Publisert: 16.04.2024

Ny opplæringslov ble vedtatt i Stortinget i juli 2023 og er gjeldene fra august 2024. Kapittel 11 i det nye lovverket regulerer rettigheter og plikter knyttet til tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging. Her finner man også lovregulering av PP-tjenestens mandat og rolle, samt sakkyndig vurdering, saksbehandling og gjennomføring av individuelt tilrettelagt opplæring. Noen av hovedtrekkene i loven presenteres her i lys av merknadene som fulgte i proposisjonen til Stortinget, Prop. 57 L.

Et gjennomgående trekk i kapittel 11 er et forsterket fokus på inkludering. Dette finner vi også igjen andre steder i opplæringsloven, blant annet i § 12-2 som slår fast at elevene har «...rett til et trygt og godt skolemiljø som fremjer helse, inkludering, trivsel og læring.». Denne paragrafen erstatter § 9 A-1 i eksisterende lovverk. Her slås det fast at elevene har rett til et skolemiljø som også fremmer inkludering. I merknadene i proposisjonen pekes det på at skolemiljøet ikke skal forårsake eller forsterke opplevelsen av ekskludering eller isolering. Det vil være hensiktsmessig for kommunene å se denne lovparagrafen i sammenheng med kapittel 11, da enkelte av tiltakene som reguleres her i ytterste konsekvens kan bidra til en opplevelse av å være utenfor fellesskapet.

Tilpasset opplæring i et inkluderende fellesskap

§ 11-1 i ny opplæringslov pålegger kommunen og fylkeskommunen å sørge for at opplæringen er tilpasset. Dette innebærer at eleven skal ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringen uavhengig av egne forutsetninger.

I merknadene i proposisjonen fremheves det at den tilpassede opplæringen skal skje innenfor et fellesskap. Den tilpassede opplæringen innebærer å legge både faglig, metodisk og sosialt til rette for at elevene får realisert potensialet sitt. Det trekkes videre frem at formålet med den tilpassede opplæringen er å unngå unødvendige særløsninger for den enkelte elev. Det forventes at skolene jobber aktivt for å inkludere alle elever både faglig og sosialt og ha strategier for å legge til rette for aktiv deltakelse fra alle.

Dette kan vi se overordnet av læreplanen hvor det slås fast at elevenes faglige og sosiale læring ikke kan adskilles, men må ses i sammenheng.

En tydeligere handlingskjede ved bekymring for elevers læringsutbytte

I § 11-2 pålegges kommunene og fylkeskommunene å «...sørgje for at lærarane følgjer med på utviklinga til elevene og melder fra til rektor dersom det er tvil om ein elev har tilfredstillande utbytte av opplæringa. Om det må til, skal skolen setje i verk eigna tiltak, jf. §§ 11-1 og 11-3.»

I dette første leddet ligger det en tydelig føring om at det er kommunens ansvar å sørge for at lærerne følger med og melder fra ved bekymring for elevers læringsutbytte. I merknadene i proposisjonen pekes det særskilt på at det er kommunen som har ansvaret for at denne plikten etterleves. I praksis vil dette innebære at skoleeier må sikre at alle lærere både er kjent med når denne paragrafen kommer til anvendelse og hvordan de skal gå frem for å varsle rektor. Her kan det være et behov for at kommunene ser på sine eksisterende rutiner og evaluerer i hvilken grad de sikrer tilstrekkelige etterlevelse av det nye lovverket. (Se nærmere omtale av internkontrollplikten til slutt i denne artikkelen)

Dersom rektor vurdere at eleven ikke har et tilfredsstillende utbytte, må det slik loven presiserer iverksettes egnede tiltak innenfor tilpasset opplæring (§ 11-1) eller intensiv opplæring (§ 11-3) dersom eleven går i 1.-4. klasse. Tiltakene må evalueres med sikte på å vurdere om de bidrar til at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

§ 11-3 om intensiv opplæring på småskoletrinnet viderefører dagens § 1-4. Den innebærer en plikt for kommunen å sørge for at elever som står i fare for å ikke ha forventet progresjon i lesing, skriving eller regning «raskt skal få eigna opplæring». I prop. 57 fremheves det i merknadene at intensiv opplæring inngår som en del av den ordinære tilpassede opplæringen, men kjennetegnes av en kortvarig og målrettet innsats for de elevene som trenger den.

