KS' storbynettverk ber regjeringen sikre allmennlegetjenesten

KS' storbynettverk møttes i april. Et av temaene på møtet var fastlegeordningen. Som et resultat av diskusjonene i nettverket ble det vedtatt en uttalelse om ordningen. 

Fastlegeordningen ble innført for mer enn 15 år siden. I uttalelsen peker på nettverket på at kommunene etter samhandlingsreformen har overtatt betydelige helsetjenester fra helseforetakene. Staten har gitt kommunene flere oppgaver uten at det følger nok penger med.

- Helse- og omsorgstjenesten i kommunene er i en rivende utvikling. I dag er det mulig å løse mange oppgaver i kommunene som tidligere måtte løses i spesialisthelsetjenesten, skriver Storbynettverket.

- Kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud, tjenester innenfor rus og psykiatri og andre komplekse sykdomstilstander er eksempler på dette. I takt med samfunnsutviklingen øker befolkningens forventninger til helsetjenestene. Vilkårene for ordningen er i hovedsak uendret siden starten, men oppgavene legene er pålagt er blitt flere, og ansvaret øker. Det er derfor behov for å se på fastlegeordningen med nye øyne, heter det i uttalelsen.

I uttalelsen ber storbyene regjeringen:

• evaluere fastlegeordningen innen 2018 og fremme andre nødvendige tiltak for å styrke ordningen i statsbudsjettet 2019. 
• følge opp samhandlingsreformen og legge fram en konkret opptrappingsplan for legedekning i primærhelsetjenesten generelt og fastlegeordningen spesielt.
• om straks å starte arbeidet med å gjennomgå finansieringsordningene og redusere gjennomsnittlig listelengde i fastlegeordningen.
• sørge for en gradvis opptrapping av utdanningsstillinger i allmennmedisin, og utrede kombinasjoner av stillinger som f. eks forskerstilling og fastlegestilling, sykehjemslege og fastlegestilling.
• gjøre prosjektordningen med allmennlege i spesialisering (ALIS) til en nasjonal ordning, der allmennleger i spesialisering tilbys fastlønn. Innretning og finansiering må basere seg på en evaluering av eksisterende prøveordning og i dialog med kommunene.
• sikre medisinstudenter mer praksis i kommunehelsetjenesten, og snarest innføre finansiering av slik praksis i regi av universitetene.
• innføre tiltak for å gjøre fastlegearbeidet mindre byråkratisk og redusere dokumentasjonsarbeidet og arbeidsbyrden til fastlegene. Fastlegene bør få mulighet til å medvirke i samhandlingsutvalg mellom kommuner og helseforetak ved vurdering av oppgaveoverføring og utvikling av pasientforløp.
• fremme egen sak om forbedringer i legevaktsordningen som bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.
• legge til rette for mer bruk av annet helsepersonell tilknyttet fastlegekontorene
• vurdere tiltak for å sikre god tilgjengelighet ved alle legekontor bl.a ved regulering av listelengde, telefontilgjengelighet, og mulighet for kveldsåpne kontorer.
• Bidra til at fastlegekontor utvikles i takt med fremtidens behov for ny teknologi og digitale løsninger.

KS'styreleder: Dette er en nasjonal utfordring

- KS har ved flere anledninger tatt til orde for at det er krevende for kommunene å ivareta et godt legetilbud til innbyggerne. KS ga allerede i fjor innspill til regjeringen om at det var behov for en helhetlig gjennomgang av fastlegeordningen. Problemene viste seg først i de mindre, ikke så sentrale kommunene, men dette brevet fra den politiske ledelsen i landets sju største byer viser at dette i aller høyeste grad er en nasjonal utfordring.

- Vi er glade for at regjeringen har valgt å reetablere trepartssamarbeidet mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Legeforeningen og KS/Oslo kommune for å følge arbeidet med gjennomgang av fastlegeordningen, og vi fra KS vil være opptatt av at alle sider ved ordningen belyses i denne gjennomgangen, sier styreleder i KS, Gunn-Marit Helgesen. 

Les hele uttalelsen.

Trepartssamarbeidet om fastlegeordningen reetableres