Formålet med gjennomgangen har vært å finne kunnskap om når det går bra og når det svikter, samt se på kvaliteten i barnevernets faglige avveininger.

Les rapporten

- Rapporten avliver myten om at barnevernet foretar eller foreslår inngripende tiltak uten at det er god grunn for det. Situasjonen til barna i de gjennomgåtte sakene er svært alvorlig. Dette er barn som har opplevd omfattende omsorgssvikt. Rapporten viser at det har vært helt nødvendig at barnevernet har brukt disse sterke virkemidlene, som samfunnet har blitt enige om, sier direktør for interessepoltikk i KS, Helge Eide.

Gjennomgangen har ikke vært et tilsyn, men hadde som formål å få vite mer om både god og dårlig praksis i barnevernet. Helsetilsynet fant begge deler. Det er første gang en slik gjennomgang er gjort.

- Denne gjennomgangen vil være verdifull for departement, direktorat, utdanningsinstitusjoner, og ikke minst for kommunene. Vi er alltid glad for mer kunnskap om hvordan tjenestene kan bli bedre, sier Eide.  

- Kommunestyrene er de øverste ansvarlige for barneverntjenesten. Gjennom denne rapporten får de mulighet til å etterspørre hvordan egen tjeneste arbeider, og gjennom strategiske valg legge til rette for god praksis. Dette vil KS oppfordre alle lokalpolitikere til å gjøre.

Stor variasjon i sakene

Her er noen av hovedfunnene i rapporten:

  • Barneverntjenesten snakker med barna.  Barna lyttes til, men deres kunnskap og erfaringer må tillegges større vekt. Det som kommer frem i samtalene med barnet, analyseres og vurderes ikke godt nok.  Barnets medvirkning blir dermed ikke reell.
  • Barneverntjenesten innhenter omfattende informasjon om barnets situasjon, men noen ganger forsvinner alvorlig informasjon i saksmengden, og blir dermed ikke lagt til grunn for valg av hjelpetiltak. Hjelpetiltakene blir da ikke treffsikre nok, og vanskeliggjør evaluering og målrettede tiltak med utgangspunkt i barnets behov.
  • Hjelpetiltakene er ofte verken omfattende eller intensive nok. Tiltakene er ikke tilpasset familiens samlede utfordringsbilde.

Disse funnene gjelder ikke i alle sakene. Rapporten viser at det er mye god praksis, men det er stor variasjon i sakene.  

Helsetilsynet fant at sakene som omhandler sped- og småbarn skiller seg ut. Det ble gjort godt barnevernfaglig arbeid basert på gode analyser når det gjaldt denne gruppen.  I disse sakene var det også tidlig og godt samarbeid med andre.

- Det er godt å se at de aller mest sårbare barna får god hjelp. Denne gode praksisen bør derfor kunne overføres også til barnevernets arbeid med andre aldersgrupper, sier Eide. 

Trening og ledelse
Gjennomgangen viser at barnevernet bør bli bedre på å analysere informasjonen de innhenter om barnets situasjon, og at de ansatte må trene på skriftlige analyser. Det fremkommer et behov for gode ledere og veiledere som kan sørge for stoppunkter og spørsmål underveis i prosessen.

Det er altså ikke flere skjemaer med avkryssing som trengs, men faglig støtte underveis i det daglige arbeidet.

- Det viser at et digitalt fagsystem som gir en påminnelse om når saksbehandlerne bør stoppe opp og analysere informasjonen om et barns situasjon, vil være et godt hjelpemiddel i barnevernsarbeidet. KS, kommunene og Bufdir jobber med å etablere et slikt system, forteller Eide.  

Et politisk ansvar
- Denne rapporten er relevant for alle som jobber med- og har ansvar for barnevernet. Det inneholder mange viktige funn som er nyttig læring for kommunene. Vi synes det er bra at Helsetilsynet her peker på flere konkrete forbedringspunkter som kommunene kan ta tak i. KS jobber allerede med kommunene på flere områder for å gjøre tjenesten enda bedre, sier Eide.

Et eksempel er Barnevernløftet, som nå er gjennomført i 25 kommuner i Innlandet. Kommuner i Buskerud, Vestfold og Telemark starter nå samme prosess. Her jobber KS med å styrke eierskap, styring og ledelse i barnevernet fra politisk og administrativ toppledelse i kommunene til leder av barneverntjenesten.

KS jobber også med å styrke det tverrfaglige arbeidet i kommunene for barn i risiko. Dette arbeidet har utgangspunkt i rapporten Trygg oppvekst, utarbeidet av Møreforskning på oppdrag fra KS.

- Barnevernsbarna trenger politikere som tilrettelegger for et godt barnevern Vi mener funnene i denne rapporten må følges opp av både nasjonale og lokale politikere, sier Eide.