Spesialistutdanning i allmennmedisin

Helse- og omsorgstjenesten i kommunene er i en rivende utvikling. I dag er det mulig å løse mange oppgaver i kommunene som tidligere måtte løses i spesialisthelsetjenesten, noe som også krever ny kompetanse.

For å møte disse kompetanseutfordringene er det krav om at leger i klinisk tjeneste i kommunene skal være spesialister i allmennmedisin, eller være under spesialisering. Hele spesialistutdanningen er lagt om. Tjenestetid erstattes med kompetansemål og kommunene er gitt ansvar for planlegging og å legge til rette for at lege i spesialisering (LIS) skal oppnå læringsmålene.

Kommunene skal etter de nye reglene blant annet registreres som utdanningsvirksomheter og utarbeide plan for hvor og hvordan læringsmålene kan oppnås, enten i egen kommune eller annen virksomhet innen primær- eller spesialisthelsetjenesten.  Det skal i tillegg utarbeides individuell plan for LIS.

Kommunene skal sørge for vurdering og godkjenning av læringsmålene. For dokumentasjon og oppfølging av LIS er det utarbeidet en digital kompetanseportal.

• Minst to år av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal foregå i åpen, uselektert praksis.
• Det tidligere «sykehusåret» er i ny forskrift erstattet med læringsmål knyttet til samhandling og selektert pasientpopulasjon. Anbefalt læringsaktivitet er minimum 6 måneder (eller 3 pluss 3) i godkjent utdanningsvirksomhet innen kliniske spesialiteter. Det kan også være i kommunale helseinstitusjoner som har overlege i full stilling, kan tilby individuell veiledning og supervisjon på nivå med godkjente utdanningsvirksomheter, og har organisert internundervisning. LIS må delta i vaktordning der dette finnes.
• Et grunnleggende prinsipp i ny spesialistutdanning er læring i praksis under supervisjon og med jevnlig oppfølging ved individuell veiledning. I tillegg stilles det krav om gruppeveiledning.