Publisert: 12.11.2020

Det er viktig for innbyggerne og kommunene å få styrket det samiskspråklige arbeidet. Samene har til tider blitt tvunget til å tilpasse seg det norske språket og samfunnet. Det har resultert i at mange samer selv ikke snakker eget språk. Men mange ønsker at deres barn skal få mulighet til å delta i kulturen og bruke et språk som de selv er blitt fratatt.

Ønsker samarbeid for å styrke språkarbeidet

Bakgrunnen for nettverket er at kommunene har behov for samarbeid for å styrke språkarbeidet. Frem til nå har disse kommunene jobbet hver for seg, uten arenaer for erfaringsutveksling om felles utfordringer. Kommunene har mye til felles, og vil kunne ha stort utbytte av et nettverk for utveksling av kunnskap.
De tretten deltakerkommunene er Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby, Porsanger, Kåfjord, Lavangen, Tjeldsund, Hamarøy, Hattfjelldal, Snåsa, Røyrvik og Røros.
Det første nettverket startet november 2020. Kommunene skal i første omgang jobbe med temaene utdanning, opplæring og rekruttering av fagpersonell med samisk språk- og kulturkompetanse. Andre aktuelle tema i året som kommer vil være innen områdene helse, god forvaltningspraksis, og holdningsskapende tiltak for språkstimulering i kommunene. I nettverket vil kommunene og KS samarbeide tett med Sametinget, fylkesmennene, fylkeskommunene og utdanningsinstitusjonene som har ansvar for opplæring i samisk språk.

Likestilte språk

I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk, noe som blant annet betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk. Målet med dette nettverket er å gi kommunene en mulighet til å finne gode løsninger sammen, for å styrke samisk språk og kultur.

Fakta om samiske språk

I internasjonal sammenheng er alle samiske språk karakterisert som truede eller utdødde språk. Det er fortsatt store utfordringer knyttet til å bevare og utvikle samisk som levende bruks- og samhandlingsspråk også i framtiden.

 

Det generelle inntrykket er at bruken av de samiske språkene som dagligspråk er i tilbakegang. Spesielt gjelder dette i områder hvor samisk språk har vært utsatt for sterkt press fra majoritetssamfunnet og i de små samiske språksamfunnene.Dette gjelder særlig i lulesamisk og sørsamisk område og i markasamiske og sjøsamiske områder (Kilde: regjeringen.no).

 

Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter Guovdageainnu suohkan/Kautokeino kommune, Kárášjoga gielda/Karasjok kommune, Deanu gielda/Tana kommune, Unjárgga gielda/Nesseby kommune og Porsáŋggu gielda/Porsanger kommune, Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune og Loabága suohkan/Lavangen kommune i Troms og Finnmark, Hábmera suohkan/Hamarøy kommune og Aarborten tjïelte/Hattfjelldal kommune i Nordland, Snåasen tjïelte/Snåsa kommune, Raarvihken Tjielte/Røyrvik kommune og Røros kommune i Trøndelag, samt Tjeldsund kommune.

De tre nordligste fylkeskommunene, Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag, er også omfattet av forvaltningsområdet.