Nordic Innovation Hub er nordisk samarbeid i praksis

Nordic Innovation Hub har vært en viktig arena for KS’ innovasjonsarbeid. Siden oppstarten i 2015 har aktører fra hele Norden samarbeidet tett om utvikling av offentlig sektor. Ambisjonen har hele tiden vært tydelig: Samarbeidet skal gi konkret verdi i hvert enkelt land, ikke bli et tillegg ved siden av det nasjonale innovasjonsarbeidet.

Resultatene av samarbeidet er både synlige og praktiske. Et sentralt eksempel er Innovasjonsbarometeret, som i dag gjennomføres i alle de nordiske landene, og som også finnes i en felles nordisk versjon. Barometeret gir offentlig sektor et viktig kunnskapsgrunnlag for å forstå status, utvikling og behov i innovasjonsarbeidet – og gjør det mulig å lære av hverandre på tvers av landene.

Et annet eksempel finner vi innen innovative offentlige anskaffelser. Her har Norges Leverandørutviklingsprogram vært til inspirasjon for Danmark, der modellen senere ble tilpasset og videreutviklet. Dette viser hvordan nordiske løsninger kan «eksporteres» mellom land – ikke som ferdige oppskrifter, men som ideer og metoder som kan tilpasses nasjonale kontekster.

En uformell struktur med tydelig formål

Nordic Innovation Hub er bevisst organisert med en uformell struktur. Det har aldri vært et mål å bygge en tung, representativ organisasjon, men heller en fleksibel samarbeidsarena der de riktige aktørene deltar til rett tid. Hvert land bidrar med de ressursene og kompetansene de selv vurderer som relevante.

Fra Norge deltar KS, Digitaliseringsdirektoratet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Sverige er representert ved Sveriges Kommuner og Regioner (SKR) og innovasjonsmyndigheten Vinnova. Fra Finland deltar både Finansdepartementet og Kommuneforbundet, og tilsvarende aktører deltar fra Island. Danmark hadde en særlig aktiv rolle i oppstartsfasen gjennom Center for Offentlig Innovation (COI), som senere ble til Center for Offentlig-Privat Innovation (Co-PI). Også Kommunernes Landsforening, KS`søsterorganisasjon i Danmark, deltar i huben.

Et bærende prinsipp i huben har vært at samarbeidet ikke skal være en «tilleggsoppgave», men en støtte til aktørenes nasjonale oppdrag. Nordic Innovation Hub skal gjøre det lettere å lykkes hjemme – ikke trekke ressurser bort fra det som skjer nasjonalt.

Læring på tvers – i ulikt tempo

Samarbeidet i Nordic Innovation Hub kjennetegnes av fleksibilitet. Samarbeid skjer på ulike nivåer, i ulike konstellasjoner og med ulikt tempo. Ikke alle land trenger å være med på alt. Noen initiativer utvikles bilateralt eller i mindre grupper, mens andre involverer alle de nordiske landene.

Siden 2015 har deltakerne møttes jevnlig i digitale møter, ofte fem–seks ganger i året. I tillegg arrangeres det ett fysisk møte årlig, som rullerer mellom de nordiske landene. De fysiske møtene er viktige for å kunne gå i dybden på felles utfordringer som gjelder for offentlig sektor i hele Norden – som demografi, bærekraft, utenforskap, digitalisering og behovet for mer systemrettet innovasjon.

En strategisk ressurs for offentlig sektor

Nordisk samarbeid har en særskilt verdi for offentlig sektor. Landene har mange fellestrekk i forvaltningsmodell, velferdsstat og verdigrunnlag, samtidig som de har ulike løsninger, virkemidler og erfaringer. Dette gir et unikt utgangspunkt for læring.

Nordic Innovation Hub bidrar til å gjøre denne læringen konkret og anvendbar. Samarbeidet gir oss i KS tilgang til et fellesskap der man kan teste ideer, dele erfaringer og lære av både det som lykkes – og det som er krevende. I en tid der offentlige tjenester står overfor stadig mer komplekse utfordringer, er dette en viktig styrke.

Nordic Innovation Hub viser at samarbeid på tvers av landegrenser ikke trenger å være tungt eller byråkratisk for å gi effekt. Med uformelle strukturer, sterk nasjonal forankring og vilje til å lære av hverandre, bidrar huben til reell fornyelse av offentlig sektor i hele Norden.