Viktige digitale initiativ – men mer av innsatsen må treffe lokalt

Det sier Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS. 

Skal vi som nasjon lykkes med digitalisering - å omstille samfunn og tjenester ved hjelp av KI og ny teknologi innen trygge rammer , må statlige satsinger følges opp med kommunalt albuerom og midler som stimulerer til samarbeid og felles innsats.

I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen å bruke 2,2 milliarder kroner på digitaliseringstiltak. Flere av tiltakene er viktige for kommunene og fylkeskommunene, men midlene går i stort til statlige investeringer eller styrking av kapasitet på statlig side, mens kommunesektoren opplever strammere økonomiske rammer. Det er først og fremst i kommunene innbyggerne møter det offentlige i hverdagen. Og det er her digitaliseringen skal bidra til omstilling gjennom nye måter å levere tjenester på -  eller redusert ressursbruk.

Styrke tjenestenivået

 – Vi er glade for regjeringens ambisjoner, men vi trenger styrket kapasitet for å komme i mål med digitalisering og omstilling der tjenestene faktisk leveres. Det hjelper ikke at statlig side styrkes hvis ikke kommunenes behov for omstilling og felles innsats ivaretas , sier Kristin Weidemann Wieland.

Hun understreker at det tjenesteutøvende forvaltningsnivået, kommunene, må være med på å legge premissene for utviklingen av statlige satsinger som får konsekvens for kommunenes oppgaver og arbeid.

Visjoner nasjonalt må følges opp lokalt

Regjeringen foreslår eksempelvis å bevilge 332 millioner kroner til modernisering av Navs utbetalingsløsninger på statlig side. Regjeringen viser samtidig til KS’ og Nav’ felles strategi for digitalisering av de kommunale Navkontorene.

- Derfor er det skuffende at ikke noe av pengene foreslås til dette. Vi vet behovene er store og at de digitale løsningene på NAV-kontorene ikke godt nok støtter arbeidshverdagen til de ansatte i møte med innbyggerne. Mange kommuner har lite handlingsrom til å gjennomføre nødvendig omstilling. Skal vi lykkes må kommunene få ressurser til å gjøre jobben og regjeringen støtte felles og lokalt arbeid for å lykkes , sier Weidemann Wieland.

Allmenlegetjenesten

KS savner også en tydeligere satsing på gjennomføringen av oppdraget kommunesektoren har fått knyttet til digitalisering av allmennlegetjenesten. Ambisjonene er høye, men budsjettet inneholder ikke tilsvarende styrking av midlene til oppfølging og gjennomføring.

Vi vet også at mange kommuner strever med å få ut god effekt av nasjonale ehelseløsninger, KI og velferdsteknologi.  KS har derfor foreslått etablering av lavterskel “beste praksis”-senter der kommuner som har lykkes kan veilede andre slik at vi raskere kan nå ambisjonene som ligger bak mange av satsingene. Kommunene etterspør sterkere støtte til innføring og spredning av løsninger som virker. For KS er det derfor avgjørende at kommunal sektor får reell innflytelse på hvordan de foreslåtte omstillingsmidlene innen helse prioriteres og brukes slik at det hele tar utgangspunkt i kommunenes egne behov. Skal målene nås, må stat og kommune samarbeide gjennom forpliktende samstyring, der kommunesektoren er med på å definere både prioriteringer, virkemidler og forventede gevinster. Omstillingen skjer i kommunene, og da må også kommunene ha en tydelig plass ved bordet.

Informasjonssikkerhet og digital beredskap

- Kommunene utgjør sivilsamfunnets førstelinje i krise og krig, og cyberkrigen er allerede her. Da er det avgjørende at regjeringen bidrar til at kommunene faktisk kan lykkes i møte med et helt nytt trusselbilde. Vi er derfor fornøyde med at regjeringen satser på tiltak for styrking av digital sikkerhet i kommunene – men savner en tydeligere profil på å styrke deres egne kapasiteter i møte med utfordringene, sier Wieland.

KS er positive til regjeringens dobling av innsatsen gjennom Helse- og kommuneCERT på 12,5 milloner – som kommunene har gode erfaringer med, og er også glade for at 3,5 mill. kroner er satt av til felles tiltak gjennom KS.

