Det er vi innbyggere som selv har makten til å bestemme, men hvordan gjør vi det da? 

Demokratiet i Norge utspiller seg på statlig (nasjonalt), regionalt (fylkeskommunene) og kommunalt (kommunene) nivå. Annethvert år er det enten stortings- og sametingsvalg eller kommunestyre- og fylkestingsvalg. 

Demokratiet i Norge

Norge er et representativt demokrati. Det betyr at innbyggerne er med og bestemmer hvordan landet, kommunene og fylkeskommunene skal styres. Det skjer gjennom at innbyggerne velger hvem som skal representere deres interesse ved lokale og nasjonale valg. Det er viktig at så mange som mulig bruker sin stemmerett. Det gjør nemlig at så mange meninger, interesser og standpunkter som mulig blir hørt når det gjelder hvordan vårt samfunn skal se ut og utvikles. Vi kan ikke ta demokratiet vårt for gitt. Alle har et ansvar for å ta vare på demokratiet og utvikle det gjennom å være informerte og engasjerte innbyggere. På den måten er man også med på å bestemme.

  • Demokrati

    Demokrati (av gr. demos, folk, og kratos, styre) betyr folkestyre, mer presis: styre av, ved og for folket. Det er en styreform som ble utviklet i Hellas 500 år før Kristus og brukes i dag av flere land i verden. Som navnet tilsier, er det innbyggerne i en kommune, fylkeskommune og stat som gjennom å velge sine representanter i valg, bestemmer hva slags politikk som skal føres. Allmenn stemmerett og høy valgdeltakelse er eksempel på viktige forutsetninger for et godt fungerende demokrati. 

    Et demokrati kjennetegnes blant annet av frie, hemmelige og regelmessige valg, allmenn og lik stemmerett, retten til å være uenig med flertallet og at menneskerettighetene ivaretas. Alle innbyggere har like rettigheter, men også forpliktelser, uavhengig av kjønn, alder og opprinnelse. Man har rett til å uttrykke sine meninger, rett til egne tanker, organisering, delta i politikken og stemme i regelmessige valg. Forpliktelsene innebærer at alle borgere må overholde regler og lover, men også å delta i demokratiet. Deltagelse vil si å være en aktiv borger. Disse rettighetene og pliktene kalles demokratiske prinsipper

    Demokratiet er ikke i en statisk tilstand, tvert imot er det en kontinuerlig prosess som er helt avhengig av at vi innbyggere er aktive borgere. Å være en aktiv borger innebærer blant annet å stemme i lokale og nasjonale valg, høre på eller delta i politiske diskusjoner og debatter, men også å engasjere seg i politiske partier eller organisasjoner. At demokratiet er en evig prosess som krever aktiv deltagelse betyr også at vi ikke kan ta det for gitt.   

  • Lokaldemokrati

    Demokratiet som utspiller seg på det fylkeskommunale og kommunale nivået omtales som lokaldemokrati. Norge er delt inn i 11 fylkeskommuner og 356 kommuner. Hver enkelt kommune og fylkeskommune er selvstendige nivåer med folkevalgt ledelse, forvaltningsoppgaver og beslutningsmyndighet. Ideen bak lokaldemokratiet er at hver enkelt kommune og fylkeskommune har den beste kunnskapen om de lokale problemene og hvordan de kan løses.  

    Lokalvalg: Gjennom lokalvalg, det vil si kommunestyre- og fylkestingsvalg, velger innbyggerne hvem som skal representere deres interesser i kommunestyre og fylkesting. Innbyggerne kan stille sine politiske folkevalgte til ansvar ved ikke å gjenvelge dem. Innbyggerne velger representanter ved å stemme på et politisk parti. Dette er en del av kjernen i vårt demokratiske system, også kalt et representativt demokratiPå denne måten er innbyggerne med å påvirke lokale saker og bestemmer hvordan kommunen og fylkeskommunen skal styres. Personene som velges til representanter blir kalt folkevalgte, altså valgt av folket.  

    Lokalt selvstyreLokaldemokratiet henger tett sammen med det sterke lokale selvstyret vi har i NorgeLokalt selvstyre betyr at kommuner og fylkeskommuner har et stort handlingsrom til å bestemme lokale og regionale saker. Gjennom selvstendig oppgaveløsning og frihet til å foreta lokale prioriteringertar de folkevalgte viktige beslutninger som gjelder eget lokalsamfunn og innbyggernes hverdag. Viktige verdier i det lokale selvstyret er frihet, deltakelse og effektivitet. Frihet til lokal tilpasning er en forutsetning for likeverd. Det er de folkevalgte i kommunestyret og andre folkevalgte og kommunale organer som utøver det lokale selvstyret i kommunene.  

    Representativt demokrati: Det å velge hvem som skal representere innbyggernes interesser og ta beslutninger på deres vegne er kjernen i det norske demokratiske systemet. Det er hva vi kaller et representativt demokrati. I et lokaldemokrati har de folkevalgte som representerer innbyggernes interesser ofte god lokal kunnskap og løser oppgaver etter lokale forhold og behov. Dette bidrar til god representasjon. Lokaldemokratiet gjør det også enklere for innbyggerne å delta og påvirke i saker de er engasjert i

    Et godt lokaldemokrati er viktig for det samlede norske demokratiet. Et godt lokaldemokrati kjennetegnes ved at innbyggerne har tillit til lokale folkevalgte og kommunestyret/fylkestinget. Det forutsetter god dialog mellom de folkevalgte og innbyggerne, og at innbyggerne gis god informasjon om rettigheter, politiske saker, tjenestetilbud og så videre. I tillegg må innbyggerne informeres om hvordan de kan komme med innspill til de folkevalgte, ta opp saker og hvilke muligheter som finnes for å delta mellom valg. Videre er det viktig at kommunen leverer det en lover.   

