Les om PP-tjenestens rolle, organisering og arbeidsform

Lenkeblokk Icon Gå til PP-tjenestens rolle, organisering og arbeidsform

Nasjonale føringer

Innenfor arbeidet med å tilby tjenester til barn, unge og familier er det stadig tydeligere vektlegging på statlig nivå av at kommunen må jobbe for å sikre helhetlige og godt tilpassede tjenester, og at dersom det oppstår behov utover det som dekkes gjennom det allmenne tjenestetilbudet, er det viktig at innsatsen settes inn tidlig. Dette begrunnes både ut fra hensynet til dem det gjelder, og ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv (Meld. St. 21 2016–2017). 

Samtidig blir også selve brukerperspektivet til dem som skal motta tjenestene i økende grad vektlagt.

Tjenestene skal tilpasses den enkelte bruker

En sentral forutsetning for å lykkes med gode samordnede tjenester tilpasset den enkelte innbygger, med ulike behov, i ulike deler av livet, er godt tverrfaglig samarbeid på tvers av tjenester og på tvers av forvaltningsnivåer.

Dette vektlegges i økende grad fra statlig hold og via andre sentrale aktører (for eksempel gjennom Barnevernsreformen, KS-programmet ABSOLUTT, Meld. St. 21 (2016–2017), ny stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og skole (kommer høsten 2019) og det statlige 0-24-samarbeidet mv.). Nåværende regjering var også tydelig på dette i sin politiske plattform fra 2017 (Jeløya-plattformen):

Regjeringen vil styrke tidlig innsats, forebyggende tiltak og støtte som legger til rette for at flest mulig barn kan vokse opp i sin familie og sitt nærmiljø. Alle etater som jobber inn mot barnefamilier må koordinere innsatsen og samarbeide bedre om å gi et helhetlig tilbud (…). Regjeringen vil bygge sin politikk for familievern rundt prinsippet om forebyggende arbeid og tidlig innsats for å sikre gode oppvekstsvilkår.

Felles forståelse fremmer samarbeid

Samtidig er det slik at måten en organiserer tjenestene og budsjetterer i kommunene, kan bidra til å skape barrierer for samarbeid på tvers, fordi tjenestene kan ha forskjellige prioriteringer, og kan mangle felles begrepsapparat. Mangel på felles forståelse av mål, uklare roller og ansvarsfordeling, lav prioritering av samarbeid hos ledelsen, manglende systemer for deling av informasjon, mangel på opplæring, og ulike yrkesmessige kulturer i tjenestene virker hemmende for samarbeid på tvers i kommunen og fylkeskommunen (NOU 2009:22).

Stadig flere kommuner erkjenner disse utfordringene, og systematiserer det tverrfaglige samarbeidet og samhandlingen innenfor oppvekstsektoren, for å sørge for en helhet i tjenestetilbudet. Lovverket er ikke entydig i hvordan denne koordineringen skal struktureres. Men det er et lovkrav om tverrfaglig samarbeid. For eksempel opplæringsloven § 15-8: skolen skal samarbeide med relevante kommunale tenester om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlege, sosiale eller emosjonelle vanskar. I rammeplan for barnehagene er styreren gitt ansvar for å sikre at barnehagen har innarbeidet rutiner for samarbeid med relevante institusjoner, slik som skolen, helsestasjonen, PPT og barnevernet.  

Statlige myndigheter har et ansvar for å sikre gode rammevilkår, slik at kommunene kan utvikle gode og lokalt tilpassede tilbud til barn og unge. Staten skal være en støttespiller for kommunene gjennom å legge til rette for bedre samarbeid, forskning samt formidling og implementering av kunnskapsbasert forebygging. Dette kommer tydelig frem i rundskriv Q-16 fra 2013 som er signert av 6 departementer som arbeider med målgruppen barn og unge. Rundskrivet fremhever at:

Rundskriv

Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. Det er viktig at det blir laget rutiner og systemer som gjør det enkelt å samarbeide. Felles forståelse av problemet, mål og virkemiddelbruk (samsyn) samt gode styrings- og rapporteringssystemer, vil øke sannsynligheten for å oppnå gode resultater. For å få til et godt samarbeid må alle ha kunnskap om og respekt for hverandres ansvar og roller (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2013).

Som det også fremgår av rundskrivet har noen kommuner opprettet egne stillinger som oppvekstkoordinatorer blant annet for å sikre en bedre samordning av tjenestetilbudet. Andre har organisert tjenester rettet mot barn og unge i egne enheter eller etater. De seneste år er det også værtfremvekst av flere tverrfaglige metodikker og arbeidsformer som skal legge til rette for mer systemrettet arbeid, som for eksempel BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats) og IKO (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging).

Struktur for tverrfaglig samarbeid

I kommunene og fylkeskommunen som har vært med i prosjektet, er PPT en del av en større samarbeidsstruktur for tverrfaglig samhandling og arbeid med og fokus på tidlig innsats. Dette innebærer blant annet at strukturene er forankret på tvers av lederne, slik at de ansatte i tjenestene opplever prioriteringene av tverrfaglig samarbeid som tydelig forankret på tvers av oppveksttjenestene.