Når det gjelder organiseringen av intensiv opplæring, så åpner andre ledd i 11-3 for at den intensive opplæringen i en kort periode kan gis som eneundervisning dersom det er best for eleven. Det gis ikke ytterligere presiseringer knyttet til hva som kan defineres som en kort periode eller hva som skal legges til grunn med tanke på hva som er best for eleven. Begge forhold vil derfor innebære utøvelsen av et faglig og profesjonelt skjønn.

Både når det gjelder intensiv opplæring, tilpasset opplæring og de øvrige tiltakene som kan iverksettes med bakgrunn i kapittel 11, så må de ses i sammenheng med lovreguleringene i kapittel 10 knyttet til elevens beste og elevens rett til medvirkning. § 10-1 står det «Ved handlinger og avgjerder som vedkjem eleven, skal kva som er best for eleven være et grunnleggjande omsyn». I vurderingen av hva som er til det beste for eleven så presiseres det i merknadene i prop. 57 at dette må ses i sammenheng med elevens rett til medvirkning som er regulert i § 10-2. Her gis elevene rett til medvirkning i alt som gjelder dem selv etter loven. De har rett til å ytre meningene sine og til å bli hørt. Meningene deres skal vektlegges med utgangspunkt i modning og alder. For kommunene kan det være hensiktsmessig å gjennomgå egne rutiner knyttet til alle former for individuell tilpasning av opplæringen med tanke på begge disse bestemmelsene.

Særretten deles i tre og spesialundervisning endrer navn

Derom skolen etter evaluering av iverksatte tiltak kommer frem til at eleven fortsatt ikke har et tilfredsstillende utbytte, må skolen vurdere om eleven kan ha behov for særskilt tilrettelegging i form av personlig assistanse, fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler eller individuelt tilrettelagt opplæring.

I eksisterende lovverk er elevens rettigheter knyttet til spesialundervisning regulert i opplæringslovens § 5-1. I den nye opplæringsloven er denne særretten delt opp i tre særretter:

  • § 11-4 Personleg assistanse
  • § 11-5 Fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler
  • § 11-6 Individuelt tilrettelagt opplæring

Rett til personlig assistanse: I den nye opplæringsloven § 11-4 er personlig assistanse knyttet til at en elev trenger assistanse for å kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av denne. Departementet viser til at dette er en delvis videreføring av bestemmelsen i den foregående opplæringslovens § 5-1. I forarbeidene til loven pekes det på at dette knytter seg til praktisk hjelp og bistand. Eksempler som gis er assistanse til å følge med på undervisningen, delta i sosiale aktiviteter, påkledning, toalettbesøk og hjelp til måltid. Det skal fattes vedtak om personlig assistanse og forvaltningslovenes krav til å opplyse saken gjelder, men PP-tjenesten har ikke en egen sakkyndighetsrolle knyttet til denne rettigheten. Departementet viser til omtalen i NOU 2019: 23, punkt 31.3.4 for en omtale av avgrensningen mellom rett til personlig assistanse etter opplæringsloven og etter helse- og omsorgstjenesteloven.

Rett til fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel: § 11-5 gir elever rett til de tekniske hjelpemidlene og den fysiske tilretteleggingen som er nødvendig både for å kunne delta i opplæringen og for å få et tilfredsstillende utbytte. Videre slås det fast at elevene også har rett til nødvendig opplæring. Eksempler på tilrettelegging og hjelpemidler som blir trukket frem i merknadene i prop. 57 er tekniske hjelpemidler, tilrettelagt inventar, teknisk utstyr og programvare. Det pekes også på at blinde og sterkt svaksynte elevers rett til nødvendig opplæring i teknisk utstyr er omfattet av denne paragrafen. Dette er i dagens lovverk regulert i § 2-14 og 3-10.

Denne elevgruppen får også en egen rett til nødvendig opplæring i mobilitet for å komme seg til og fra skolen, samt å ta seg frem på skolen og i hjemmemiljøet. Dette innebærer at deres grunnskoleopplæring også innebærer elementer utenfor skolens område. I merknadene pekes det på at hjemmemiljøet omfatter å ta seg trygt frem til aktiviteter i nærmiljø som for eksempel til venner og fritidsaktiviteter.