  

Fire debattanter

Det kommunale og fylkeskommunale forvaltningsnivået

Området du, din familie og dine venner bor i er en del av et større lokalsamfunn i en kommune, som igjen ligger i en fylkeskommune. Har du noen gang lurt på hvordan dette henger sammen og hvem som bestemmer saker og ting som gjør at ditt lokalsamfunn ser ut som det gjør?Kommunene og fylkeskommunene er lokaldemokratiske styringsorganer. De vedtar egen lokal politikk, samtidig som de iverksetter statlig vedtatt politikk. Det kommunale og regionale nivået, i tillegg til det statlige nivået, ble etablert med formannskapslovene fra 1837.

  • Kommune

    En kommune er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet i Norge. Det er et direkte folkevalgt nivå og representerer det lokale forvaltingsnivået. Kommunene har blant annet ansvar for å tilby innbyggerne grunnleggende velferdstjenester, som for eksempel grunnskole, barnehage, fritidsklubber, helsetjenester, brann- og feiervesen, lokale veier og søppelhåndtering. Tjenester vi er avhengige av i vårt daglige liv.

    Kommunenes styreform: Kommunenes politiske og administrative styring kan enten organiseres etter formannskapsmodellen, som de fleste norske kommuner er organisert etter, eller de kan organiseres etter parlamentariske prinsipp, slik det er i Oslo og Bergen.

    Med formannskapsmodellen utøves den politiske styringen av et kommunestyre. Det er det øverste politiske styreorganet, er direkte folkevalgt og velges for fire år om gangen i kommunestyrevalget. Kommunestyret ledes av ordføreren, kommunens øverste politiske leder og møteleder for kommunestyret.

    Formannskapsprinsippet er grunnlaget før den politiske styringen. Det innebærer at kommunene har et formannskap som er et folkevalgt organ, valgt av og blant kommunestyrets medlemmer. Formannskapet skal bestå av minst fem medlemmer og deres hovedsakelige oppgaver er knyttet til saksforberedelse av store saker, som budsjetter og kommuneplaner.

    Den politiske styringen er adskilt fra den administrative styringen. Det er kommunedirektøren, også kalt rådmann, som leder den administrative styringen. Denne personen har det overordnede ansvaret for å utrede saker som de folkevalgte skal behandle, men også for å iverksette kommunestyrets vedtak og gjennomføre den daglige driften av kommunen. Tittelen ble formelt endret fra rådmann til kommunedirektør etter innføring av den nye kommuneloven fra 2019. Hver enkelt kommune kan selv bestemme hvilken betegnelse de vil bruke, kommunedirektør eller rådmann.

    Det parlamentariske prinsippet på kommunalt nivå, såkalt byparlamentarisme eller byrådsmodellen, minner mye om styringen på det nasjonale nivå, med storting, regjering og statsminister. Men i Oslo og Bergen kommune har man et bystyre (kommunestyret), byråd (kommuneråd) og en byrådsleder.

    Byrådet består av et antall byrådsmedlemmer, med en byrådsleder. Byrådene leder sin avdeling med et spesifikt ansvarsområde, og byrådslederen leder både den administrative og politiske delen av kommunen. Byrådet står ansvarlig overfor de folkevalgte i bystyret. Det betyr at byrådet kan bli avsatt av bystyret ved kabinettspørsmål eller mistillit.

    Et byråd er avhengig av å ha flertall i bystyret bak seg for å få igjennom saker, det vil si at byrådet må ha bystyrets tillit. Det er også bystyret som velger et byråd i etterkant av hvert kommunevalg. En ordfører leder bystyret og er i tillegg kommunens øverste leder. Ordføreren har imidlertid en mer symbolsk betydning enn en politisk betydning.

     

  • Fylkeskommune

    Hvert fylke utgjør en fylkeskommune og er betegnelsen på det regionale forvaltningsnivået. Fylkeskommunen tar seg av oppgaver som er for store til at hver kommune kan klare dem alene, eller saker som går på tvers av kommunene. Eksempel på fylkeskommunale oppgaver er videregående skoler, regional utvikling og planlegging, kultur, samferdsel, og tannhelsetjenester.

    Fylkeskommunenes styringsform: Fylkeskommune styres på samme måte som kommunene. Det vil si at den politiske og administrative styringen organiseres enten etter formannskapsmodellen eller det parlamentariske prinsipp.

    I fylkeskommuner med styring etter formannskapsmodellen er det fylkestinget som er det øverste styringsorganet. Folkevalgte i fylkestinget velges direkte av fylkets innbyggere hvert fjerde år ved fylkestingsvalg, som avholdes samtidig med kommunestyrevalg. Det er de folkevalgte i fylkestinget som treffer beslutningene på områder som er lagt til fylkeskommunen. Fylkestinget ledes av fylkesordføreren, den øverste politiske lederen.

    Kommunedirektøren, også kalt fylkeskommunedirektør, er den øverste lederen av fylkeskommunens administrasjon. Denne har det overordnede ansvaret for å utrede saker som de folkevalgte skal behandle, men også for å iverksette fylkestingets vedtak og gjennomføre den daglige driften av fylkeskommunen, lik kommunedirektøren i kommuner. Tittelen ble formelt endret fra fylkesrådmann til kommunedirektør etter innføring av den nye kommuneloven fra 2019.