- Jeg spør likevel om det er riktig å prioritere oppbygging av ytterligere statlig veiledningskapasitet uten at kommunal sektors egne forutsetninger og kapasiteter i møte med truslene styrkes. I lys av kommunenes ansvar for kritiske samfunnstjenester og et skjerpet sikkerhetspolitisk bilde bør derfor midlene til økt statlig veiledningskapasitet hos statsforvalterne omprioriteres til å styrke den direkte sektorinnsatsen og gjøre den mer langsiktig, med særlig vekt på kritiske tjenesteavhengigheter, leverandør- og forsyningskjedesikkerhet, felles sikkerhetskrav, kontinuitet , øvelser og stimulering til etablering av mer robuste IKT-samarbeid, mener Kristin Weidemann Wieland.

Kunstig intelligens

I statsbudsjettet er det foreslått i overkant av 120 millioner til ulike KI-tiltak. KS er positive til en nasjonal satsing på trygg og ansvarlig bruk av KI, blant annet gjennom KI Norge og en ny fellesløsning for generativ KI i offentlig sektor – men skulle ønsket at satsingen særlig på felles infrastruktur var mer kraftfull gitt hvor stort behovet er.

Arbeidet mellom Digdir og KS med en felles retning og et tydeligere avtaleverk for en fellesløsning for generativ KI er et riktig og viktig første steg. Statens innkjøpsmakt for KI-modeller er også foreslått styrket. KS Digital, kommuner og fylkeskommuner kan nå delta frivillig i disse avtalene.

- Dette er starten på en mer strategisk innkjøpspolitikk, som kommuner og fylkeskommuner nå får ta del i. Vi ønsker disse tiltakene velkommen og ser fram til videre samarbeid med DFØ om dette slik at vi kan lykkes godt med å ivareta kommunal sektors behov, sier Weidemann Wieland.  

KS er spente på arbeidet med etablering av en digital førstelinje innen helse. Wieland understreker at om vi skal lykkes forutsetter dette at kommunene får en tydelig rolle i utvikling, prioritering og styring av løsningene. Dette initiativet bør gjerne sees i sammenheng også med lokale initiativ med lignende formål – slik at vi kan bygge synergier og akselerere arbeidet. Digitale tjenester må bidra til økt egenmestring og gjøre det mulig for innbyggerne å håndtere flere behov selv, slik at behovet for kommunale tjenester reduseres eller utsettes. Skal satsingen lykkes, må løsningene derfor utvikles i samstyring med kommunesektoren og understøttes av finansiering som dekker både teknologi, endringsledelse og gevinstrealisering.  

- Vi synes samtidig det er positivt at arbeidet skal  sees i sammenheng med arbeidet med utvikling av nasjonal KI-infrastruktur – slik at vi får ivaretatt helhet på tvers av sektorer der initiativ kan bygge på hverandre, sier hun.

KS ønsker medfinansieringsordning i ny drakt

Det er behov for å videreutvikle eksisterende virkemidler og finansieringsordninger slik at de i større grad understøtter omstilling, digitalisering og innovasjon også i kommunesektoren. En mer helhetlig og langsiktig virkemiddelbruk kan bidra til mindre fragmentering, bedre koordinering og sterkere gjennomføringskraft i kommunesektoren. 
Medfinansieringsordningen reduseres i år til 100 millioner. Midlene burde vært beholdt, men fått endret innretning.

- Eksisterende ordning er for prosjektorientert, og det kan derfor være krevende å få gode søknader. Samtidig er det uheldig at kommunal sektor ikke kan søke om midler fra ordningen – dette kan kun skje der staten er initiativtaker. Dette er eksempel på ett av virkemidlene som bør få ny innretning, med sterkere fokus på å få til omstilling der tjenestene leveres, sier Weidemann Wieland.

Digital inkludering og kompetanse

Ambisjonen i digitaliseringsstrategien om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030 er løftet fram, men det er vanskelige å finne spor av midler til kompetansetiltak og digital inkludering hos kommunene.

- Det er eksempelvis ikke avsatt midler til oppfølging av den kommende handlingsplanen for digital kompetanse. Det er et spørsmål om man får til det nødvendige løftet kommuner og fylkeskommuner trenger og som det er behov for at gjøres i fellesskap, sier Kristin Weidemann Wieland.

Les flere saker fra KS om statsbudsjettet 2027