Kjære kommunal kultursektor – grip mulighetene og ta posisjon!

Denne kommentaren er skrevet av Line Anni Solbakken, spesialrådgiver for kultur i KS. 

Vi trenger i større grad å formidle kunnskap om det som skapes og formidles i alle landets kriker og kroker, og som beveger mennesker og samfunn mot å bli stadig klokere og rikere på et vell av ulike verdier.

Det finnes ulike metoder for hvordan vi imøtekommer livet, kjærligheten og jobben. Eller vent nå litt, kanskje er livet, kjærligheten og jobben litt en og samme sak? I alle fall for noen av oss. Det er ikke slik at vi utfører våre profesjoner basert på forventninger om dugnadsånd, men med et ektefølt engasjement tuftet på fagkunnskapen om hva strategisk, langsiktig og helhetlig kulturarbeid fører med seg.  

Det kulturelle økosystemet

Kulturlivet er et vidunderlig økosystem av ulike aktører, både i offentlig, privat og frivillig sektor. Disse aktørene har et tett og gjensidig avhengighetsforhold. Jeg har, i dette landskapet, lyst å slå et slag for offentlig kultursektor. Sektoren som driver folkebibliotekene hvor du både kan låne den skumle boken, og gjennom digitale databaser få tilgang til de internasjonalt store avisene. Sektoren som drifter kulturskolene, hvor minstemann som ikke var så god i matte, går på slagverkundervisning og plutselig kan masse om skeive taktarter og alskens komplisert utregning. Sektoren som bygger, eier og tilrettelegger visningsarenaer for både filmer, teater, dans og andre sceniske uttrykk fra både internasjonale og lokale aktører. Sektoren som også legger til rette for nye produksjoner, festivaler, gründere og talenter gjennom driftsmidler, stipendordninger, prosjektstøtte osv. Sektoren som tar vare på kulturarven vår, slik at vi skal bli minnet på om den kunnskapen vi allerede har når vi skal forme fremtiden, og som viser oss røtter og tilhørighet. Sektoren som kobler alle disse aktørene opp mot andre aktører innen, helse, næring, miljøvern, skole osv.

Hva er nasjonal kulturpolitikk?

Dersom vi tenker at vår felles nasjonale kulturpolitikk skal være summen av lokal, regional og statlig politikk, så må det eksistere en lokal og regional politikk på lik linje med den statlige politikken. Denne politikken må vi også kommunisere ut. Den kommunale kultursektoren er sterkt til stede i hverdagen vår, kanskje sterkere enn mange tenker over, men kanskje trenger vi i større grad å synliggjøre de lokale og regionale styrkene, kunnskapen, vyene, sammenhengene og prioriteringene.

Vi må bidra med å sette agenda

Det er her jeg kommer til poenget! Kjære kommunal kultursektor! Ta posisjon! Vi kan altså velge ulike tilnærmingsmetoder her i livet. Vi kan velge å vente på å få tildelt oppgaver og roller, eller vi kan velge å selv ville ta en posisjon. Det er en vesensforskjell på det å svare på andres utspill, og det å selv være med å sette en agenda. En proaktiv, strategisk og utviklingsorientert kommunal kultursektor vil være en enorm styrke for å nå fremtidens utfordringer og muligheter.

Et sterkt kulturliv gir utallige positive «bivirkninger»

Et sterkt kulturliv gir enorme «bivirkninger». Bivirkninger som viser seg både gjennom økonomisk, helsemessig, miljømessig, kunnskapsmessig, og sosial verdiskapning, for å nevne noe. Vi må sammen peke på både de store og små sammenhengene. Sammenhengen mellom at når bestemor, som nettopp ble alene, kan synge i kor, så er dette det som gir henne trøst, det som gjør at hun føler seg sett, som gir henne fellesskap og mestring. Sammenhengen mellom at når kulturlivet skaper rom for frie kunstneriske ytringer om livet og samfunnet, så er dette ytringsfrihet og det er dermed med på å opprettholde et demokratisk samfunn. Sammenhengen mellom at når den lille jenta som er ny i landet kan møte andre barn fra hele verden, og bruke musikk og dans til å kommunisere sammen på tross av ulikt språk, så er dette så forenende og inkluderende at det kan sette spor resten av livet.

Lokal og regional kulturpolitikk legger legge til rette for at alt dette skal kunne skje, og den kan legge til rette for at lokale og regionale ressurser, kunnskap, muligheter, vyer og prioriteringer får en enda sterkere og viktigere stemme.