    Noen fylkeskommuner styres som nevnt gjennom parlamentarisme, og fungerer på samme måte som i Oslo og Bergen kommune. Dette gjelder fylkeskommunene Nordland, Troms- og Finnmark, og Viken. Her er det fylkesrådet som styrer, men er samtidig avhengig av tillit fra et flertall i det folkevalgte fylkestinget for å få igjennom saker. Oslo er litt unik da byen både er en kommune og fylkeskommune. De vil si at de har ansvar for både lokale og regionale oppgaver.

  • Kommunestyre- og fylkestingsvalg

    Valgene arrangeres hvert fjerde år. Valgdagen er andre mandagen i september. I kommune- og fylkestingsvalget velges hvem som skal sitte i kommunestyre og fylkesting i alle landets kommuner og fylkeskommuner. Lokalvalget består altså av valg til to folkevalgte organer og gjennomføres samtidig. Derfor kalles dette valget kommune- og fylkestingsvalg. Som ved et stortingsvalg får de forskjellige partiene valgt inn antall representanter ut ifra hvor mange som har stemt på partiet. I lokalvalg stemmer innbyggerne på politiske partier og lokale lister.

    For å stemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalg må du fylle 18 år i løpet av valgåret og være registrert i manntallet i kommunen der du bor. I tillegg til norske statsborgere, kan ikke-norske statsborgere som har bodd sammenhengende i Norge i minst tre år stemme. Nordiske statsborgere kan stemme dersom de er bosatt i kommunen senest 31. mai i valgåret. Ved kommunestyrevalgene i 2011 og 2015 ble det gjennomført forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år i 20 kommuner.

    Å bruke stemmeretten er viktig i et demokrati. Gjennom valg kan man påvirke hvem som blir valgt og som skal fatte viktige beslutninger på vegne av innbyggerne. I tillegg til å stemme på partier, kan du påvirke hvem som blir valgt fra partiene. Ved både kommunestyre- og fylkestingsvalg har man muligheten til å kumulere kandidater på valglisten, det vil si at en kan gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme («sette kryss») ekstra. I tillegg kan en ved kommunestyrevalg (ikke fylkestingsvalg) også gi en personstemme til kandidater på andre valglister, såkalte «slengere».

     

  • Inntektssystemet

    Kommunene og fylkeskommunene må ha midler for å kunne gjennomføre deres pålagte oppgaver, som å tilby velferdstjenester. Da kommunene og fylkeskommunene har en stor grad av selvstyre, betyr det også at de har ansvar for en stor del av de offentlige utgiftene. Så hvor får kommunene og fylkeskommunene pengene sine fra?

    Den største delen av kommuners og fylkeskommuners samlede inntekter består av det vi kaller frie inntekter. Det er midler som de kan disponere fritt uten statens direkte involvering. De frie inntektene inkluderer skatteinntekter og såkalt rammetilskudd. Skatteinntekten kommer fra skatt betalt av innbyggerne (personskatt). Rammetilskudd er et tilskudd fra staten der hensikten er å jevne ut økonomiske forskjeller mellom kommuner og fylkeskommuner, og sikre et likt tjenestetilbud. Dette er viktig da kommunene og fylkeskommunene i Norge er forskjellige i størrelse og har derfor ulike behov og forutsetninger. I tillegg til de frie inntektene består en mindre del av den totale inntekten av kommunale avgifter og øremerka midler fra staten.   

     

  • Kommunalt- og fylkeskommunalt nivå og staten

    Staten: Det statlige nivået er den politiske og administrative styringen som foregår på nasjonalt nivå, bestående av stortinget, regjeringen og statsministeren, og statsforvaltningen. Statsforvaltningen inkluderer blant annet departementene og direktoratene. Styringen skjer etter den parlamentariske modellen. Staten har ansvar for nasjonale saker som gjelder hele landet innenfor en rekke områder, som for eksempel universiteter, energi, forsvar og veibygging. 

    Statlig styring av kommuner og fylkeskommuner: Selv om kommuner og fylkeskommuner er selvstendige lokaldemokratiske organer som er direkte folkevalgt, er de også delvis styrt av staten. Denne styringen tar utgangspunkt i nasjonale mål og hensyn som for eksempel likhet og likeverd, og bærekraftig utvikling.

    Rammestyring: Et viktig perspektiv i statlig styring er at staten skal unngå detaljstyring. Det vil si at staten ikke skal blande seg inn i detalj for hvordan kommuner og fylkeskommuner løser og prioriterer oppgaver. Dette er for å ivareta det sterke lokale selvstyret. Staten styrer derfor gjennom rammestyring for å styrke kommunene og fylkeskommunene. Rammestyring betyr at kommunene og fylkeskommunene utformer politikken som de ønsker, men innenfor en bestemt ramme for inntekter og utgifter som staten setter. Formålet er å bidra til at kommunene og fylkeskommunene kan utføre sine oppgaver på en god måte der staten ikke bestemmer i detalj hvordan de skal gjøre det.

    Følger av statlig styring: Kommunene og fylkeskommunene mottar inntekter fra staten. Inntektene kan ofte brukes etter kommunens ønske, men noen ganger er disse inntektene øremerket. Øremerking vil si at det allerede er bestemt hva inntektene skal gå til, som for eksempel eldreomsorg eller helsetilbud for ungdom. Støtteordninger er en annen form for inntekter. Her må kommuner og fylkeskommune søke om statlige midler for å finansiere forskjellige prosjekter. 

