Økonomi

Det er for de fleste mange steg på veien dit; med sommerjobber og ekstrajobber ved siden av studier, støtte fra Statens lånekasse og hjelp fra foreldre før de får en jobb slik at de kan forsørge seg selv.

Mestre privat økonomi

Unge har ofte behov for å lære praktisk økonomi som å betale regninger, sette opp budsjett, disponere penger over tid, vurdere priser på mat, betale regninger i nettbank, bruk av kredittkort osv. Noen opparbeider seg gjeld og trenger hjelp med dette. Det er viktig å forberede ungdommene på å håndtere sin egen økonomi. Fosterforeldre og ansatte på ungdomshjem eller andre som følger opp ungdommene vil være betydningsfulle i dette arbeidet. De kan også bidra til at opplæringen «times» ut i fra når ungdommene er klare for å lære om dette.

Økonomisk hjelp fra barneverntjenesten

Fra 2014 ble opplisting av eksempler på hjelpetiltak bl.a. økonomisk hjelp tatt ut av barnevernloven, men det er fortsatt likevel mulig å yte økonomisk stønad. 

Økonomisk hjelp er det mest brukte ettervernstiltaket etter barnevernloven (ssb.no) 

I lovforarbeidet til barnevernsloven (Prop 106 L (2012-2013) blir det skilt mellom kompenserende og strukturendrende tiltak. Økonomisk hjelp blir betegnet som kompenserende tiltak. Departementet har ønsket en dreining mot strukturendrende tiltak for å bedre foreldres omsorgskompetanse mer enn å kompensere for dårlige omsorgsbetingelser. Omtalen av kompenserende og endrende hjelpetiltak er i større grad rettet mot situasjonen hvor barnevernet setter inn tiltak i hjemmet for å bedre barns omsorgsbetingelser. Ungdommene i overgangen til voksentilværelsen er i en annen situasjon. Likevel berører denne inndelingen også ungdom med ettervern siden tiltak er omtalt som det ene eller det andre.

I praksis kan det være vanskelig å skille mellom hva som fungerer som kompenserende og hva som bidrar til endring. Et kompenserende tiltak kan virke endrende. For eksempel kan det å være trygg på at husleien blir betalt føre til at ungdommene kan konsentrere seg om skolegang og bidra til læring og endring. Inndelingen i kompenserende og endrende tiltak bygger også i liten grad på forskning (Christiansen et al., 2015).

Målsettingen med å gi tiltak etter fylte 18 år er at ungdommene skal få nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til en selvstendig voksentilværelse. Tiltaket skal bidra til at ungdommene opplever overgangen til en selvstendig voksentilværelse som trygg og forutsigbar (Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2011).

Begrunnelsen for at barnevernet fikk mulighet til å gi økonomiske ytelser som ettervern med barnevernloven av 1953 var at barnevernet kunne se ytelsene i sammenheng med de øvrige ettervernstiltakene bedre enn forsorgen (den tids NAV-kontor).

Økonomisk støtte fra barneverntjenesten eller NAV-kontoret

Selv om økonomisk hjelp er det barnevernstiltaket som blir mest brukt, er det forskjellig praksis i kommunene. I noen kommuner er det en selvfølge at barnevernet gir økonomisk støtte dersom det er behov for det, mens i andre kommuner er det NAV-kontoret som står for de økonomiske ytelser, også når ungdommen mottar ettervern fra barnevernet.

Dette synes å være begrunnet i ulike faglige syn og forskjellig oppfatning av handlingsrommet for skjønn i barnevernloven og sosialtjenesteloven i kommunene. Generelt gjelder det at det både etter barnevernloven og sosialtjenesteloven skal gjøres individuelle vurderinger av den konkrete ungdommens situasjon.

For ungdommene har det betydning om de får økonomisk hjelp fra barneverntjenesten eller sosialhjelp fra NAV-kontoret. Begrunnelsene for økonomisk hjelp vil være ulike i de to tjenestene. Barneverntjenesten skal begrunne tiltak ut i fra barnets beste, og tiltaket skal gi nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til en selvstendig voksentilværelse. Etter sosialtjenesteloven har den rett på hjelp som ikke har andre muligheter til å forsørge seg selv. De to tjenestene er preget av ulike logikker i vurderingene av tiltak. 

Økonomisk hjelp fra NAV

Ungdom uten arbeid kan ha ulike muligheter og rettigheter til økonomiske støtte fra NAV.

• Sosialhjelp
• Dagpenger
• Tiltakspenger
• Arbeidsavklaringspenger (AAP)
• Kvalifiseringsprogrammet (KVP)
• Uføretrygd

Økonomisk støtte fra Statens lånekasse

Statens Lånekasse for utdanning (Lånekassen) kan gi støtte til videre­gående og høyere utdanning.

Bostøtte

Bostøtte er en behovsprøvd statlig støtteordning for de som har lav inntekt og høye boutgifter. Les mer om reglene hos Husbanken her.