Alle kommunene og fylkeskommunen har etablert former for strukturert, tverrfaglig samhandling og PPT er sentrale i alle disse. For eksempel kan tverrfaglige rammeverk som BTI-modellen, som Færder benytter, og IKO-modellen, som benyttes av Oppland, gjøre det enklere å involvere PPT og andre på flere områder og bidra til at det skapes en helhet som de ansatte opplever at de jobber sammen innenfor.

Generelt ser det ut til å være en tydelig prioritet at det skal jobbes tverrfaglig i de kommunene og fylkeskommunen vi har besøkt. I noen av kommunene er det etablert rutiner for eksempelvis møtehyppighet og møtestruktur, mens i andre kommuner er det tverrfaglige samarbeidet mindre formalisert. De fleste kommunene/fylkeskommunen har etablert en form for tverrfaglige team hvor representanter fra flere oppveksttjenester møtes fast. I disse møtene er både saker på individnivå, og systemnivå tema. I de fleste kommunene gjenstår fortsatt en del arbeid når det gjelder etablering av en tverrfaglig struktur som er fullt ut innarbeidet i både skoler og barnehager, men det er et tydelig fokus på at dette er utviklingsarbeid som prioriteres og jobbes med.  

Det er også flere av kommunene/fylkeskommunen som har etablert en type formalisert samarbeid på tvers før det eventuelt sendes en henvisning til PPT. Dette for å sikre at barnehager og skoler har gjort et tilstrekkelig arbeid ute på tjenestestedene med tilpasninger innenfor det ordinære tilbudet før en eventuell henvisning sendes. I Færder kommune gjør tjenestene for eksempel først en vurdering av saken på egen avdeling eller eget trinn hvor de tenker systematisk rundt tiltaksutprøving. De undrer seg også sammen med barnet og foresatte. Dersom de trenger hjelpetjenestenes blikk på en sak, løftes den inn i ressursteam, som er et analyseteam hvor hensikten er å forstå årsakene til de utfordringer som barnet eller eleven har.

I Lørenskog kommune har PPT og leder ved Ressursenhet for førskolebarn tilbud om månedlige drøftingsmøter med foresatte, helsesykepleiere, forebyggende psykisk helseteam og styrere / pedagogiske ledere i barnehagene, før en eventuell henvisning sendes eller andre tiltak iverksettes. Dette etter samtykke med foresatte. Haugesund kommune har et konsultativt innsatsteam (KIM) som benyttes i drøfting av enkeltbarn på tidlig stadium for å vurdere et eventuelt behov for henvisning til PPT. I KIM møter foreldre og barnehageansatte fagpersoner som kan veilede på den aktuelle problemstillingen. Skolen har tilsvarende gjennom kontaktdag hvor saker på individnivå kan drøftes med skole, elev og hjem.

PPT er en helt sentral bidragsyter i de tverrfaglige møtene i de kommunene og fylkeskommunen vi har besøkt, og deltakelse i slike møter ser også ut til å være en prioritert oppgave blant de ansatte og ledelsen i PPT. Selv om mange av disse tverrfaglige møtene har et individfokus, blir det understreket at det også drøftes saker på gruppenivå og trinn-nivå. I tillegg kan også utvikling av (lærings)miljø og kompetanseutvikling i skolene og barnehagene som helhet være tema, og der er PPT sentral. Det blir videre trukket frem fra flere at PPT også bidrar til kompetanseheving i tjenestene gjennom at de deltar og bidrar med sin kompetanse i møtene. PPTs veiledning av lærere på trinn eller personale i barnehager kan også være tiltak som følger av disse tverrfaglige møtene.

Gode eksempler på tverrfaglige samarbeidsstrukturer

  • Oppland fylkeskommune: Identifisering, kartlegging og oppfølging (IKO)

    IKO-metoden bidrar til at skolene kommer tidlig i posisjon til elever som står i fare for å velge bort videregående opplæring. Med bakgrunn i resultater fra forskningen, rektorenes tilbakemelding og beslutning fra fylkesopplæringssjefen er det bestemt at IKO-modellen skulle implementeres på samtlige videregående skoler i Oppland fra høsten 2018.

    IKO-modellen består av de tre hovedkomponentene struktur, holdning og kompetanse.

    • Holdningskomponenten: Lærere må ønske at alle elever skal få en best mulig opplæringssituasjon.
    • Kompetansekomponenten: Lærere må tilbys målrettet didaktisk og pedagogisk kompetanseheving, og ledelsen må sikre praksisendringer gjennom pedagogisk ledelse.
    • Strukturkomponenten: Skolene må følge opp/overvåke den enkelte elevs situasjon og læringsutbytte systematisk.

    IKO-arbeidet handler om arbeid på systemnivå, hvordan kan vi som system tilpasses og forberedes, ikke om enkelteleven. Modellen er godt forankret hos ledelsen i fylkeskommunen og PPT har en sentral rolle i arbeidet med den. Erfaringen er at der PPT trekkes med fra start, har det hatt stor verdi, fordi PPT har oversikt og blir tidligere involvert i elever de kan være bekymret for. PPT har mottatt opplæring i holdningskomponenten i IKO-modellen: Alle som jobber på skolen må ha felles forståelse og tankesett om å jobbe for at alle elever skal ha det best mulig.