     

  • Sameting

    I tillegg til de tre forvaltningsnivåene kommune, fylkeskommune og stat har Norge også et sameting. Sametinget er et direkte folkevalgt organ som skal sikre politisk representasjon og deltakelse blant de samiske innbyggene i Norge. Det er valg hvert fjerde år, samtidig som stortingsvalg. Bare personer som er over 18 år og registrert i Sametingets valgmanntall kan stemme i valget. Sametinget er det øverste organ i plenum. Det er i tillegg et sametingsråd som fungerer som en regjering. Sametingspresidenten er lederen for sametingsrådet og velger ut medlemmene i sametingsråd. Sametinget har ansvar for oppgaver som angår den samiske folkegruppen, men har også ansvar for en del spesialområder som er blitt delegert av staten.

Fire mennesker, index finger

Medvirkning og innbyggerinvolvering

Lokaldemokratiet, demokratiet som foregår i kommuner og fylkeskommuner, fremmer innbyggernes deltakelse og innflytelse. Det bidrar til at politiske beslutninger om lokale saker skjer så nær innbyggerne som mulig. Dette gjør det enklere for innbyggerne å si sin mening om saker og utøve innflytelse på politiske beslutninger.

  • Ungdomsråd eller andre medvirkningsorgan for ungdom

    Selv om innbyggere under 18 år ikke kan stemme ved valg finnes det mange andre måter å påvirke og medvirke i lokaldemokratiet. Ifølge kommuneloven av 2019 skal alle kommuner og fylkeskommuner opprette et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Medlemmene i medvirkningsorgan fremmer ungdommenes interesser og jobber for at kommunen skal bli et bedre sted for unge å leve i.

    Ungdomsråd er en vanlig måte å organisere et medvirkningsorgan for ungdom. Et ungdomsråd skal ha en valgperiode på inntil to år, og medlemmene i rådet regnes som folkevalgte. Medlemmene skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år. Saker som gjelder ungdom skal alltid forelegges ungdomsrådet, men de kan også ta opp egne saker. Det er et rådgivende organ, det vil si at de gir anbefalinger til de folkevalgte medlemmene i kommunestyret eller fylkestinget.

  • Innbyggerinvolvering mellom valg

    Å stemme ved valg er som nevnt en veldig sentral del av det representative demokratiet, men det finnes mange andre måter å søke innflytelse og delta i lokaldemokratiet mellom valg. Innbyggerinvolvering er viktig. Da kan innbyggerne gjennom sin deltakelse få politisk innflytelse, og slik bidra til at de selv kan være med å forme politikken i sitt lokalsamfunn.

     

    På initiativ fra kommunestyre eller fylkesting:

    Mellom valg sørger de folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner for å være i kontakt med innbyggerne de representerer. Dette er veldig viktig da innbyggerne ofte har god informasjon om behov, utfordringer og løsninger på lokale saker som de folkevalgte ønsker å ta del i. Denne kontakten gir gode muligheter for innbyggerne å si sin mening om saken og medvirke i den demokratiske prosessen.

    Folkemøter og høringer: Folkemøter og høringer er eksempler på tiltak kommuner og fylkeskommuner gjennomfører for å sikre innbyggermedvirkning. Folkemøter er arrangert av kommunen og er åpne for alle lokale innbyggere. Formålet med møtene er å føre dialog med innbyggerne og få innspill om en pågående sak. Folkemøter er et av de vanligste måtene for innbyggerinvolvering.  Høringer innebærer at et ferdig forslag som skal behandles i kommunestyret eller fylkestinget først skal «legges ut på høring». Det betyr at innbyggerne blir invitert til å si sin mening om saken.

    E-demokrati: Kommuner og fylkeskommuner fører en dialog med sine innbyggere også gjennom ulike nettbaserte kanaler. Det kan for eksempel være mulighet for å melde inn saker, komme med forslag, ris og ros, eller diskutere i debattforum på kommunenes og fylkeskommunenes hjemmesider. De fleste kommuner og fylkeskommuner har også egne sider på sosiale medier som Facebook, Instagram og Twitter. Her er det mulighet for dialog gjennom å kommentere, stille spørsmål direkte til kommunen eller fylkeskommunen. I tillegg kan de sende ut e-poster og SMS ‘er for å informere innbyggerne.

    Åpen halvtime: Noen kommuner inviterer sine innbyggere til kommunestyret for en såkalt åpen halvtime. Innbyggerne kan da si sin mening om en bestemt sak før eventuelt saken skal vedtas i kommunestyret. Møtet er åpent og den som vil kan presentere sine synspunkter.

    Barnetråkk: Et digitalt opplegg der kommunens politikere og planleggere samler inn meninger om hva barn og unge syns om stedet der de bor. Dette er en måte for barn og unge å si sin mening om hvordan de opplever sitt nærmiljø og hva de kanskje vil endre på. Deltakelse fra barn og unge i samfunnsutviklingen er lovfestet. Barnetråkk er derfor en viktig måte å bruke i planleggingen av hvordan lokalsamfunnet skal utformes.

     

    På initiativ fra innbyggerne:

    Det er mange måter innbyggerne selv kan ta initiativ for å involvere seg i lokaldemokratiet, og dermed ha innflytelse på politikken i sitt lokalsamfunn.

