Publisert: 04.12.2018

Befolkningens helse er et resultat av mange forhold og oversikten er viktig for å kunne planlegge og gjennomføre effektive tiltak. God oversikt bidrar til et mer treffsikkert folkehelsearbeid. 

Loven og oversiktsdokumentet
Folkehelseloven krever at den enkelte kommune skal ha nødvendig oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gjennom oversiktsarbeidet skal kommunene identifisere sine folkehelseutfordringer. Oversiktsdokumentet skal gi en helhetlig oversikt som danner grunnlaget for arbeidet med utformingen av den kommunale planstrategien og for beslutninger i det løpende folkehelsearbeidet. Hovedhensikten med oversiktsdokumentet som skal utarbeides hvert fjerde år, er å forankre folkehelsearbeidet politisk, på tvers av sektorer og som en langsiktig satsing. 





Påvirkningsfaktorer for helse, Dahlgren & Whiteheads modell fra 1991.

Kilder til, og arbeid med å få frem oversikten
Oversikten bør basere seg på flere ulike kilder. Nasjonale helsemyndigheter bidrar med opplysninger, men kommunene og fylkeskommunene sitter også selv på viktig informasjon. Folkehelseprofilene gir et visst bilde på tilstanden i hver kommune, men profilene er bare ett av flere sett med data en kommune trenger for å ha tilstrekkelig oversikt. Å hente relevante data fra andre statistikkilder, og ikke minst kunnskap fra egne tjenester er viktig for å kunne utvikle en god oversikt. Ulike former for dialogmøter kan også være kilde til informasjon.

Ulike typer kilder

1) Nasjonale, regionale og lokale data og befolkningsundersøkelser
2) Informasjon og erfaringer fra kommunale tjenester
3) Erfaringer fra nærmiljø og lokalsamfunn
Punkt 2 og 3 samler viktig erfaringskompetanse.

I tillegg til å framskaffe oversikt er det viktig å kunne analysere dataene og se dem i sammenheng gjennom et helhetlig oversiktsdokument. Gjennom oversiktsarbeidet vil kommunen danne seg et bilde av elementer som befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, sosial ulikhet, fysisk, biologisk, kjemisk og sosiale miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand.

Et løpende arbeidet
Oversiktsarbeidet bør ikke avgrenses til å være noe som skjer bare hvert fjerde år. Skal folkehelsearbeidet være treffsikkert bør det være et løpende arbeid. Det er en nær sammenheng mellom løpende oversiktsarbeid og oversiktsdokumentet som skal utarbeides hvert fjerde år.

Oversiktsarbeidet – en tredelt prosess

1. Framskaffe info
2. Vurdere konsekvenser og årsaksforhold
3. Utarbeide grunnlag for beslutninger om tiltak
    a. På kort sikt
    b. Knyttet til langsiktig planlegging

Råd og tips

1. Organiseringen av arbeidet bør reflekterer behovet for tverrsektorielle bidrag i alle faser av oversiktsarbeidet. Vurder også om det er naturlig å trekke inn deltakere utenom kommunal forvaltning, for eksempel frivillige organisasjoner. Bruk gjerne det lokale aktørkartet. 

2. Avklar tidlig forventninger, retning og ambisjoner for oversiktsarbeidet. Bruk gjerne dialogverktøyet. 

3. Bruk andres erfaringer og generell folkehelsekunnskap som utgangspunkt for å vurdere mengden og typen innhold som er nødvendig i en oversikt. 

4. Det løpende oversiktsarbeidet bør utøves som del av kommunens og fylkeskommunens ordinære virksomhet og relateres til styringssystemet.

5. Å definere hvilke data som kan si noe om helse og trivsel hos befolkningen er ikke en oppgave bare for administrasjonen. Man bør også spørre tjenestene og sivilsamfunnet hva de mener sier noe om tilstanden. Det handler om å samle ”taus” men relevant kunnskap fra mange aktører.

6. Bygg kompetanse. Invester i å utvikle evnen til å tolke informasjon. Det er avgjørende for den videre prosessen. Å utvikle kompetanse på å lage gode kvalitative beskrivelser er også et godt grep.

Gode eksempler

Fredrikstad kommune

Fredrikstad har en egen kommunedelplan på folkehelse. Planen inneholder en kunnskapsdel, helseoversikten, samt overordnede mål, strategier og delstrategier. Ansvaret for folkehelsearbeidet er klart definert hos rådmannen, og ansvaret for tiltak til seksjonene. For å sikre at ansvaret integreres i alle seksjoner, og også på tvers, samt for å sikre gjennomføring, er det beskrevet en del punkter i kommunedelplanens kapittel 6; Helse i alt vi gjør. Her beskrives organiseringen av det koordinerende folkehelsearbeidet, blant annet gjennom etablering/drift av en tverrsektoriell gruppe og gruppens roller blant annet i ledermøter i seksjonene i forbindelse med plan- og budsjettarbeidene.

Kommunedelplan for folkehelse 

Kristiansand kommune

Kristiansand er et godt eksempel på hvordan folkehelsearbeidet er en integrert del av det kommunale styringssystemet. I handlingsprogramarbeidet har man identifisert gjennomgående tverrsektorielle periodemål der sektorene svarer på hvordan kommuneplanens mål om at: Innbyggerne har god helse og opplever livskvalitet, følges opp. Dette gjør at det er en klar sammenheng omkring oppfølgingen av kommuneplanens mål i årlig handlingsplanarbeid. Kommunens utfordringsbilde utarbeides årlig som grunnlag for planleggingen. Kristiansand har også utviklet en egen statistikkportal som viser utvikling over tid på viktige indikatorer.

Kommuneplan

Svelvik kommune

I Svelvik har innbyggere og kommuneadministrasjonen sammen utviklet medvirkningsmetoden Gjestebud, for å nå innbyggere det kan være vanskelige å få innspill fra. Metoden gir grundige og reflekterte innspill. Gjestebud kan brukes til å innhente kunnskap, forslag til tiltak eller prioriteringer. Gjestebud gjennomføres av innbyggere, uten kommunal deltakelse, og går ut på at innbyggere inviterer gjester til å diskutere et ”oppdrag” gitt av kommunen. Gjestebud er brukt for å innhente kunnskap om ønskede boformer hos seniorer, hvilke kvaliteter unge vektlegger når de skal velge bosted, hvordan forstå kommunens rolle i fht ensomhet og tilbakemeldinger på mål og strategier i kommunale planer.

Aktører

Nasjonale aktører
Barne-, ungdoms-, og familiedirektorat 
Folkehelseinstituttet
Helsedirektoratet

Regionale aktører
Fylkeskommunen
KS

Kunnskapsaktører
Folkehelseforeningen
Forebygging.no
Helsebiblioteket
Skadeforebyggende forum
SSB 
Ungdata