– Det er positivt at det ser ut til å bli utdannet nok lærere til å dekke behovene i barnehager og skoler framover. Vi må likevel arbeide kontinuerlig for å gjøre lærerutdanningen og læreryrket attraktivt, slik at mange nok velger den veien, sier Kristin Holm Jensen, direktør for oppvekst, kultur og utdanning i KS.

Det er blant annet viktig å sikre gode overganger fra utdanning til yrke, og at lærerne har en god arbeidssituasjon der de kan bruke og utvikle sin kompetanse.

KS og kommunene er også opptatt av å bygge et sterkt lag av gode tjenester som ivaretar barn og unges ulike behov. Det omfatter blant annet helsetjenestene, spesialpedagogiske tilbud og barnevern.

– Et sterkt lag rundt barn og unge bidrar også til at hver yrkesgruppe kan bruke sin kompetanse, og få nødvendig støtte fra andre tjenester ved behov, sier Jensen.

Flere lærere

SSB publiserer hvert andre år framskrivinger av behov og tilgang på lærere (Lærermod). De framskriver nå en økning i lærertettheten fram mot 2040, gitt at det utdannes like mange lærere som nå.

Les mer om SSBs Lærermod her

Beregningen av lærertetthet er basert på antall lærerutdannede årsverk per barn i barnehager og skoler. Gitt dagens utdanningsomfang framskriver SSB økt lærertetthet fram mot 2040 for barnehagelærere, grunnskolelærere, faglærere, yrkesfaglærere, lektorutdannede og de med praktisk-pedagogisk utdanning i allmenne fag.

Det er bare for lærere med praktisk-pedagogisk utdanning innenfor yrkesfag (PPU-Y) at det framskrives et underskudd, altså en lavere tetthet enn i dag.

– Det er derfor særlig viktig at vi styrker innsatsen for å rekruttere flere yrkesfaglærere, slik at vi også kan utdanne nok fagarbeidere for framtiden, sier Jensen.

Det er, og vil trolig være, regionale variasjoner i muligheter og utfordringer med å rekruttere lærere, og vi må derfor også sørge for et godt utdanningstilbud i hele landet.

Ulike definisjoner på lærere og lærermangel

SSBs definisjon av lærer er smalere enn opplæringslovens krav til en kvalifisert lærer. Loven (§ 10-1 og § 10-2) fastslår at den som tilsettes fast i undervisningsstillinger må ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Forskriften presiserer at dette som hovedregel er ulike former for lærerutdanning og spesifikke faglige kvalifikasjoner. Men lærere med utenlandsk lærerutdanning vil også kunne fylle kompetansekravene, og forskriften åpner også for å ansette fast lærere med nødvendige faglige kvalifikasjoner og tilsvarende pedagogisk kompetanse som lærerutdanning.  

Hvis vi legger opplæringslovens krav til grunn, er lærermangelen mindre enn i SSBs statistikk. Dette ser vi i Utdanningsdirektoratets GSI-statistikk, hvor 96 prosent av lærerne i grunnskolen er kvalifisert etter loven.

Fordel med mer informasjon om vikarer

SSBs statistikk omfatter i større grad vikarer enn GSI-tallene gjør. Dette gjør at det inkluderes omtrent 10.000 flere årsverk i SSBs statistikk. Vikarer oppfyller i mindre grad lovens kompetansekrav og ansettes derfor midlertidig eller på vilkår om å fullføre lærerutdanning.

– KS mener i likhet med SSB at det ville vært en fordel med mer informasjon om hvor stor andel av lærermangelen som kan forklares med vikarbehov, sier Kristin Holm Jensen.