er tidlig praksisutplassering.

Praksisutplassering er uavhengig av hvorvidt deltakeren skal gå mot arbeid eller utdanning.  Alle skal i praksis, enten hos lokale arbeidsgivere eller i en tilrettelagt praksisplass. Praksis gir innblikk i levende arbeidsmiljøer, reelle situasjoner, det gir et nettverk, det gir motivasjon og mestringsfølelse. Og det gir god språktrening.

Likevel skal en praksisplass være knyttet til et framtidig mål om lønnet arbeid. Intensjonen er jobb på det aktuelle arbeidsstedet, eller innenfor samme sektor. Kommunene legger ikke opp til gjenbruk og massebruk av praksisplasser. I stedet er det lagt vekt på at praksisplassene skal være individuelt tilpasset og relevant i forhold til den enkelte deltakers egen individuelle plan.

Bestillingen til arbeidsgiver er alltid at praksisen skal være kombinasjon av å jobbe og snakke. Derfor oppleves ofte skillet mellom språkpraksis og arbeidspraksis som irrelevant, slik de beskriver det i Stange: Realiteten er at du alltid må gjøre begge deler i norsk arbeidsliv. Du må snakke og jobbe samtidig, eller jobbe litt og snakke etterpå, det kommer an på hvor du har praksis.

Gode grep for tidlige kontakt med arbeidslivet

  • Praksisplassen skal være knyttet til framtidige mål om lønnet arbeid
  • Praksisplassen skal være individuelt tilpasset
  • Ikke legg vekt på "språkpraksis" eller "arbeidspraksis", det finnes ingen jobber der man ikke snakker
  • Arbeidsmarkedsteam bør ha et stort lokalt nettverk som kan tas i bruk
  • Sørg for å matche deltakerens behov og arbeidsmarkedets behov, og kjøp eventuelt inn kvalifiserende kurs utenom Nav
  • Koble på lag og foreninger

 

Arbeidsmarkedskonsulent/arbeidsmarkedsteam

Tett kontakt med lokalsamfunnet er en forutsetning for å ha et utvalg praksisplasser å velge i. Det er noe ulikt hvordan kommunene organiserer slik arbeidsmarkedskontakt, men det som er felles er at de opererer med dette som et spesialisert ansvarsområde. De opererer blant annet med egne arbeidsmarkedskonsulenter, markedsteam og praksiskoordinatorer.

Det er viktig med stor kontaktflate, det å ha et lokalt nettverk du kan ta i bruk. Dette blir vektlagt i rekruttering av nyansatte hvor en prøver å få søkere med kontaktnett og erfaring fra næringslivet. En av suksessfaktorene i Volda er en praksiskoordinator med bakgrunn fra både næringsliv og kulturliv i kommunen. Han bruker hele sitt kontaktnett aktivt, med begrunnelse i at alle innbyggerne i kommunen har samme interesse av at nyinnflyttede blir inkludert.

Arbeidsmarkedsveilederne har oppgaven med å forberede deltakerne på hva som venter i praksisen, og samtidig forberede arbeidsgivere på hva det innebærer å ha en deltaker i praksis. Det handler om å forberede, målsette og følge opp praksisutplasseringer. Å være godt forberedt har vist seg veldig viktig for begge parter. Mange misforståelser og unødvendige situasjoner er avverget på den måten.

I Volda har de utarbeidet en guide til språkstøtte på arbeidsplassen, som gir en god innføring i hvordan arbeidsgivere kan legge til rette for en best mulig oppæring for praksisdeltakerne. Videre er det viktig med egne kontaktpersoner både hos kommunen og hos arbeidsgiver. Det må være enkelt å kontakte hverandre og kunne si ifra.

Tilby kompetansekurs som arbeidsmarkedet etterspør

Å ta i bruk det lokale arbeidsmarkedet handler også om å tilby kurs tilpasset arbeidsgiveres behov. Kommunene er opptatt av å få til en god match mellom deltakerens behov og arbeidsmarkedets behov. For å lykkes med det arbeidet er det viktig med en brei tiltaksvifte med en rekke kurs og andre aktiviteter. Det handler om å få til individuelle løsninger, tilpasset den enkelte deltaker.

Kommunene prioriterer kjøp av kvalifiserende kurs til deltakere som trenger det for å komme seg i jobb, slik som for eksempel avløserkurs, stroppekurs, matkurs, renholdskurs, tilhengerkurs. Dette gjør de fordi deltakerne er klare og motiverte. Da kan de ikke vente til Nav kommer på banen med å få kurset dekket.

Ta godt imot din nye nabo!

Lederen i Trondheim snakker konsekvent om "de nye naboene" når han er ute og informerer om sitt arbeid.

Jeg jobber på INN, men jeg jobber ikke med flyktninger. De er ferdig flykta Leder i Trondeim

- Når jeg er ute og snakker med folk, sier jeg at de er din nye nabo. Vi ønsker å ta vare på naboskapet, derfor skal vi ta imot og integrere våre nye naboer, sier lederen.

Å snakke om introduksjonsdeltakerne som innbyggere og deltakere i lokalsamfunnet, er et sentralt grep som benyttes i alle kommunene. Det er en klar bevissthet om at integrering og inkludering ikke er avgrenset til flyktningtjenesten eller læringssenteret, men at det inngår i alle kommunens tjenester. Samtidig er det en tydelig strategi i integreringsarbeidet, at dette arbeidet skjer blant kommunens innbyggere. Derfor arbeides det mye med å koble deltakere til lag og foreninger i kommunen, noe som også resulterer i nettverk som kan gi arbeid.

Veilederne tar i bruk hele sitt private nettverk, med utgangpunkt i samme forståelsen av inkludering. Vi må lete etter hvordan vi binder omgivelsene til integreringsprosessen, sier de i Trondheim. 

Det handler ikke minst om hvordan en bruker lokale lag og foreninger. I Volda har de tett samarbeid med studentene om ulike aktiviteter, og med andre ungdomsorganisasjoner. I Trondheim jobber de nå med å få på plass en ordning med vennefamilier for alle når de begynner på skolen.

- Hvis du får en vennefamilie når du begynner på skolen, så har du allerede et lite nettverk å bygge ut ifra, sier de der.

I Asker oppmuntres deltakerne til selv å bli frivillige, i for eksempel kirkens bymisjon eller frivilligsentral. Et fellestrekk hos veilederne er at de er opptatt av å bygge opp under deltakernes ressurser, gjennom å ta i bruk deltakernes nettverk.

Jeg fikk tips om frivillig arbeid. Da ble jeg kjent med folk. Jeg prater og hører norsk Deltaker i Asker

Sitater fra arbeidsgivere

  • Bruk fadder/mentor/veileder på arbeidsplassen. Det skaper trygghetsfølelse hos deltaker. Og vi ser at de lærer fortere norsk, vi ser hvordan de henvender seg til kunder.
  • Deltaker må få god oppfølging så de føler seg velkommen og kan gå videre.
  • Vi vil bidra til integreringen. Vi er klare! Målet mitt er å få de i jobb. Jeg vil gi dem en god start. 
  • Det er positivt for meg personlig og for resten av arbeidskollegiet, selv om det er krevende og tar tid.
  •  Jeg syns det er bra at det ikke er noe penger i bildet, så det ikke blir spekulert i det. Jeg har fått forespørsel om å ta imot folk mot kompensasjon – men takket nei.