Selv om både barneverntjenesten og NAV-kontoret kan yte økonomisk hjelp er lovgrunnlaget for hjelpen ulik.

Grunnlaget for å innvilge og avslutte tiltak i barnevernet er at det vurderes til å være til barnets beste. Formål med tiltak etter fylte 18 år er at ungdommene skal få nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til en selvstendig voksentilværelse og at overgangen skal oppleves trygg og forutsigbar. Se også regjeringens rundskriv om ettervern.

Grunnlag for tiltak etter sosialtjenesteloven i NAV er at den som søker ikke har andre muligheter til å sørge for seg selv. Sosialhjelpen er subsidiær. Hensikten med stønaden er å gjøre vedkommende selvhjulpen. Det kan også gis økonomisk hjelp for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.

Barneverntjenesten og NAV-kontoret preges av ulike logikker vedrørende oppfølging av unge med barnevernsbakgrunn. Disse legger ulike premisser for hva det vil innebære for ungdom å motta økonomisk støtte henholdsvis fra barnevernet og NAV. 

Det er ulike retningslinjer i kommunene for hvordan de deler ansvaret for økonomisk hjelp til ungdom mellom 18 og 23 år med barnevernsbakgrunn. Noen kommuner har rutiner som innebærer at NAV-kontoret har ansvar for de økonomiske utgiftene til livsopphold og bolig. Det innebærer at ungdommene må søke sosialhjelp dersom de trenger økonomisk støtte. I andre kommuner er det ikke slik. Der er det en selvfølge at barneverntjenesten betaler økonomisk støtte til fosterbarn.

For fosterbarn, du ville jo ikke sendt barnet ditt til sosialtjenesten hvis ikke det klarer å forsørge seg med stipend og sånne type ting, så supplerer du jo opp og hjelper dem til å klare seg og slippe å bli sosialklient. Sånn tenker vi og. Vibeke (Oterholm, 2015:229)

En slik tenkning er i overenstemmelse med nye retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV-kontoret. Der barnevernets ansvar sammenlignes med foreldres omsorgsansvar. 

Les mer om oppgavefordeling og samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV-kontoret her.

Unge med barnevernsbakgrunn kan ha behov for tiltak eller tjenester som NAV-kontoret administrerer. Det varier mellom kommuner hvilke andre tjenester som er organisert innenfor NAV-kontoret. Det kan bl.a. være boligkontor, rusomsorg osv.

Etter lov om arbeids- og velferdsforvaltningen har alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering. 

Det er særlig tre politiske garantiordninger som er relevant for arbeidet med unge brukere:

• Unge under 20 år uten arbeid eller skoleplass, skal ha tilbud om et arbeidsrettet tiltak.
• Unge i alderen 20 til 24 år med vedtak om behov for situasjonsbestemt innsats skal ha en godkjent aktivitetsplan innen en måned etter at de har fått et oppfølgingsvedtak fra NAV-kontoret.
• 90 % av unge under 30 år med nedsatt arbeidsevne skal til enhver tid ha en godkjent aktivitetsplan. (Strand, Bråthen og Grønningsæter 2015).
  

Les mer om dagaktivitet, kvalifisering og arbeid her

Et viktig spørsmål i overgangen mellom barneverntjenesten og NAV-kontoret er timing av overgangen, og om situasjonen er tilstrekkelig avklart for ungdommen. En ungdom, som bodde på institusjon, fortalte følgende om situasjonen noen dager før han fylte 20 år. Han hadde tidligere droppet ut av videregående skole, men var nå i ferd med å fullføre det andre året:

Jeg synes at barnevernet burde vært lengre inne i forhold til vedtaket mitt her, at jeg burde fått lov til å ha gjort ferdig skolen. Fordi det er jævlig stressende nå som jeg er mitt i eksamenstiden og står uten et sted å bo. Det skaper veldig mye stress i forhold til skolen, jeg får ikke konsentrert meg ordentlig og gjort alt det jeg skal så det blir veldig tungt og slitsomt synes jeg. Det er fremdeles barnevernet som betaler polikliniske da, det er bare NAV som skal betale for at jeg skal ha et sted å bo og mat på bordet (Tysnes, 2014:214).

Dette eksempelet peker på behovet for å planlegge avslutningen av institusjonsoppholdet på en god måte, inkludert overføring til NAV-kontoret hvis det er aktuelt. Statlige barnevernstiltak avsluttes senest når ungdommene fyller 20 år. Da blir ikke lenger utgifter som overstiger kommunal egenandel refundert. Det kan føre til at institusjonstiltak ikke blir videreført.

I rundskriv om tiltak for ungdom over 18 år heter det at dersom tiltak ikke skal opprettholdes må barneverntjenesten i god tid i samråd med ungdommen undersøke om det er behov for tiltak eller tjenester som ligger under andre lover. I disse tilfellene må barneverntjenesten informere de øvrige tjenestene om ungdommens behov.