    Når IKO blir implementert på en skole, etableres det en ansvarlig og et eget team på skolen, og det sendes eventuelle bekymringer til IKO-teamet gjennom året. Teamet møtes en gang i uken, og de skal sette i gang tiltak i løpet av kortest mulig tid. Deltakerne i IKO-teamet varierer fra skole til skole, men anbefalingen er at teamet forankres i ledergruppen ved at en mellomleder leder teamet. Utover dette bør elevtjenesten, som består av utdannings- og yrkesrådgiver, sosialpedagogisk rådgiver, helserådgiver og oppfølgingstjenesten (OT), være representert i teamet, eller det bør være en direkte kobling mellom teamet og elevtjenesten. Videre anbefales det at PPT fordi skolene ser at det er til stor hjelp og oppfølgingen blir mer helhetlig. Det bidrar også til at de kan jobbe proaktivt og på et systemnivå. Arbeidet i teamet kan også sees på som en førhenvisningsfase. Veiledningen kan være angående tiltak i ordinær opplæring både på individ og systemnivå. PPT ønsker å bidra til økt fokus på opplæringsloven § 5.4. Tjenesten bidrar som veileder i IKO-teamet og bidrar til forebygging og færre henvisninger til PPT.

    Oppland fylkeskommune har foreløpig ingen direkte resultater på gjennomføringen. Men de ser at lærerne har en helt annen inngang på skoleåret ved at de vet mer om elevene, og at det blir en annen systematikk i oppfølgingen på skolene. IKO-modellen bidrar til en systematikk i arbeidet med og oppfølging av de elevene som ikke kvalifiserer til spesialundervisning, men som heller ikke har utbytte av den ordinære oppfølgingen. IKO har også medført at ulike tjenester har et felles referansepunkt i oppfølging av eleven for en del av arbeidet.

  • Færder kommune. Beskrivelse av struktur for tverrfaglig samarbeid

    I arbeidet med de ulike nivåene i modellen for bedre tverrfaglig innsats (BTI), er det opprettet ulike tverrfaglige team. Teamet som er etablert for arbeid på nivå 0 og 1 i BTI heter ressursteam, og er forholdsvis nyopprettet. Teamet het tidligere undringsteam. Ansatte må først gjennomføre en undring på egen avdeling eller eget klasseteam,hvor ansatte i barnehage og skole drøfter saken og tenker systematisk rundt tiltaksutprøving. I tillegg er det viktig at de ansatte har undret seg sammen med barnet og foresatte. Hvis det ikke fører til en løsning, løftes saken inn i ressursteamet.

    Ressursteam er et analyseteam hvor de ansatte i skole og barnehage kan få hjelpetjenestenes blikk på saken. Hensikten med møtene er å analysere og forstå saken, og ikke å kaste på med mange tiltak. Ressursteam er primært tenkt for individsaker, men ansatte i skole og barnehage kan også bruke ressursteam til å drøfte saker på systemnivå, og få veiledningsressurser.

    PPT, helsesykepleier og nettverkskontakten til barnevernet er faste deltakere i teamene. Det er også alltid med noen fra skoleledelsen eller eller pedagogisk leder. PPT prioriterer deltakelse i ressursteam høyt. Møtehyppigheten varierer både mellom og innad i skole og barnehagen. Foresatte blir oppfordret til å delta på møte i ressursteam, men ressursteam kan også være en arena for å drøfte tverrfaglig og anonymt når skolen og barnehagen står litt fast.

    Møter i ressursteam kan bidra til å trygge dem som arbeider med barna og elevene i det daglige. Det er fast struktur i ressursteamene og faste personer som kjenner hverandre godt, det bygger tillit og trygghet og de blir bundet tettere sammen som kommune på tvers.

    I tillegg har Færder andre team, blant annet tverrfaglig team, som behandler saker på individnivå, som PPT også deltar i ved behov

    Et kjennetegn ved strukturen for det tverrfaglige samarbeidet i Færder er at en etterstreber å knytte alle tiltak, og også eventuelt nye innsatser sammen under den felles overbygningen BTI. Dette bidrar til å skape en helhet i de tverrfaglige satsingene, og ansatte opplever i større grad at nye tiltak henger sammen i en helhet.

  • Lørenskog kommune: Beskrivelse av struktur for tverrfaglig samarbeid

    Lørenskog kommune har siden 1996 hatt et formalisert tverrfaglig samarbeidssystem (TFS), som er politisk vedtatt. Samarbeidssystemet er et forpliktende samarbeid mellom etatene oppvekst og utdanning, helse og omsorg, kultur, og Lørenskog lensmannskontor. Det tverrfaglige samarbeidssystemet skal sikre at kommunen har høye ambisjoner og fokus på forebyggende arbeid for barn og unge.

    TFS ledes av koordinator for tverrfaglig samarbeid. Denne leder Arbeidsutvalget, rapporterer til styringsgruppa for TFS, samt bidrar til å sikre det kvalitative aspektet. For å bidra til best mulig koordinering, er også koordinator for TFS med på de fleste ledermøtene i ledergruppen for oppvekst og utdanning.

