Arbeidsgiveransvar  - Kommunene er store arbeidsgivere. Å håndtere rollen som arbeidsgiver på en god måte er avgjørende for å nå lokale mål som kommuner setter seg i forbindelse med kommunesammenslåing. For å lykkes med store omstillingsprosesser må tillitsvalgte involveres så tidlig som mulig i prosessen. De ansatte må informeres på en god måte, heller for mye enn for lite.

Videre lesning: Deloittes rapport om arbeidsgiverpolitikk ved sammenslåinger 

Bemanningsplaner – I forbindelse med en kommunesammenslåing er det viktig å ha en plan for hvem som skal ansattes til hvilke stillinger. Å fastsette en bemanningsplan for kommunen er en oppgave som bør ligge til fellesnemda (se under F) og deretter delegeres til det administrative nivået.

Videre lesning: Arbeidsrettslige spørsmål som oppstår ved kommunesammenslåinger 

CV – Curriculum vitae er et sammendrag av akademisk og profesjonell erfaring. For de ansatte i kommunen kan en sammenslåing bety nye oppgaver og et nytt arbeidssted, men de fleste kommuner har gitt garantier om at ingen vil miste jobben i forbindelse med en slik omstillingsprosess. Se også Yrkesbytte.

Digitalisering - Begrepet brukes om prosessen som digitaliserer et analogt signal eller om endringer i vårt daglige liv som følge av ny teknologi. Digitalisering berører i dag alle tjenesteområder i en kommune, og tjenesteproduksjonen foregår i økende grad digitalt. I forbindelse med en kommunesammenslåing bør kommunen ha en god prosess for digital sammenslåing, styrt som et prosjekt, for å oppnå sikker drift og utnytte mulighetene sammenslåingen åpner for.

Videre lesning: Digitale konsekvenser av kommunesammenslåing, rapport fra PA Consulting på oppdrag fra KS. 

Eiendomsskatt – En skatt som betales på grunnlag av et takstmessig verdianslag på fast eiendom. Før en kommunesammenslåing vil de involverte kommunene som regel ha ulike eiendomsskatteregimer. Når kommuner slår seg sammen, må det etableres ett felles eiendomsskatteregime i den nye kommunen.

Videre lesning: Eiendomsskatt ved kommunesammenslåing

Fellesnemnd – En fellesnemnd er valgte politikere fra begge kommuner, som utgjør det foreløpige kommunestyret. Sammensetningen av fellesnemnda varierer. Ofte består fellesnemda av formannskapene i kommunene. Fellesnemnda er helt sentral i gjennomføringen av sammenslåingen. Fellesnemnda bør ha klare og vide fullmakter fra kommunestyrene for å sikre god politisk styring og en mest mulig effektiv sammenslåingsprosess. Arbeidsoppgaver og fullmakter for fellesnemnda skal fastsettes i et reglement som må vedtas i alle kommunestyrene/fylkestingene.

Videre lesning: Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder 

Gårdsnummerserie - Gårdsnummer er nummeret på en gårdsenhet i matrikkelen (se Matrikkelen) og er unikt innenfor hver kommune. Når kommuner blir slått sammen eller kommunegrenser endres medfører dette som hovedregel større endringer i gårdsnummerseriene. Det ligger til Kartverket som sentral matrikkelmyndighet å godkjenne oppretting av nye gårdsnummer og andre større endringer i gårdsnummerseriene. Kommunene må søke Kartverket om godkjenning.

Videre lesning: Kartverkets sjekkliste for kommunesammenslåing.

Hovedvernombud - Verneombudets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. «I forbindelse med kommunesammenslåingsprosessen er det viktig å ha fokus på arbeidsmiljøet i de enkelte kommuner. Suksessfaktorene for å ivareta et godt arbeidsmiljø er god informasjonsflyt mellom nåværende arbeidsgiver og den som er delegert myndighet fra fellesnemnda, og involvering av ansatte gjennom tillitsvalgte, verneombud og arbeidsmiljøutvalg».

Videre lesning: KS Advokatene og KS Forhandlings rapport om arbeidsrettslige spørsmål ved kommunesammenslåing»

Intensjonsavtalen – Når to eller flere kommuner velger å slå seg sammen er første steg å lage en intensjonsavtale. De fleste intensjonsavtaler inneholder en visjon, hovedmål og delmål, som skisserer hvordan den nye kommunen skal bli. Erfaringer viser at en intensjonsavtale har stor påvirkning på hvordan den nye kommunen blir bygd. Samtidig er den ikke juridisk bindende og kan tilpasses for eksempel nye økonomiske rammebetingelser.

Videre lesning: Veien til intenasjonsavtale og oversikt over alle intensjonsavtalerpå Distriktssenterets sider 

Jan Tore Sanner – Statsråd Jan Tore Sanner har vært kommunal- og moderniseringsminister siden høsten 2013 og kan kalles kommunereformens far. Målet er større og mer robuste kommuner, for å  gi gode og likeverdige tjenester over hele landet. 

Kartlegging – Det betyr å finne ut og samle informasjon. «Start på «ufarlige» kartleggings- og utredningsoppgaver i påvente av at prosjektleder og prosjektorganisasjon kommer på plass. Det vil si arbeidsoppgaver man senere uansett vil ha behov for å gjennomføre når prosessen kommer ordentlig i gang. En god utnyttelse av tiden før sammenslåingstidspunktet kan bidra til å lette arbeidsbelastningen i tiden før sammenslåingen.»