    Innbyggerinitiativ: Innbyggerne i en kommune eller fylkeskommune kan sette en bestemt sak på dagsorden i kommunestyret eller fylkestinget. Ved å samle inn et bestemt antall underskrifter, 2 prosent av innbyggerne i mindre kommuner,  300 personer i større kommuner eller 500 personer i fylkeskommuner, må kommunestyret eller fylkestinget ta stilling til forslaget. Det kan være initiativ fra en velforening eller et idrettslag, men også fra enkelte personer og aksjonsgrupper.

    Engasjement i organisasjoner: Alle kan bli med i en ideell, frivillig- eller en interesseorganisasjon som interesserer seg for et spesielt tema, eller arbeider for en bestemt sak. Eksempler på organisasjoner er Naturvernforbundet som arbeider for naturvern, Redd barna som jobber for barn og unges rettigheter og Frilynt som arbeider med kultur.

    Ungdomspartier en politisk organisasjon, og en måte for ungdom å medvirke i og ha innflytelse på politikken. Et ungdomsparti er knyttet til et moderparti, altså det ordinære politiske partiet man kan stemme på i valg. De er på samme måte som moderpartiene organisert i fylkes- og lokallag og har egne landsmøter. De stiller ikke til valg, men medlemmer i ungdomspartier er likevel ofte representert på partienes valglister. Ungdomspartiene har innflytelse på politikken til de respektive moderpartiene. Mange viktige saker, som lovfestet rett til læreplass, gratis læremidler i skolen eller ungdomsgarantien, ville sannsynligvis ikke vært tatt opp hvis ikke ungdomspartiene hadde engasjert seg.  

    Disse ungdomspartiene har moderpartiet representert på Stortinget: Sosialistisk Ungdom, Arbeidernes ungdomsfylking – AUF, Senterungdommen, Unge Venstre, Kristelig Folkepartis Ungdom, Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom.

    Gå til aksjon: Formålet med en aksjon er å gjøre folk oppmerksom på en spesiell sak og bli hørt av politikere. Flere personer går sammen for å kjempe for saken. En aksjon kan få stor oppmerksomhet i medier både lokalt, nasjonalt og globalt. På den måten blir politikere oppmerksom på saken, som igjen kan lede til at politikere tar opp saken eller endrer beslutninger i saken.

    Det finnes ulike typer av aksjoner. Demonstrasjoner er en type aksjon når flere personer samles ute på gater og torg for å si sin mening om en sak. Underskriftskampanjer og boikotter er andre eksempler på aksjoner. Formålet med underskriftskampanjer er å samle inn flest mulig underskrifter til støtte for sitt standpunkt i en sak. En boikott er for eksempel når man tar standpunkt i en politisk sak ved å nekte å kjøpe et produkt fra et bestemt land eller å kjøpe produkter fra et bestemt selskap. Aksjoner er mange ganger fysiske, men digitale aksjoner er også vanlig. Underskriftskampanjer kan for eksempel foregå digitalt eller gjennom tekstmeldinger. Oppfordringer om boikott skjer også ofte digitalt, for eksempel på sosiale medier. 

    Bruk av tradisjonelle medier: Ved å skrive leserinnlegg i papiravisen eller nettavisen, eller ved å kommentere det andre har skrevet, deltar man i den offentlige debatten. Det er en måte å ytre seg om aktuelle saker, ta et standpunkt i en bestemt sak eller opplyse andre. Det er også mulig å få lokalavisen til å skrive om en sak man er spesielt engasjert i.

    Ta kontakt med politikere: Innbyggerne kan ta kontakt direkte med politikerne i kommunestyret eller fylkestinget for å si sin mening om en sak. Det kan gjøres gjennom å skrive brev, sende en e-post eller snakke med dem på sosiale medier.

  • Lokaldemokratiske utfordringer

    I et godt lokaldemokrati har innbyggerne i kommunen/fylkeskommunen stor påvirkning på styringen av lokalpolitikken. Det er viktig at det legges til rette for at så mange som mulig får si sin mening om hvordan lokalsamfunnet skal se ut og utvikles. For å få til dette bør så mange som mulig stemme ved valg og/eller være aktive borgere i demokratiet mellom valg.

    Den store utfordringen er at flere grupper i samfunnet i liten grad deltar i demokratiet i dag. Selv om vi i Norge har høy valgdeltakelse både ved lokalvalg og nasjonale valg, er det fortsatt slik at mange viktige stemmer ikke blir hørt. Det gir en dårlig representasjon av innbyggernes interesser. I dag kan vi blant annet se at mange flere menn enn kvinner blir satt på valglister, og at mennesker med innvandrerbakgrunn og unge i mindre grad deltar ved valg.  Dårlig representasjon er en utfordring som på lang sikt kan svekke demokratiet.

    Hvordan får man flest mulig mennesker til å delta i lokaldemokratiet? For å få til en god representasjon er det viktig at så mange som mulig deltar i demokratiet på tvers av blant annet kjønn, alder, etnisitet og yrkesbakgrunn. Det er en vanskelig utfordring, men en utfordring som er viktig å løse for å opprettholde og utvikle et godt og velfungerende lokaldemokrati der alle stemmer blir hørt. Så langt har vi gått gjennom ideer og forslag på hvordan man kan delta i demokratiet og dermed påvirke sitt lokalsamfunn. Engasjement i en interesseorganisasjon, delta i et ungdomsråd, gå til aksjon er alle gode former for deltagelse. Og selvfølgelig må du huske å stemme hvis du er over 18 år.

    Har du noen kampsaker eller kjepphester du brenner for innad i ditt lokalsamfunn? Kanskje en ny skatepark, pusse opp din lokale ungdomsklubb eller få kommunen til å jobbe mer for klima og miljø? Du kan oppnå gjennomslag for saken din hvis du, vennene dine og alle andre i kommunen deltar i lokaldemokratiet. Din stemme er viktig, og du har rett til å bli hørt!  