    PPT gjennomfører månedlig drøftingsmøter med de ansatte i barnehagene, i forkant av en henvisning. PPT og ressursenhet for førskolebarn gir veiledning knyttet til særlige behov, samt TIBIR-konsultasjon til barnehager og rådgivning til foresatte. TIBIR står for tidlig innsats for barn i risiko, og er et program for forebygging og behandling av atferdsproblemer hos barn tilpasset det kommunale tjenestenivået.

    Dette kan komme i etterkant av en sakkyndig vurdering, etter barne- og ungdomsfaglige møter, drøftingsmøte eller etter annen forespørsel. Barne- og ungdomsfaglige møter er et viktig element i kommunens arbeid med tidlig innsats. I barne- og ungdomsfaglige møter drøfter man tidlige tiltak rundt bekymring hos barn og unge i samarbeid med deres foresatte og eventuelt barnet eller eleven selv.

    Barne- og ungdomsfaglige møter er i utgangspunktet for saker på individnivå, men deltakerne drøfter også systemsaker. Faste teammedlemmer er ansatte i barnehage/skole, PPT, barnevern og helsestasjon. Dersom psykiske problemer kan være en faktor, så kan forebyggende psykisk helsetjeneste også delta. Møtehyppighet er hver fjerde uke på skolene og hver sjette uke i barnehage/helsestasjon. Fagfolkene som deltar på møtene fordeler ansvaret mellom seg og alle har et fagansvar i møtene. Initiativ til møtet kan komme fra foreldre/ungdom, barnehage, skole eller helsesykepleier.

    Teamet tar maksimalt to individsaker per møte. Systemdiskusjoner blir i tillegg til dette, og i møter der det er færre individsaker. Mulige tiltak kan være observasjon, veiledning til foreldre, og veiledning til læreren, eller lærerteam eller til barnehagen. Veiledningen, som gjerne kan være i regi av PPT, kan være gjennom TIBIR-rådgivning og TIBIR-konsultasjon, veiledning etter prinsipper fra COS (Circle of Security/Trygghetssirkelen) eller annen type veiledning.

    TFS, herunder de barne- og ungdomsfaglige møtene, omfatter barnehager, skoler, helsestasjoner og kommunens hjelpetjenester. PPK (pedagogisk psykologisk kontor)/ PPT er fast aktør i dette systemet. TF-koordinatoren er jevnlig og informerer barnehager, skoler og helsestasjoner, samt de ulike tjenestene, om TFS og spesielt de barne- og ungdomsfaglige møtene. Dette for å sikre kvalitet på møtene. Det er utarbeidet en egen metodebok for barne- og ungdomsfaglige møter. Koordinatoren deltar av og til på møter og kan gi møtedeltagerne veiledning i etterkant.

  • Skiptvet. Beskrivelse av struktur for tverrfaglig samarbeid

    Kommunen har ikke et system for tidlig innsats som overbygning, men har satt det tverrfaglige arbeidet om barn som bekymrer, i system. Kommunen har utarbeidet felles retningslinjer for hvordan en skal jobbe tverrfaglig med disse barna gjennom handlingsveileder "Barn som bekymrer" og innføring av handlingshjulet med tilhørende analysemodell. Analysemodellen er basert på "Pedagogisk analyse".

    I Skiptvedt gjennomføres det faste drøftingsmøter og tverrfaglige team-møter på skolene og i barnehagene. Deltakere i drøftingsmøtene er PPT, skoleledelse og spesialpedagog. I tverrfaglige team deltar i tillegg barnevern, psykolog, spesialpedagogkoordinator og helsestasjon. I drøftingsmøtene er det gjennomgang av aktuelle saker og oppfølging av tidligere/gamle saker. Møtene gjennomføres med drøftinger med utgangspunkt i Pedagogisk analyse, og kommunens handlingshjul. De leter etter de opprettholdende faktorene for utfordringen/bekymringen.

    I drøftingsmøtene bruker PPT analyseverktøyet basert på "Pedagogisk analyse". [klikkelenke til vedlegg 5b om arbeid før henvisninger og systemhenvisninger]

    Tiltak etter drøftingsmøte kan være både på system- og individnivå. Tiltakene skal gjennomføres i klasse eller gruppe, og mot enkeltindivider. Det skal i minst mulig grad være tiltak rettet mot enkeltindivider ved at de tas ut av gruppa eller klasserommet. Tiltak kan være at PPT observerer og veileder i gruppa eller klasserommet. Dersom bekymring ender i henvisning etter analyser i drøftingsmøter, kan det være henvisninger både på individ- og systemnivå. Der det kan være mye jobb i grupper eller klasser, ber PPT om henvisning på system. Skolen henviser for eksempel et helt trinn.  [Legg klikkelenke her til tekstboks om førhenvisningsfasen i Skiptvet i vedlegg 5b]

  • Haugesund kommune: Beskrivelse av struktur for tverrfaglig samarbeid

    I Haugalandsløftet var tverrfaglig og flerfaglig samhandling ett av fire hovedinnsatsområder. Det blir jobbet tverrfaglig med strategiplaner for oppvekstfeltet. Gjennom deltakelse i prosessmøter og arbeidsgrupper var PPT involvert i utarbeidelsen av temaplanen for oppvekst-strategiarbeidet. Haugesund arbeider med Stafettloggen, som et sentralt element i sitt tverrfaglige arbeid. Stafettloggen er et verktøy som benyttes i tverrfaglig samhandling om barn. Loggen følges opp og holdes ved like blant annet gjennom møter der de involverte aktørene fra kommunens tjenester møter, og barnet og foreldrene inviteres til å møte.

