Som følge av situasjonen i 2015 har kommunene de siste årene ivaretatt et rekordhøyt antall deltakere i introduksjonsprogrammet, med totalt 27 141 deltakere i 2018. 8310 personer ble skrevet ut av programmet i fjor – og av disse gikk 2446 direkte over i videregående utdanning, mens 2108 gikk over til arbeid. Samlet utgjør dette en måloppnåelse på 55%, som er den høyeste noen sinne. I tillegg er det stadig flere som fortsetter med grunnskoleopplæring i kommunene, selv om dette ikke er definert som måloppnåelse.

Mens andelen som kommer i arbeid ligger stabil, er det særlig andelen som går over til videregående opplæring som har økt, med hele 6,3 %.

- Det er ekstra gledelig at den positive trenden ser ut til å gjelde for både menn og kvinner, og på tvers av ulike grupper blant deltakerne, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS.
– Dette viser at norske kommuner har håndtert en krevende situasjon på en god måte, og samtidig vist evne til å videreutvikle det viktige kvalifiseringsarbeidet – uten mer statlig styring. Dette bør være til ettertanke når regjeringen snart skal lansere en ny introduksjonslov som trolig vil innebære mer standardisering av kommunenes innsats.

Samtidig har KS lenge vært kritisk til at dagens målesystem er for lite finmasket, og at kun kortsiktig overgang til arbeid og utdanning er definert som måloppnåelse.
– Det avgjørende er om flyktningene lykkes med å bli en del av det norske samfunnet over tid. For å klare det i fremtiden trenger kommunene både tilstrekkelig handlefrihet, gode økonomiske rammer og bedre indikatorer som kan gi kunnskap om hva som virker. At flere av flyktningene begynner på videregående skole er likevel et tydelig tegn på at vi er på rett vei, konkluderer Helge Eide.