Stemmeseddel dame

LOKALDEMOKRATISK ORDBOK

Aktiv borger er en informert innbygger som medvirker og engasjerer seg i demokratiet. Det innebærer å stemme i lokale og nasjonale valg, men også å involvere seg i politikken mellom valg. 

Allmenn stemmerett betyr at alle norske statsborgere har retten til å stemme ved valg. Et unntak er at personer under 18 år ikke får stemme, et annet unntak er at personer uten statsborgerskap kun kan stemme ved lokalvalg. 

Boikott er en aksjon der man tar standpunkt i en politisk sak ved for eksempel å nekte å kjøpe et produkt fra et bestemt land eller å kjøpe produkter fra et bestemt selskap. 

Byråd kan sammenlignes med regjeringen på nasjonalt nivå. Byrådet står ansvarlig overfor de folkevalgte i bystyret. 

Byråder er medlemmene i byrådet. De leder en avdeling med et spesifikt ansvarsområde. 

Byrådsleder leder den administrative og den politiske delen av kommunen.  

Bystyre tilsvarer kommunestyret i kommuner som styres etter det parlamentariske prinsippet  

Demokrati betyr at folket bestemmer. Et demokrati kjennetegnes blant annet av frie, hemmelige og regelmessige valg, allmenn og lik stemmerett, retten å være uenig med flertallet og at menneskerettighetene ivaretas.  

Demokratiske prinsipperer de rettigheter og forpliktelser alle innbyggere har i et demokrati. Alle har rett til å uttrykke sine meninger, rett til egne tanker, organisering, delta i politikken og stemme i regelmessige valg. Forpliktelsene innebærer at alle innbyggere må overholde regler og lover, men også å delta i demokratiet. Deltagelse vil si å være en aktiv borger. 

Demonstrasjon er en måte å påvirke og delta i demokratiet. Flere mennesker samles for å få oppmerksomhet om en spesiell sak og vise sitt standpunkt i saken. En demonstrasjon kan få stor oppmerksomhet i medier. 

E-demokrati innebærer at kommuner og fylkeskommuner fører dialog med sine innbyggere i ulike nettbaserte kanaler, for eksempel på egne hjemmesider, men også på sosiale medier som Instagram eller Facebook.  

Folkemøte er når innbyggere blir invitert til et møte for å si sin mening om en pågående sak. 

Folkevalgte blir definert som medlemmer av kommunestyret og fylkestinget og personer som et folkevalgt organ har valgt inn i dette organet eller et annet kommunalt organ. Det kan for eksempel være eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsrådAlle disse er valgt for å representere innbyggernes interesser. Formannskap er et folkevalgt organ som er valgt av og blant kommunestyrets medlemmer. Dette gjelder kommuner som styres etter formanskapsmodellen.  

Frie inntekter er kommuners og fylkeskommuners inntekter som de kan disponere fritt uten statens direkte involvering. Inkluderer skatteinntekter og såkalte rammetilskudd. 

Fylkeskommune er et begrenset geografisk område som utøver selvstyre innenfor nasjonale rammer (se lenger ned om lokalt selvstyre). Hver fylkeskommune består av flere kommuner. De bestemmer politiske saker som berører hele regionen. Det kan være oppgaver som hver enkelt kommune ikke klarer på egenhånd eller saker som går på tvers av kommunene, som videregående skole og tannlegetjeneste.  

Fylkestinget er det øverste styringsorganet i en fylkeskommune. Representantene er direkte folkevalgte og velges for fire år om gangen i fylkestingsvalget. 

Fylkesordfører er den øverste politiske lederen som leder fylkestinget. 

Fylkeskommunedirektør/Kommunedirektør er den øverste administrative lederen. Denne har det overordnede ansvaret for å utrede saker som de folkevalgte skal behandle, men også for å iverksette fylkestingets vedtak og gjennomføre den daglige driften av fylkeskommunen.  

Interessegruppe er en organisasjon eller forening som arbeider for å fremme egne interesser, som oftest ved hjelp av politiske virkemidler. De har en viktig betydning i et demokrati, da de mobiliserer felles interesser og formidler disse til den politiske og administrative ledelsen. Å engasjere seg i en interessegruppe er en måte å være en aktiv borger.  

Kommune er et begrenset geografisk område som utøver selvstyre innenfor nasjonale rammer (se lenger ned om lokalt selvstyre). Hver kommune bestemmer politiske saker som berører kommunens lokalsamfunn. De sørger for at innbyggerne sine har tilgang til grunnleggende velferdstjenester som grunnskole og barnehage, legehjelp og alders- og sykehjem. Hver kommune hører til en fylkeskommune. 

Kommunedirektør/rådmann er den øverste administrative lederen. Kommunedirektøren har ansvaret for å utrede saker som de folkevalgte skal behandle, men også for å iverksette kommunestyrets vedtak og gjennomføre den daglige driften av kommunen. Tittelen ble formelt endret fra rådmann til kommunedirektør etter innføring av den nye kommuneloven fra 2019.  

Kommunestyreer det øverste politiske organet i en kommune. Representantene er direkte folkevalgte og velges for fire år om gangen i kommunestyrevalget. 

Lokaldemokrati er demokratiet som foregår i kommuner og fylkeskommuner. Det innebærer blant annet at de er selvstendige styringsnivåer med folkevalgt ledelse, forvaltningsoppgaver og beslutningsmyndighet. 