    Foreldrene må samtykke i opprettelse av stafettlogg for sitt barn. De involverte tjenestene deltar inn i arbeidet med loggen etter behov. Den personen som er nærmest barnet eller eleven er ansvarlig for loggen. Det er en intensjon at antall deltakere i møtene med Stafettloggen, skal holdes på et minimum. Alle tiltak som prøves ut, hvem som er ansvarlige for oppfølgingen av dem og evalueringen av dem, skal beskrives i loggen.  Loggen følger barnet eller eleven gjennom barnehage- og skoleløpet, dersom den ikke eksplisitt avsluttes.

    Stafettloggen er forankret i kommuneplanens samfunnsdel. Det har også vært politiske prosessmøter i Oppvekststyret knyttet til denne. I disse møtene har politikere, lærere, PPT og elever jobbet sammen. Stafettloggen er en kokebok på hvordan en kan samarbeide på tvers. I 2012 ble det etablert en tverrfaglig gruppe for arbeidet med implementering av- og oppfølging av Stafettloggen. Denne gruppen er fremdeles operativ og jobber med utvikling og implementering. PPT deltar i pådrivergruppen på lik linje med de andre enhetene i Oppvekst, samt at PPT har satt av to ressurspersoner som deltar på aktuelle ressurssamlinger.

    Arbeidet med Stafettloggen er rettet mot enkeltbarn, men bidrar likevel til å bedre det systemrettede arbeidet fra PPT gjennom at PPT blir bedre kjent med skolene og barnehagene. Metodikken bidrar til at fokus ikke kun blir på det enkelte barnet, men på barnet i sitt leke- eller læringsmiljø. Stafettloggen bidrar til å gjøre skolen bedre for elever med behov for tiltak. Samarbeidet og drøfting gjennom stafettloggen har bidratt til tryggere lærere og til at lærerne har bedre kompetanse på hvordan en skal jobbe med elever med behov for tiltak innenfor det ordinære undervisningsopplegget. Loggen bidrar til mer fleksibilitet og ikke til enkeltvedtak. Den har bidratt til at kommunen og PPT selv opplever at PPT i større grad har oversikt over hva som foregår rundt enkeltelevene i klassemiljøet og hvordan det jobbes med læringsmiljøet mer helhetlig.

    Haugesund kommune jobber kontinuerlig med utarbeidelse og videreutvikling av felles rutiner for tverrfaglig arbeid mellom PPT og skoler og barnehager. I dette arbeidet vektlegger kommunen at det er viktig at en har felles forståelse av hvordan det skal jobbes tverrfaglig på tvers av tjenestene og med tydelig avklarte roller. Arbeidet med Stafettloggen har styrket det tverrfaglige samarbeidet, og bidratt til at det er en tydeligere struktur i arbeidet med tidlig- og tverrfaglig innsats for barn og unge. Det har utviklet seg en samhandlingsmetodikk som benyttes gjennom Stafettloggen. Undersøkelser kommunen har gjennomført selv internt, viser at det er bedre samarbeidsrelasjoner på tvers mellom tjenestene nå enn det var ved oppstart av Stafettloggen. De private barnehagene har vært veldig interesserte i dette arbeidet, og kommunen har lyktes godt med å inkludere dem.

  • Oppland fylkeskommune: IKO-modellen

    IKO-modellen bygger på forskning, for eksempel forskningen til NIFU STEP rundt bortvalg og frafall i videregående opplæring, og en kunnskapsoversikt som ble utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning i 2015 - "Frafall i videregående opplæring - en systematisk kunnskapsoversikt".

    En av hovedkomponentene i IKO-modellen er holdningskomponenten: Lærere må ønske at alle elever skal få en best mulig opplæringssituasjon. PPT har sammen med de ansatte på skolene, mottatt opplæring i holdningskomponenten. Dette gir en felles forståelse og tankesett for alle som jobber på skolen om å jobbe for at alle elever skal ha det best mulig. Fylkeskommunen er opptatt av å ta inn over seg nasjonale føringer og forskning. Videre at det de gjør må være forskningsbasert.

    PPT har hatt sterkt fokus på å sikre at PP-rådgiverne har den rette kompetansen slik at de kan ha gode dialoger med og veiledning av lærere og foreldre/elever. PPT hadde et samarbeid med Oslo Met, som holdt kurs om det å bli gode veiledere. PPT bruker også Statped og opplever at det har vært en god støtte på kursing og veiledning, både for logopedene og PP rådgivere. Siste kursing er bruk av iPad i spesialundervisningen (sammen med skolene). Har også brukt Statped på kompetanseheving i matematikkutredning.

