Tilsyn nyttig, veiledning nyttigere

Staten kan føre tilsyn med at kommuner og fylkeskommuner etterlever pålagte plikter. Statlig tilsyn er et inngripende virkemiddel i det kommunale selvstyret og kommuneloven regulerer hvordan statlig tilsyn med kommunepliktene skal skje.
Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har på oppdrag for KMD utført en ny kartlegging av statlig tilsyn med kommunesektoren.  

Stabilt omfang av tilsyn, men tidkrevende 

Kartleggingen viser at omfanget av statlig tilsyn ikke er særlig endret, men mange opplever tilsyn som tidkrevende for kommunen. Særlig gjelder dette arbeidet med å innhente dokumentasjonen i forkant av et tilsynsbesøk. Det er også uklarhet om hva som er kravene til dokumentasjon. 

- Tilsynsmyndighetene bør mer kritisk vurdere hvilke opplysninger som er nødvendige og relevante å innhente i forbindelse med tilsynet. Samtidig kan det være grunn til å minne om den nye muligheten til å klage på dokumentasjonskravene, sier KS' styreleder, Bjørn Arild Gram.

Tilsyn nyttig, men veiledning er nyttigere  

Statlig tilsyn oppleves som nyttig. 90 prosent svarer at statlig tilsyn er nyttig for å sikre at kommunene følger pålagte lover og regler. Men setter vi tilsyn opp mot andre virkemidler, ser vi at veiledning oppleves som enda mer nyttig. Opplevelsen av nytte henger blant annet sammen med at det i økende grad iverksettes læringsaktiviteter, dels i forkant og dels i etterkant av tilsynsbesøk. Dette vurderes som nærmest utelukkende positivt både fra kommunene og tilsynsmyndighetene.  

- Siden veiledning oppleves som nyttigere enn tilsyn bør det i lovarbeid i større grad vurderes alternativer til tilsyn, og da også for å sikre regeletterlevelse, sier Gram. 

DFØ påpeker at forholdet mellom tilsyn og veiledning har vært en gjenganger i debatten om statlig tilsyn med kommunene. Man har vært opptatt av å finne en form på veiledningen som gjør at læring skjer og at tilsyn får effekt, men samtidig ikke utfordrer det kommunale selvstyret. DFØs undersøkelse viser at kommunene opplever at tilsynsmyndighetene er tydelige på når de har en tilsynsrolle og når de har en veiledningsrolle.  

- Det er svært viktig at tilsynet er avgrenset til lovlighetstilsyn, som det framgår av kommuneloven, slik at ikke tilsynsmyndighetenes oppfatning blir styrende for hva som forstås som god praksis. Tilsynet er underlagt de samme avgrensingene som domstolene, og kan ikke overprøve «det frie skjønnet». Dette forutsetter at tilsynsmyndighetene er tydelige på når det føres tilsyn og når det gis veiledning, sier Bjørn Arild Gram.

Mer handlingsrom for fylkesmennene 

I rapporten påpekes det at opplevelsen av nytte av tilsyn kan også ses i sammenheng med at fylkesmannen nå har et større handlingsrom til å blant annet velge tema for tilsyn. Men rapporten viser også at det fortsatt er en stor andel av fylkesmennene som mener oppdragskravene og bestemmelser i lov og regelverk hindrer dem i å føre tilsyn med de temaene de finner mest formålstjenlige.  

Det er viktig å fortsette å gi mer handlingsrom til fylkesmennene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør undersøke hvilke krav i lov- og regelverk fylkesmannen mener er hindring, sier Gram. 

Samordning med forvaltningsrevisjonene bør bedres 

DFØs undersøkelse viser at Fylkesmannen har fått nye verktøy for å samordne tilsyn, og manglende samordning oppleves ikke som noe stort problem verken for kommunene eller tilsynsmyndighetene. Unntaket er samordning med kommunens egenkontroll, spesielt forvaltningsrevisjonene. I kommunelovens paragraf 30-7 slås det fast at statlige tilsynsmyndigheter i sin planlegging skal ta hensyn til relevante forvaltningsrevisjonsrapporter. DFØs inntrykk er at dette gjøres i varierende grad, og at det med fordel kan legges opp til en større systematikk i å innhente denne type informasjon. 

- Samordningen med forvaltningsrevisjonene bør bli bedre. Tilsynsmyndighetene bør bruke muligheten til å sjekke planer for forvaltningsrevisjoner som vedtas nå, sier Bjørn Arild Gram, styreleder i KS.