Lokale lister og felleslister er en fellesbetegnelse på partier og politiske grupper som bare stiller til valg i en eller noen få kommuner. De stiller ikke til valg i nasjonale valg som de mer etablerte politiske partiene. De er ofte opptatt av en spesifikk lokalpolitisk sak og oppretter derfor en liste basert på det. Felleslister er når flere partier stiller liste sammen i lokalvalg. Det skjer ofte i mindre kommuner og gir bedre mulighet for små partier i kommunen til å bli representert i kommunestyret. 

Lokalt selvstyre innebærer at kommuner og fylkeskommuner har et stort handlingsrom til å ta egne beslutninger om lokale og regionale saker. Hver kommune/fylkeskommune har en egen folkevalgt ledelse, og kan ta egne avgjørelser på eget ansvar. Et viktig prinsipp er at begrensninger i selvstyret må ha hjemmel i lov, det såkalte legalitetsprinsippet. Det innebærer at kommunestyret/fylkestinget er det øverste folkevalgte organet i kommunen/fylkeskommunen, og dermed tar beslutninger på vegne av sine innbyggere, så langt ikke loven sier noe annet. Lokalt selvstyre innebærer blant annet at innbyggerne har stor mulighet til å delta og påvirke beslutninger i lokalsamfunnet sitt.    

Lokalvalg er valg av representer på lokalt nivå, det vil si valg til kommunestyre- og fylkestingsvalg som foregår hvert fjerde år.  Alle norske statsborgere over 18 år kan stemme i lokalvalg, men også utenlandske statsborgere har stemmerett, i motsetning til i nasjonale valg. Utenlandske statsborgere kan stemme hvis de har vært folkeregistrert i Norge de tre siste årene før valgdagen. Utenlandske statsborgere fra andre nordiske land, som for eksempel Sverige og Danmark, kan stemme hvis de har vært folkeregistrert i Norge senest 30. juni, samme år som det er valg.  

Medborgerskap handler om at alle i befolkningen blir behandlet som likeverdige medlemmer av samfunnet. Altså at du som borger får oppfylt de samme rettighetene som andre borgere, for eksempel gjennom å ha lik tilgang til velferdstjenester eller lik mulighet til å stemme ved politiske valg. 

Medbestemmelse handler om å være med å bestemme i saker som angår ens egen situasjon. Det kan for eksempel være ungdommer som deltar og gir anbefalinger i en beslutningsprosess som angår fritidstilbudet i kommunen sin 

Menneskerettigheterhenger tett sammen med demokratietAlle mennesker i et demokrati skal ha like rettigheter, uavhengig av kjønn, alder, legning, livssyn, etnisitet og bosted.  

Ordfører ifølge formannskapsmodellen er kommunens øverste politiske leder og møteleder for kommunestyret. 

Ordfører ifølge parlamentarisk modell leder bystyret og er i tillegg kommunens øverste folkevalgte leder. Ordføreren har imidlertid en mer symbolsk betydning enn politisk betydning. 

Politiske partier er det vi stemmer på når vi velger våre representanter i nasjonale og lokale valg. Politiske partier er veldig viktige i et representativt demokrati da de bidrar til å oppnå en god representasjon av folket. Enkelt beskrevet er partiene basert på forskjellige ideologier, og har ulike syn på hvordan samfunnsproblemer skal løses.  

Rammestyring betyr at kommuner og fylkeskommuner utformer politikken som de ønsker, men innenfor en bestemt ramme for inntekter og utgifter som staten setter. Rammestyring hindrer nasjonal detaljstyring av kommunene.  

Rammetilskudd/overføring er tilskudd fra staten der kommunene og fylkeskommunene selv bestemmer hva midlene skal gå til.  

Representativt demokrati betyr at folket velger representanter som skal styre for dem. Dette skjer gjennom å stemme på politiske partier i åpne, allmenne og frie valg.  

Sameting er et direkte folkevalgt organ som skal sikre politisk representasjon og deltakelse blant de samiske innbyggerne i Norge. 

Skatteinntekt er en type inntekt kommuner og fylkeskommuner har. Det aller meste av kommunenes skatteinntekter kommer i form av inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere. I tillegg kan kommuner vedta å innføre eiendomsskatt. Utover dette har kraftkommuner naturressursskatt, som er en særskatt for kraftforetak. 

Støtteordninger er statlige midler som kommuner og fylkeskommuner kan søke på for å finansiere ulike prosjekter.  

Underskriftskampanje er en aksjon der man samler inn flest mulig underskrifter til støtte for sitt standpunkt i en bestemt sak.  

Ungdomsråd er et medvirkningsorgan for ungdom. Alle kommuner og fylkeskommuner skal opprette et medvirkningsorgan for å sikre barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i lokaldemokratiet. Ungdomsråd skal fremme ungdoms interesser og jobbe for at kommunen skal bli et bedre sted for unge å leve. Ungdomsrådet skal ha en valgperiode på inntil to år, og medlemmene i ungdomsrådet skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år. 

Ungdomsparti er en ungdomsorganisasjon knyttet til et moderparti og deler dets ideologi. Gjennom å engasjere seg i et ungdomsparti er det mulig å ha innflytelse på moderpartiets politikk og politikken generelt, og dermed påvirke samfunnsutviklingen. Medlemmer i ungdomspartier stiller ikke til valg, men de er likevel ofte representert på moderpartienes valglister.  