  • Færder kommune

    Kommunen har jobbet systematisk med kompetanseheving for alle ansatte i BTI (Bedre Tidlig Innsats)-modellen (lenke til tekstboks i vedlegg 1), i samarbeid med Kompetansesenter rus, region Sør (KoRUS-Sør). Formen på undervisningen har vært forelesninger og nå øver de på ferdigheter i den nødvendige samtalen. Det neste de skal inn i nå, er samtale med barn. Alle ansatte i barnehage, skole og delvis hjelpetjenestene, skal gjennom denne kompetansehevingen. Kommunen er opptatt av å få spredd kunnskap om BTI til alle ansatte, fra leder til pedagogen. Et eksempel fra en barnehage er at alle ansatte har fått en loggbok, en kladdebok, der de kan notere sine bekymringer. En del barnehager har satt dette i system, med ti minutter på hvert fellesmøte hvor de drøfter de undringer og bekymringer de har notert seg. I barnehagene har de fastsatte møtetidspunkter, ledermøter og teammøter.

    I forbindelse med Alle lærer (lenke til tekstboks i vedlegg 1) driver PPT kompetanseheving ute i barnehager og skoler. Formålet med prosjektet er å samle barnehage og skole om en felles tenkning. Målet er å inkludere flest mulig i det ordinære tilbudet, få frigjort tid til å jobbe mer med kvaliteten i opplæringen og jobbe inn mot mer inkludering og mestring i hverdagen i barnehage og skole. PPT har hatt ansvaret for gjennomføring og ledelse av prosjektet. Våren 2018 gjennomførte PPT fire heldagssamlinger sammen med alle rektorer og styrere og deres nøkkelpersoner, for å presentere relevant forskning, fortelle litt om hvordan de kan bli gode samarbeidspartnere og jobbe mer sammen. På samlingene jobbet de på tvers av barnehage og skole for å forstå nåsituasjonen og for å få en økt forståelse for at spesialundervisning innebærer at de binder opp midlene i enkeltvedtak og at det kan være bedre å utvide det ordinære tilpassede tilbudet.

    Kommunen bruker forskningsbaserte metoder, som Parent Management Training – Oregon (PMTO), som er en behandlingsmetode som handler om at vi mennesker lærer gjennom det sosiale samspillet vi har med hverandre: https://www.nubu.no/PMTO/

  • Lørenskog

    Tiltakene i Alle lærer skal bidra til økt kvalitet i den ordinære undervisningen. Lørenskog kommune er bevisst på å bruke universelle tiltak for å nå alle barn, også barn og unge i risiko.  I prosjektet har det vært flere fokus, utvikling av gode systemer, organisasjonsutvikling og kompetanse innenfor fire utvalgte områder med mål om god inkludering av alle elever og tilpasset opplæring. De fire områdene er:

    • Lesing - PPT er en sentral aktør i Alle lærer, og har nå overtatt ansvaret for drift av lærende nettverk i tilknytning til lesepakken.
    • Matematikk
    • Relasjonskompetanse og læringsmiljø
    • Mangfold og flerspråklighet (enhetlig kartlegging, kulturforståelse, holdningsarbeid, metodestyring)

     

    Til hvert område er det knyttet kompetanseutvikling fra fagmiljøer, utviklingsarbeid med utvalgte metoder og ressursstyring. Digitale verktøy, derav bruk av læringsbrett 1:1, er vesentlig for alle områdene. Det er også krav til å benytte faste metoder for skolebasert utviklingsarbeid.

     

    PPT og barnehagekontoret har også hatt kompetanseutvikling og prosjekter sammen. Et stort prosjekt, er Ord som gror, lek og lær. Det er en retningslinje som er utarbeidet av PPT, barnehagen og barnehagemyndighet og er et slags oppslagsverk på hvordan arbeide med språk i barnehagen. Migrasjonspedagogene har vært veldig viktige i dette prosjektet.

    Lørenskog kommune implementerte det forebyggende kommuneprogrammet TIBIR (Tidlig innsats barn i risiko,) i samarbeid med Atferdssenteret, nå Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge, (NUBU) for 14 år siden. Koordinatoransvaret for TIBIR ivaretas av PPT, og PPT har således et særlig ansvar for å sikre at TIBIR benyttes som tiltak ute i barnehagene og skolene. TIBIR-tiltak er ofte et tiltak etter Barne- og ungdomsfaglige møter. Foreldre, ansatte i barnehage og skole kan også ta direkte kontakt med PPT for TIBIR-tiltak. PPT er også ute på foreldremøter og gir informasjon om TIBIR, noe som også resulterer i at foreldre tar kontakt.