Lokalt – Er det motsatte av sentralt. Det har vært et viktig prinsipp i kommunereformen at prosessene skal foregå lokalt og regionalt, samt være basert på frivillighet. «Regjeringen vil i arbeidet med reformen legge stor vekt på lokal forankring, og inviterer til bredt politisk samarbeid om reformen», heter det i Kommuneproposisjonen 2015.

Videre lesning: Regjerings sider om m lokal forankring og lokale prosesser

Matrikkelen – Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygninger, boliger og adresser. Når kommuner blir slått sammen, eller kommunegrensen mellom to kommuner endres, medfører dette som regel større endringer i gårdsnummerseriene i form av blant annet omnummerering i de berørte kommuner. Omnummerering innebærer at berørte eiendommer tildeles nytt matrikkelnummer som sikrer entydig identifisering i ny kommune.

Nytenkning - Kommunesammenslåing er en gyllen anledning til å tenke nytt om organisering, tjenester og innbyggerinvolvering. Innovasjon er viktig. De nye kommunene skal ikke bare bli større, men bedre.

Politisk lederskap – Kommunereformen krever et godt politisk lederskap. I en sammenslåingsprosess må politikerne være synlige og informere befolkningen underveis.

Videre lesning: Rapport om politisk lederskap i sammenslåingsprosesser

Questback – Et norsk IT-selskap. Selskapet utvikler og selger programvare og tjenester for innsamling, analyse og oppfølging av forretningskritisk tilbakemelding gjennom elektroniske spørreskjemaer og e-post-dialog. God informasjon, involvering og høring av innbyggernes meninger er viktig i kommunereformen. Kommunene selv står fritt til å velge om de vil gjennomføre en folkeavstemning og/eller innbyggerundersøkelse, som Questback eller liknende.

Regioner - En region (av latin regio, himmelretning, strøk) brukes oftest om et distrikt, et større avgrenset område, som er større enn lokalsamfunnet (kommunen eller byen) og mindre enn nasjonen. Samtidig som kommunereformen trådde i kraft ble det også besluttet at fylkeskommunene skulle slå seg sammen. Stortinget behandlet 8. juni regionreformen og fra 2020 vil det være 11 fylker i Norge.

Videre lesning: Regjerings sider om regionreformen 

Struktur - Et begrep som brukes for å beskrive og sammenligne måter for hvordan organismer, gjenstander og handlinger er bygget opp og/eller sammensatt. «Først struktur – så oppgaver», har vært kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners mantra. Kommunestruktur vil si utviklingen i antallet kommuner.

Tvang – Er det motsatte av frivillighet. Spørsmålet om å følge frivillighetslinja eller tvinge kommunene til å slå seg sammen har vært en sentral politisk debatt i kommunereformen. Etter en lengre prosess med frivillige sammenslåinger vedtok Stortinget å øke antallet kommunesammenslåinger med ti 8. juni 2017. 34 kommuner blir slått sammen ved tvang.

Utvidet frist – Fristen for frivillig sammenslåing gikk ut 1. juli 2016. Flere kommuner varslet at det var for kort tid og kommunal- og moderniseringsminister gikk med på å gi en utvidet frist.

Vedtak – Enhver kommunesammenslåing starter med et vedtak i kommunestyret. Det vil si at et flertall av kommunestyrets representanter stemmer for en sammenslåing. Da har gjerne et utvalg i forkant laget en intensjonsavtale og sendt en søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Web – Det samme som internett, et verdensomspennende datanettverk. Mange mennesker blir berørt av en kommunesammenslåing. Behovet for informasjon og dialog er stort, både med innbyggere, ansatte og folkevalgte. For å nå ut til de det gjelder må den nye kommunen raskt være på nett – både på egen nettside og Facebook!   

X- faktor – Kan bety en variabel som har en spesiell effekt for et utfall. Og det kan bety et spesielt talent. X-faktor referer til en talentkonkurranse på TV som har blitt arrangert i en rekke land.For å fri til naboen er det viktig at kommuner viser seg frem som attraktive arbeidsgivere og samfunnsutviklere – å vise fram det lille ekstra – sin x-faktor.

Yrkesbytte – Betyr å skifte jobb. De aller fleste intensjonsavtaler slår fast at ingen vil miste jobben sin som følge av en kommunesammenslåing, men ofte vil det innebære at enkelte får en ny stilling eller tittel.

Zzz - Gjesp?! Nei da, kommunereform er slett ikke kjedelig.

Ærlighet – Å si sannheten. Avgjørende i ethvert ekteskap. Også mellom kommuner.

Økonomiske virkemidler – Jan Tore Sanners gulrot til kommuner som skal slå seg sammen: tilskudd og finansering.

Åpenhet - I et godt lokaldemokrati er informasjon og dialog en viktig demokratisk verdi og rettighet. Det bør være åpenhet og innsyn mellom politikere og sivilsamfunn, og innad i kommunen mellom politikere og administrasjon. I omstillingsprosesser med mange berørte, slik en kommune-sammenslåing er, vil informasjons- og kommunikasjonsbehovet være ekstra stort.