Publisert: 03.02.2023
Det første kulturpolitiske toppmøtet ble arrangert digitalt for ett år siden, på grunn av pandemien. På dette andre toppmøtet deltok politisk ledelse i Kulturdepartementet, alle fykkeskommunene, utvalgte kommuner og Sametinget fysisk i Kommunenes Hus. Hver kunne ha med seg tre bisittere. I tillegg ble møtet strømmet til kommuner over hele landet.
Her kan du se opptak av det kulturpolitiske toppmøtet
– Formålet med det kulturpolitiske toppmøtet er å styrke den kulturpolitiske dialogen mellom forvaltingsnivåene. Det er en felles interesse for KS på vegne av kommunesektoren og for regjeringen. Vi trenger en aktiv og ambisiøs kulturpolitikk på alle nivå, både for å styrke kulturfeltet, sa KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen i sin velkomsttale.
Kulturminister Anette Trettebergstuen pekte også på felles interesser:
– Den økonomiske situasjonen vil kreve tøffere prioriteringer framover. Derfor er dette fora viktig. Vi må samarbeide for å få mest mulig ut av kulturkronene våre, sa Trettebergstuen.
Bærekraftig kultursektor
Ida Pinnerød, ordfører i Bodø, kom med et oppspill til delen om en bærekraftig kultursektor.
Det er ett år til Bodø overtar som Europeisk kulturhovedstad, og programmet ble presentert samme dag som toppmøtet.
– Jeg kan røpe at ett av arrangementene neste år blir verdens største klimanøytrale konsert, sa Pinnerød.
Fra hvert fylke deltok én politiker fra fylkeskommunen og én fra en utvalgt kommune. De hadde med seg en bisitter hver. I tillegg deltok flere fra KS.
Kommunesektorens representanter var opptatt av at kultursektoren skal sette et minst mulig klimaavtrykk, men også av sosial bærekraft i kulturpolitikken. Alle skal ha tilgang til kunst, kultur og idrett.
– I distriktskommuner med store avstander er transport en barriere for deltakelse og sosial bærekraft, sa Alver-ordfører Sara Hamre Sekkingstad.
Kulturminister Anette Trettebergstuen innledet til diskusjon om kulturfrivillighet.
Kulturfrivilligheten
Statsråden spilte selv opp til delen om kulturfrivilligheten. Departementet arbeider nå med en kulturfrivillighetsstrategi, og har fått mange innspill fra kommuner, fylkeskommuner. og fra frivillig sektor.
– Hele frivilligheten har fått seg en knekk med pandemien, da det ikke var mulig å drive frivillig virksomhet. Det er et stort frafall også i kulturfrivilligheten, som vi er opptatt av å løfte, sa Trettebergstuen.
Hun inviterte kommuner og fylkeskommuner til å være med på å sette strategien ut i livet.
– Det er helt sentralt at kommuner og fylkeskommuner kartlegger sin kulturfrivillighet, og inviterer dem til dialog om kulturpolitikk. Det handler for eksempel om at kommunene eier skoler som er godt egnet som lokaler for kulturfrivilligheten, sa statsråden.
Det var knapp tid og mange som ville ha ordet, både om kulturfrivillighet og de andre temaene.
Sammen med flere departementer og Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner sendte KS i fjor et brev til alle kommuner og fylkeskommuner med en oppfordring til dialog med frivilligheten lokalt om tilgang på lokaler.
Regionale kulturfond
I regjeringens Hurdalsplattform blir det varslet et nytt kulturløft. Ett av tiltakene er å etablere regionale kulturfond. Spørsmålet på toppmøtet var hvordan de bør innrettes for å bli et effektivt kulturpolitiske verktøy.
– Regionale kulturfond har potensiale til å bli et viktig kulturpolitisk virkemiddel, men vi må vokte oss for at ikke innretningen låses slik at det blir krevende å utnytte muligheten det kan gi i de ulike regionene, sa Gunn Marit Helgesen.