    TIBIR gir evidensbaserte tiltak rettet mot barn, foreldre, barnehageansatte og skoleansatte for å fremme positiv samhandling og redusere og stoppe negative fastlåste samspillsmønstre. Deres erfaring fra Lørenskog stemmer godt overens med den evidensbaserte forskningen som er foretatt på feltet, så vel nasjonalt som internasjonalt. Tilbakemeldinger fra ansatte som har fått opplæring innenfor en av TIBIR-modulene, er at dette har gitt dem et egnet og prinsippbasert verktøy for å hjelpe barn, foreldre og ansatte til å endre atferd og relasjoner i positiv retning. I tillegg har kompetansen styrket dem i utøvelsen av deres daglige virksomhet.

  • Haugesund

    Haugalandsløftet ga et viktig utgangpunkt for systemrettet arbeid fra PPT i skoler og barnehager, fordi det bidro til en mer samlet kompetanseheving. PPT var inne i Haugalandsløftet både gjennom at de fikk kompetanseheving selv, og at de bidro til kompetanseheving i andre tjenester.

    Kompetanseheving er fremdeles et utviklingsområde i Haugesund. Det gjennomføres felles kompetanseheving i skole og barnehage sammen med PPT og det blir trukket frem at det at kommunen har jobbet systematisk med kompetanseheving innenfor oppvekst, har vært en fordel også for det videre systemrettede arbeidet til PPT. Det har for eksempel gjort det enklere for PPT å veilede i skoler og barnehager at PPT vet hvilken kunnskap skolene og barnehagene har.  PPT opplever at kompetansen er hevet knyttet til tidlig innsats og hvordan man skal jobbe med kartlegging, avdekking og oppfølging av barn i risiko. Kommunen understreker viktigheten av felles begrepsforståelse og lik forståelse av utfordringsbildet en står overfor når det gjelder utsatte og sårbare barn og unge.

    Både skoler, barnehager, PPT og oppvekstsektoren som helhet prioriterer å basere sitt utviklingsarbeid på forskningsbaserte metoder. De opplever at dette bidrar til å bedre systematikken i arbeidet. For eksempel jobbes det med utvikling av enda mer bruk av Pedagogisk analyse. Dette er et arbeid som kan bidra til at både skoler og barnehager blir enda flinkere til å kartlegge barn i sitt miljø, vektlegge miljøet rundt barnet i enda større grad, og gjennom dette også jobbe mer systemrettet med hvordan gruppe- og klassemiljø fungerer. Når det gjelder forskning på småbarn og stress i oppstart av barnehage, har kommunen tatt grep og arbeider med overgangen. Her bidrar PPT i ledernettverk for barnehagene med kompetanseheving hos barnehagepersonell på for eksempel trygghetssirkelen (COS) og avdekkingskompetanse. 

  • Skiptvet

    Kommunen satser på felles kompetanseheving på tvers av tjenestene, og kompetanseheving som PPT gjennomfører med skoler og barnehager. For eksempel har dette blitt gjort i forbindelse med opplæring i handlingshjulet med tilhørende analysemodell. Det ble laget et opplæringsopplegg for alle ansatte i oppvekstsektoren som ble fordelt på grupper. Oppvekstsjef og PPT-leder ledet kursene. Dette ble videre fulgt opp med konkret arbeid ute i skolene. Kommunen har også hatt felles opplæring i relasjonskompetanse og sosial kompetanse for alle ansatte. Kommunen opplever at felles kompetanseheving har bidratt til et mer avklart, felles begrepsapparat og en mer lik tilnærming til arbeidet på tvers.

    Siden 2015 har Pedagogisk analyse gitt et felles utgangspunkt for tilnærmingen til utsatte og sårbare barn og unge, og miljøene de er i det daglige. PPT gjennomfører opplæring i pedagogisk analyse, dette har nå medført en likere tilnærming til barn og unge en bekymrer seg for, det gir også større grad av lik praksis på tvers av tjenestene. Pedagogisk analyse bidrar til å styrke det systemrettede arbeidet fordi det alltid stilles spørsmål om opprettholdende faktorer ved en utfordring/bekymring, og dette gjør at tiltak like gjerne kan være på systemnivå som individnivå. Barne- og elevsynet er sentralt. Barna skal «bli sett hver dag og mestre noe». Dette er tjenestene opptatt av på tvers.

    Kommunen har også en rekke tverrfaglige verktøy de benytter i flere tjenester. For eksempel kan Cicle of Security (COS)/trygghetssirkelen bidra til å hjelpe foreldre og Parent Management Training – Oregon (PMTO), hvor de setter fokus på hjelpe foreldrene til å lykkes i sine roller. Andre forskningsbaserte metoder som skal benyttes i arbeidet er en pedagogisk analysemodell som blant annet Thomas Nordahl og SePu: https://www.inn.no/prosjektsider/sepu har videreutviklet fra programmene til BUFETAT.

    Kommunen jobber med å se barna i sine miljøer og sin kontekst, og fokuserer i mindre grad på diagnoser. Lærerne må forholde seg til alle barna og elevene sine og har et ansvar for å legge til rette for at barn og elever blir inkludert i barnehage og skole på en god måte. Denne kulturen er godt befestet i kommunen, og styrkes gjennom at tjenestene nå har et likere og mer felles begrepsapparat og en likere forståelse for hvordan en skal jobbe systematisk med systemene rundt barn som bekymrer skal følge eleven/barnet.