Valgdeltakelse handler om å bruke stemmeretten sin, det vil si stemme ved valg. Det er veldig viktig med høy valgdeltakelse for å oppnå god representasjon, og det er en nødvendighet for et godt fungerende demokrati.  

Ytringsfrihet betyr at man har frihet til å gi utrykk for egen mening. For eksempel kan man være uenig i det noen sier, poste meningen sin på sosiale medier eller delta i fredelige demonstrasjoner. Det er en menneskerettighet og en veldig viktig del av et velfungerende demokrati. Noen unntak i retten til ytringsfrihet fins, som å utrykke hatefulle og krenkende ytringer om spesifikke personer eller grupperinger. 

Åpen høring er et åpent møte om en aktuell sak for alle innbyggere i kommunen. Alle kan si sin mening om saken. Ofte kan det være interesseorganisasjoner som deltar og andre organisasjoner eller personer som har god kunnskap om saken.  

Øremerkede midler er overføringer fra staten til kommunene og fylkeskommunene som er knyttet til bestemte formål. Dette benyttes av staten når en politisk målsetting skal oppnås av kommuner eller fylkeskommuner. Tilskuddet gis da som en vanlig bevilgning over statsbudsjettet, dvs. som stortingsvedtak. Det kan for eksempel være tilskudd til sykepleiere i helse- og omsorgstjenester, støtte til ungdomsklubber, oppføring av boliger for vanskeligstilte eller bygging av et idrettsanlegg, for eksempel fotballbaner.  

SPØRSMÅL OG OPPGAVER TIL TEKSTEN 

Spørsmål 

  1. Hvilke demokratiske rettigheter og plikter har du som borger i et demokrati? Gi eksempler på noen av disse.  
  2. Hva er et lokaldemokrati? Beskriv gjerne med egne ord.
  3. Personer under 18 år kan ikke stemme ved valg. Hvordan kan barn og ungdom få innflytelse og delta i demokratiet? 
  4. Vi har flere typer valg i Norge. Hvilke er det, og hvor ofte er det valg?
  5. Hvor kommer kommuners og fylkeskommuners inntekter fra?
  6. Hva innebærer det at vi i Norge har et sterkt lokalt selvstyre?
  7. Hva betyr det å gå til aksjon?
  8. Er det mulig å kontakte politikere direkte? Hvis det er slik, hvordan gjør du det?
  9. Hvilke oppgaver har kommuner ansvar for? Gi eksempler.  

 Stemmeseddel mann

 Oppgaver/Finn ut av 

  1. Organiseres din kommune og fylkeskommune etter formannskapsmodellen eller parlamentarisk modell 
  2. Hvor mange personer sitter i kommunestyret/fylkestinget/bystyret?  
  3. Hvilke politiske partier er representert?
  4. Hvem er ordfører i din kommune? Oppsummer informasjon om ordføreren, for eksempel navn og partitilhørighet.
  5. Hvem er ordfører i din fylkeskommune? Oppsummer informasjon om ordføreren, for eksempel navn og partitilhørighet.
  6. Hvilket fylke bor du i? Hvilke andre kommuner, i tillegg til din egen, finner vi i samme fylke? Er det et stort eller lite fylke?
  7. Finn ut av hvilke frivillige organisasjoner eller interesseorganisasjoner som finnes i din kommune eller fylkeskommune. Gi et par eksempler. Hvilket tema eller bestemt sak jobber de med? Hva gjør organisasjonen for å få gjennomslag for sin sak? Noen aksjoner? Skulle du kunne tenke deg å bli med i en av disse organisasjonene? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvordan går du fram hvis du vil bli medlem i organisasjonen?
  8. Har du et tema eller en bestemt sak du er spesielt opptatt av som berører ditt lokalsamfunn? Hva da? Hva kan du gjøre for å påvirke og få gjennomslag for saken?
  9. Lag et kort intervju med en representant i kommunestyret. Hvem er personen, hvilket parti tilhører personen og hva er grunnen til at de sitter kommunestyret?
  10. Skriv et leserinnlegg til lokalavisen. Velg et tema eller en bestemt sak du er spesielt opptatt av.
  11. Er noen på din skole med i ungdomsrådet? Lag et kort intervju med en som  sitter i ungdomsrådet. Finn ut av hva de gjør, og hvordan de kan påvirke politikken i din kommune. Hva kan ungdomsrådet gjøre for deg?
  12. I teksten gis flere forslag på hvordan kommuner eller fylkeskommuner involverer sine innbyggere i lokaldemokratiet. Er det noen av disse metodene din kommune eller fylkeskommune bruker?  

 

Diskusjonsspørsmål  

  1. Hvorfor kan vi ikke ta demokratiet for gitt? Kan du gi eksempler på utfordringer i et demokrati? Diskuter hva man kan gjøre for å håndtere disse utfordringene.
  2. Teksten forklarer at det er viktig å oppnå en god representasjon i et representativt demokrati.Hva mener man med at et demokrati er representativt? Hvorfor er god representasjon viktig? Gi eksempler på hvordan man kan oppnå god representasjon i et demokrati.
  3. Hvordan vil du at lokalsamfunnet ditt skal se ut nå og i framtiden? Hva syns du er bra eller mindre bra i ditt lokalsamfunn? Er det noe du vil endre på, eller noe du mener burde prioriteres/ikke prioriteres?
  4. Hva er forskjellen mellom øremerkede midler og rammetilskudd fra staten? Argumentér for fordeler og ulemper for kommuner og fylkeskommuner med henholdsvis øremerkede midler og rammetilskudd. Hvilke konsekvenser kan dette ha for lokaldemokratiet?