Dersom NAV-kontoret overtar eventuell økonomisk støtte, er det gjerne planlagt at barneverntjenesten skal følge opp med ettervern og mer miljøterapeutiske tiltak. Flere ungdommer forteller imidlertid om erfaringer med at barneverntjenesten trekker seg ut når NAV-kontoret overtar det økonomiske. Dette kom også fram i intervju vi gjorde med en ungdom med erfaring fra oppfølging både fra barneverntjenesten og NAV-kontoret:

Jeg har jo hatt barnevernet inne helt siden jeg gikk i femte klasse (…) etter at jeg flytta for meg selv, da var de skikkelig… de holdt ikke avtaler og bare fikk meg inn på NAV (…) ja, det er sånn jeg opplever det, at de vil bli kvitt meg rett og slett. (…) Jeg skulle gjerne ønska meg mer, og at de hørte på hva jeg hadde å si. Ga seg litt mer tid til hver sak og ikke driver og glemmer ting hele tiden. Sånn som det med husleia mi, det er ikke noe man kan vente til senere med. (Intervju med ungdom i prosjektet)

Både sosialarbeiderne fra barneverntjenesten og NAV-kontoret peker på at oppfølgingen fra barneverntjenesten ville være mer omfattende enn oppfølgingen fra NAV-kontoret. Dette har sammenheng med at NAV-kontoret er en generell tjeneste for voksne, mens barneverntjenesten er en spesialisert tjeneste for barn, unge og familier. I møte med NAV-kontoret blir det stilt andre forventninger til ungdommene, slik denne veilederen på et NAV-kontor formidler:

Trine: En stor forskjell er at når du er under barnevernet, så er du barn og har mange flere rettigheter. Du har imidlertid ikke pliktene som en voksen har, men når du er 18, er du myndig og definert voksen uten at du nødvendigvis er det. Sånn er loven. Plutselig skal en følge lov om sosiale tjenester, og i den er det veldig tydelig at en kan ha rettigheter, men en har og plikter. Den endringen ser jeg jo mange ganger er et lite sjokk for den det gjelder. Plutselig får de ikke bare utbetalinger, men vi stiller krav. Og vi setter kjapt vilkår (Oterholm, 2015:189).

En annen veileder peker på at ungdommene ikke alltid vet hva de kan forvente seg, eller hvordan de skal opptre:

Hanne: (…) De færreste av disse ungdommene vet hvordan de skal forholde seg til NAV, de vet ikke hvor NAV-kontoret ligger, de vet ikke helt hvor de går inn. Kanskje kommer de og spør om å få flytte for seg selv fordi de tror at det er en måte de kan få hjelp på.(…) Ja, trykker på den ene knappen som alle andre (Oterholm, 2015:192).

NAV-kontoret stiller andre krav til ungdommene, og de har andre rutiner. Det er også forskjellige rutiner for de ulike ytelsene innenfor et NAV-kontor. Rutiner ungdommene ikke nødvendigvis er kjent med, slik denne ungdommen forteller:

Jeg ble videreført fra NAV. For da gikk jo jeg på trygd, og så ble jeg bare videreført til, NAV-trygd. Utbetalingene kom jo sånn som de skulle uten at jeg måtte gjøre noe sånn særlig, til vedtaket gikk ut. Og så måtte jeg søke på nytt, men det var ingen som fortalte meg. Så da gikk jeg en måned uten noen inntekt. Så skulle jeg søke om sosialhjelp da, og det tar tre uker. Det er bare det at husleien skal betales i morgen. (…) Syns de kunne gjort litt mer. Men samtidig, liker jeg ikke å kreve hjelp hvis du skjønner. Jeg har ikke lyst til å være til en byrde. Jeg føler jeg blir innpåsliten (Tysnes, 2014, 2017-218).

En viktig forskjell mellom barneverntjenesten og NAV-kontoret er hvordan ungdommene kan komme i kontakt med tjenestene. NAV-kontoret har et telefonnummer til ett nasjonalt sentralbord og omfattende elektroniske løsninger. Det innebærer at ungdommene ikke nødvendigvis får direkte kontakt med det lokale NAV-kontoret. Barneverntjenestens telefonnummer ligger ofte på nettsiden til kommunen.

Det varierer hva som ligger av informasjon på nettsidene til både barneverntjenesten og NAV-kontoret. Imidlertid er det ofte en henvisning til de nasjonale nettsidene på de lokale NAV-kontorenes nettsider. Det kan for noen ungdommer være en hjelp. I andre situasjoner gir det for lite informasjon. Det er ulike søknadsskjema for sosialhjelp i kommunene, men en får ikke nødvendigvis kontakt med det lokale NAV-kontoret via telefon hvis en har spørsmål om dette, og skjemaet ligger ikke nødvendigvis på nettsiden.

Før ungdom har fått en veileder, med en mailadresse eller et mobiltelefonnummer, kan det være vanskelig for dem å vite hvem og hva de skal spørre etter. Ungdom ønsker gjerne å kunne kontakte sin saksbehandler på sms. Noen barneverntjenester og NAV-kontor gir mulighet for dette.

Noen ungdommer med barnevernsbakgrunn tar kontakt med NAV-kontoret på eget initiativ. De kan da fortsatt ha sak i barnevernet, eller den kan være avsluttet. Ungdommene kan også ha kontakt med barneverntjenesten i en annen kommune. Ungdommene forteller ikke alltid om at de har hatt eller har kontakt med barnevernet. Hvilke rutiner NAV-kontoret har for å spørre om ungdommens bakgrunn vil være av betydning for å fange opp om det har vært en slik kontakt. Det kan gi grunnlag for å vurdere om dette er en kontakt som det er hensiktsmessig å ta opp igjen, eller om det grunnlag for samarbeid mellom tjenestene.

Ansatte på NAV-kontoret forteller at de noen ganger tar kontakt med barneverntjenesten for å hjelpe ungdom med å gjenoppta kontakten hvis barnevernet har avsluttet saken og NAV-kontoret vurderer at den aktuelle ungdommen likevel har behov for barnevernstiltak (Oterholm, 2015).