Dagbladet skriver i en kommentar 3. september om regionreform og kulturlivet. Her står det at«kulturlivet ofres fordi de nye regionene må ha noe å gjøre». Er virkelig kulturlivet i by og land tjent med at noen driver så ekstrem svartmaling som samtidig er så tynt begrunnet i fakta?

Vi bør heller fokusere på hvordan et sterkere regionalt ansvar vil styrke kulturlivet. En regionalisering vil medføre større interesse og engasjement for kultur fra politisk nivå.  Nærhet til aktørene er en forutsetning for god koordinering og dialog over hele landet.   

Fylkeskommunene står i en nøkkelposisjon til å fremme kunst og kultur med utgangspunkt i regionenes egne forutsetninger.  Med kompetanse til stede, finansieringsordninger som tillater større ambisjoner og langsiktighet, bidrar til å styrke demokratisering og sørger for deltakelse og innflytelse for alle. Dette fremmer kulturell og kunstnerisk utvikling.

Nasjonal kulturpolitikk er summen av lokal, regional og statlig kulturpolitikk. Dette står ikke i et motsetningsforhold til å utvikle felles nasjonale ambisjoner og overordnede strategier på kulturfeltet. Snarere tvert imot. En helhetlig nasjonal kulturpolitikk vil kreve strukturert dialog og samhandling mellom kommuner, fylkeskommuner og stat. Nasjonale ambisjoner og strategier må utvikles nedenfra og opp. Kulturdepartementet vil fortsatt ha et overordnet ansvar for den nasjonale kulturpolitikken.

Forutsigbarhet gir kvalitet. Vil det oppleves tryggere å få sine økonomiske bevilgninger via ettårige statsbudsjett enn å være en del av de fireårige fylkeskommunale økonomiplanene? Frykten for å tape prioriteringskampene mot sykehjems- og sykehusplasser i fylkeskommunale budsjetter har vært gjentatt argument mot regionalisering. Verken sykehjem eller sykehus er fylkeskommunale oppgaver. Nå er det er på tide at vi baserer debatten på kunnskap og hever den til et nivå som kunst- og kulturfeltet fortjener.

Kulturlivet over hele landet har behov for at kulturpolitikken blir utviklet og styrket. La drømmen om en post på statsbudsjettet erstattes av dialog om hvordan regionale kunst- og kulturmiljø kan bli verdensledende på sitt felt. La oss sammen legge strukturer for dialog og samhandling mellom alle forvaltningsnivå, slik at vi kan realisere nasjonale kulturpolitiske ambisjoner. La oss ikke glemme at lokalt og regionalt kulturliv er selve grunnmuren i all kulturaktivitet.  La oss styrke kulturfeltet for framtida!