Saksbehandling og vedtak knyttet til § 11-4 og 11-5

Retten til personlig assistanse og til fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler forutsetter at det fattes vedtak. Dersom det kun skal fattes vedtak på en eller begge av disse rettighetene er ikke PP-tjenesten etter nytt lovverk sakkyndig instans. Det bli derfor nødvendig for kommunene å lage nye retningslinjer for saksbehandling av disse to nye rettighetene. Den nye opplæringsloven legger ingen eksplisitte føringer for saksbehandlingen av disse to rettighetene utover at PP-tjenesten skal si noe om helheten i elevens opplæringssituasjon dersom elevene skal ha både individuelt tilrettelagt opplæring etter § 11-6 i tillegg til § 11-4 og/eller § 11-5. Utover dette må forvaltningsloven legges til grunn for saksbehandlingen av disse to rettighetene. Delegasjonsreglement for hvem som kan fatte vedtak må også oppdateres når den nye loven trer i kraft. Det vises til omtalen i NOU 2019: 23, punkt 31.3.4 for en omtale av avgrensningen mellom rett til personlig assistanse etter opplæringsloven og etter helse- og omsorgstjenesteloven.

Individuelt tilrettelagt opplæring

§ 11-6 regulerer elevenes rett til individuelt tilrettelagt opplæring dersom det er nødvendig for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Begrepet "individuelt tilrettelagt opplæring" erstatter spesialundervisningsbegrepet og er kun knyttet til det som dreier seg om elevens opplæring i fagene.

Denne rettigheten må ses i sammenheng med tilpasset opplæring som er regulert i § 11-1. Den tilpassede opplæringen har som hovedformål å sikre at opplæringen tilpasses på en slik måte at elevene får et tilfredsstillende utbytte uavhengig av egne forutsetninger. Det trekkes frem i forarbeidene at vurderingen av tilfredsstillende utbytte er en skjønnsmessig vurdering som bygger på en faglig-pedagogisk vurdering og må ses i sammenheng med læringsforutsetninger, funksjonsnivå og utvikling. Dersom disse vurderingene er at eleven ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen og utprøvde tiltak ikke har gitt en ønsket effekt, må eleven henvises til PP-tjenesten for en sakkyndig vurdering.

Når det gjelder selve gjennomføringen av individuelt tilrettelagt opplæring regulerer § 11-9 kompetansekrav til de som skal gjennomføre opplæringen. Her slås det fast at de som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring som hovedregel må oppfylle kompetansekrav for å bli tilsatt i en lærerstilling. I tillegg skal de ha relevant kompetanse i faget det skal gis individuelt tilrettelagt opplæring i. Personlig assistanse kan gis av ansatte som ikke er ansatt i undervisningsstilling.

Forberedelser til ny opplæringslov

Hvorvidt og eventuelt hvilke plikter skoleeier har til å utarbeide skriftlige rutiner beror på internkontrollreglene i kommuneloven § 25-1. Det følger av den regelen at det skal foretas en nærmere risikovurdering, hvor skolen og kommunens størrelse m.v. kan ha betydning. Uansett hvilke plikter skoleeier har til å lage skriftlige rutiner, så gir presiseringer og justering av regelverket i ny opplæringslov, grunnlag for viktige og gode drøftelser på den enkelte skole - både om erfaringer og behov for eventuelle endringer i skolen og i kommunen.

Når det gjelder de ulike delene av kapittel 11 som er omtalt her vil det være nyttig å se nærmere på følgende områder frem til august 2024:

  • Behov for å utarbeide rutiner knyttet til hvordan skolene skal praktisere kravene i § 11-2.
  • Vurdere revisjon og forbedring av dagens rutiner knyttet til intensiv opplæring på 1.-4. trinn.
  • Vurdere å utarbeide rutiner for hvordan elevene skal involveres og medvirke i tiltakene som angår dem jmf. § 10-2, elevens rett til å medvirke og bli hørt.
  • Rutiner for saksbehandling av rettighetene regulert i § 11-4, 11-5 og 11-6.

I tillegg til undertegnede, kan Kjetil Hansen i KS Konsulent svare på spørsmål i denne saken.