Demokrati: (av gr. demos, folk, og kratos, styre) betyr folkestyre, mer presis: styre av, ved og for folket. Som navnet tilsier, er det innbyggerne i en stat eller kommune som gjennom å velge sine representanter, bestemmer hva slags politikk som skal føres. Demokratiet ble utviklet i Hellas 500 år før Kristus og er en styreform som brukes i store deler av verden og i stadig flere land.

Innbyggerne kan påvirke beslutninger ved å bruke stemmeretten sin. Allmenn stemmerett og høy valgdeltakelse er viktige forutsetninger for et godt fungerende demokrati.

Demokratiet i Norge utspiller seg på statlig, regionalt og kommunalt nivå. Annethvert år er det enten stortings- og sametingsvalg, eller kommunestyre- og fylkestingsvalg.

Lokaldemokrati: Norge er delt inn i 11 fylkeskommuner og 356 kommuner. Det norske demokratiet utspiller seg på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Fylkeskommunene og kommunene er selvstendige folkevalgte nivå med folkevalgt ledelse, forvaltningsoppgaver og beslutningsmyndighet. Det fylkeskommunale og kommunale nivået omtales som lokaldemokrati. Ved direkte valg er altså innbyggerne i kommunen/fylkeskommunen med på å påvirke lokale saker.

Lokaldemokratiet og det lokale selvstyret henger sammen. Viktige verdier i det kommunale selvstyret er frihet, demokrati og likeverd. Gjennom selvstendig oppgaveløsning og frihet til å foreta lokale prioriteringer fatter folkevalgte i kommune og fylkeskommune viktige beslutninger som gjelder eget lokalsamfunn og innbyggernes hverdag. Innbyggerne velger hvem som skal representere deres interesser i kommunestyre og fylkesting og kan stille dem til ansvar ved ikke å gjenvelge dem. Det er en del av kjernen i vårt demokratiske system.

Et godt lokaldemokrati kjennetegnes ved at innbyggerne har tillit til lokalpolitikerne. Det forutsetter god dialog mellom de folkevalgte og innbyggerne, og at innbyggerne gis god informasjon om rettigheter, politiske saker, tjenestetilbud og så videre. I tillegg må innbyggerne informeres om hvordan de kan komme med innspill til de folkevalgte, ta opp saker og hvilke muligheter som finnes for å delta mellom valg.

Kommune: En kommune er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet i Norge. Kommunene ble etablert med formannskapslovene fra 1837.

Kommunene er tillagt egne forvaltningsoppgaver og beslutningsmyndighet på en rekke områder. Kommunene har ansvar for en rekke velferdsoppgaver som bl.a. grunnskole, barnehage, primærhelsetjeneste, arealplanlegging og tekniske tjenester. Kommunene er et direkte folkevalgt nivå.

Kommunene kan enten organiseres etter formannskapsmodellen eller det parlamentariske prinsipp, slik det er i Oslo og Bergen. Formannskapsmodellen er mest vanlig. Her utøves den politiske styringen av et kommunestyre som velges for fire år. Kommunestyret ledes av ordføreren. Kommunedirektøren, noen steder kalt rådmannen, leder administrasjonen i kommunen. Unntaket er de parlamentarisk styrte byene Oslo og Bergen. Der fungerer ordføreren som leder av kommunestyret/bystyret, mens et byråd ledet av byrådsleder styrer både administrasjonen og den politiske delen av kommunen. Medlemmene i byrådet kalles byråder og leder byrådsavdelinger. Et byråd er avhengig av å ha flertall i bystyret bak seg, det vil si at byrådet må ha bystyrets tillit. Det parlamentariske systemet i disse kommunene minner mye om styringen på det nasjonale nivå, med storting, regjering og statsminister. I slike kommuner har ordføreren en mindre politisk betydning.

Fylkeskommune: Hvert fylke utgjør en fylkeskommune og er betegnelsen på den regionale forvaltningsmessige enhet i Norge. Fylkeskommunen tar seg av oppgaver som er for store til at hver kommune kan klare dem alene, eller saker som går på tvers av kommunene. Oslo har både kommunale og fylkeskommunale oppgaver.