Andre tiltak for å bedre det tverrfaglige samarbeidet og sikre en bedre samordning av tjenestetilbudet er opprettelse av egne koordinatorstillinger. Noen, som Færder kommune, har gjort organisatoriske grep og valgt å organisere tjenester rettet mot barn og unge i en felles enhet, Familiens hus. I tillegg viser caseundersøkelsen at flere av kommunene/fylkeskommunen har arbeidet systematisk med overgangene mellom barnehage-barneskole, barneskole-ungdomsskole og ungdomsskole-videregående.

I dette ligger det også en del systemrettet arbeid fra PPT, som ofte deltar på møter ved overgangene, dersom de er med i det tverrfaglige teamet rundt eleven. Elever som har et vedtak, får i noen tilfeller videreført disse, men i andre tilfeller forsøker tjenestene å se om det blir en endring i elevens situasjon ved oppstart i en ny klasse elller lignende. Da venter PPT med å lage en ny sakkyndighetsvurdering av eleven til de ser hvordan det går ved oppstarten. PPT har også i noen av kommunene vært involvert i arbeidet med å forbedre overgangene og vært med på utarbeidelse eller revidering av overgangsrutinene.

Felles kompetanseutvikling og bruk av forskningsbaserte metoder

Oppveksttjenester i norske kommuner kjennetegnes gjerne av høyt kompetente fagmiljøer med tydelige kompetansekrav. PPT er i aller høyeste grad en tjeneste med høyt kompetente medarbeidere, og dermed også en tjeneste som har gode forutsetninger og muligheter for å jobbe med kompetanseheving og veiledning innenfor sine spesialfelt i andre oppveksttjenester. Der kommunene generelt har utfordringer gjelder det i større grad å sikre at de er attraktive arbeidsplasser for kompetente fagpersoner blant annet gjennom å sikre gode muligheter for faglig utvikling.

Forskning har videre vist at tverrfaglig samhandling på tvers av oppveksttjenester fremmes gjennom felles kompetanseheving på tvers av tjenestene. Felles kompetanseheving bidrar blant annet til å sikre større grad av tverrfaglig likhet i tilnærminger til felles problemstillinger og et likere begrepsapparat. I tillegg bidrar felles kompetanseheving gjerne til at tjenestene blir bedre kjent på tvers, noe som igjen bidrar til å forenkle det tverrfaglige samarbeidet. Det blir også trukket frem i forskning at et suksesskriterium for godt tverrfaglig samarbeid er villighet til å satse på tilføring og bygging av kompetanse i tjenestene (Kaurstad mfl. 2014).

Flere av kommunene har etablert faste rutiner for felles opplæring og tverrfaglige møtearenaer med vekt på tverrfaglig kompetanseoverføring og faglige drøftinger. I et par av kommunene er det tatt en beslutning sentralt om at det skal utvikles en felles kompetanseheving, som implementeres i skoler og barnehager gjennom systematisk opplæring, enten i regi av PPT eller ressurser fra oppvekst sentralt eller eksterne ressurser. Det blir samtidig også understreket fra alle kommunene og fylkeskommunen at det å satse på omfattende, systematisk kompetanseheving er aktive ledergrep som en ledergruppe må ha bevissthet om at vil kreve prioritering.

Ett fellestrekk for alle kommunene og fylkeskommunen er at forskningsbaserte, veletablerte metodikker og arbeidsmåter ligger til grunn for det tverrfaglige arbeidet generelt og arbeidet med tilrettelegging for mer systemrettet arbeid i PPT. IKO-rammeverket og BTI-modellen som benyttes i henholdsvis Oppland fylkeskommune og Færder kommune, legger til rette for at en skal jobbe med lik praksis i ulike deler av strukturene ved bruk av felles metodikk, og det er følgelig behov for felles kompetanseheving og opplæring på tvers av tjenestene slik at alle blir kjent med felles arbeidsmetoder.

Men kommunene viser også at de er opptatt av forskningsbaserte metoder i sitt daglige, tverrfaglige arbeid. Spesielt blir arbeid med Pedagogisk analyse trukket frem av flere kommuner som en metodikk som benyttes i økende grad. Skiptvet er en kommune som har kommet langt i arbeidet med å systematisere bruken av pedagogiske analyser i sitt tverrfaglige samarbeid innenfor oppvekst. Kommunen har også brukt betydelige ressurser på opplæring av pedagogisk personale og PP-rådgivere i bruk av pedagogisk analyse i praktisk arbeid.

Skiptvet kommune er et godt eksempel på satsing på felles kompetanseheving, og kompetanseheving som PPT gjennomfører med skoler og barnehager. For eksempel har dette blitt gjort i forbindelse med opplæring i kommunens handlingshjul som benyttes som hjelpemiddel til å gjennomføre tverrfaglige møter ved hjelp av pedagogisk analyse. Det ble laget et opplæringsopplegg for alle i oppvekstsektoren. De ansatte ble fordelt på grupper, og oppvekstleder og PPT-leder ledet kursene, og de fulgte opp kursene med konkret arbeid ute i skolene. Kommunen har også hatt felles opplæring i relasjonskompetanse for alle ansatte.