Oppgavene er for eksempel videregående skoler, regional utvikling og planlegging, kultur, samferdsel, folkehelsearbeid og tannhelsetjeneste.

Øverste styringsorgan for fylkeskommunen er fylkestinget. Folkevalgte i fylkestinget velges direkte av fylkets innbyggere ved kommune- og fylkestingsvalg. Fylkesordføreren er den øverste politiske leder, mens fylkesrådmannen er den administrative lederen. Som det øverste folkevalgte organet er det fylkestinget som treffer beslutningene på områder som er lagt til fylkeskommunen. Representantene velges hvert fjerde år ved fylkestingsvalget, som avholdes samtidig med kommunestyrevalget. Noen fylkeskommuner har innført parlamentarisme, se beskrivelsen av dette ovenfor.

Kommunestyre- og fylkestingsvalg arrangeres hvert 4. år. Valgdagen er andre mandagen i september. I kommune- og fylkestingsvalget velges hvem som skal sitte i kommunestyre og fylkesting i alle landets kommuner og fylkeskommuner. Lokalvalget består altså av valg til to folkevalgte organer og gjennomføres samtidig. Derfor kalles dette valget kommune- og fylkestingsvalg. Som ved et stortingsvalg får de forskjellige partiene valgt inn antall representanter ut i fra hvor mange som har stemt på partiet.

For å stemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalg må du fylle 18 år i løpet av valgåret og være registrert i manntallet i kommunen der du bor. I tillegg til norske statsborgere, kan ikke-norske statsborgere som har bodd sammenhengende i Norge i minst tre år stemme. Nordiske statsborgere kan stemme dersom de er bosatt i kommunen senest 31. mai i valgåret. Ved kommunestyrevalgene i 2011 og 2015 ble det gjennomført forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år i 20 kommuner.

Kommunen og fylkeskommunen har hver sine ansvarsområder, og mange av avgjørelsene som tas her berører ungdom og deres hverdag. Det er derfor viktig å bruke stemmeretten for å kunne påvirke hvem som blir valgt og som skal fatte viktige beslutninger på vegne av innbyggerne. I tillegg til å stemme på partier, kan du påvirke hvem som blir valgt fra partiene. Ved både kommunestyre- og fylkestingsvalg har man muligheten til å kumulere kandidater på valglisten, det vil si at en kan gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme («sette kryss») ekstra. I tillegg kan en ved kommunestyrevalg (ikke fylkestingsvalg) også gi en personstemme til kandidater på andre valglister, såkalte «slengere».

Ungdomsråd: For å sikre barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i lokaldemokratiet, skal alle kommuner ha opprettet et medvirkningsorgan for ungdom. Disse er ofte organisert som et ungdomsråd og skal fremme ungdoms interesser og jobbe for at kommunen skal bli et bedre sted for unge å leve. Ungdomsrådet skal ha en valgperiode på inntil to år, og medlemmene i ungdomsrådet skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år.

Ungdomspartier: Et politisk ungdomsparti er knyttet til et moderparti. Det trenger imidlertid ikke å ha helt samme politikk eller politisk program. Ungdomspartiene stiller ikke til stortingsvalg eller kommunevalg som egne partier, men personer derfra er likevel ofte representert på partienes valglister. De har også innflytelse på politikken til de respektive politiske partiene. Mange viktige saker, som lovfestet rett til læreplass, gratis læremidler i skolen eller ungdomsgarantien, ville sannsynligvis ikke vært tatt opp hvis ikke ungdomspartiene hadde engasjert seg.

Ungdomspartiene er på samme måte som moderpartiene organisert i fylkes- og lokallag og har egne landsmøter. Alle de store politiske partiene har egne ungdomsorganisasjoner. Disse ungdomspartiene har moderpartiet representert på Stortinget: Sosialistisk Ungdom, Arbeidernes ungdomsfylking – AUF, Senterungdommen, Unge Venstre, Kristelig Folkepartis Ungdom, Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom.