Publisert: 29.11.2021
Vi er veldig glade for at overgangsordningen forlenges til tre år.
KS er positive til barnevernsreformen som gjennomføres fra 2022. Den vil gi kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernoppgavene og skal bidra til å vri ressursene fra reparasjon til forebygging.
Men en slik omstilling tar tid, konkluderte evalueringen av det fireårige forsøket med økt ansvar for barnevernet i kommunene. Solberg-regjeringen foreslo en toårs økonomisk overgangsperiode. Støre-regjeringen foreslår å utvide den til tre år i sitt tilleggsbudsjett.
– Vi er veldig glade for at overgangsordningen forlenges til tre år. Det er et godt grep som gir kommunene litt bedre tid til å omstille tiltaksapparatet, sa KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen til statsråd Kjersti Toppe (Sp).
Økonomien i barnevernsreformen
Staten og KS er enige om at barnevernsreformen er fullfinansiert i stort, men kommunene kommer ulikt ut. Kommuner som har bundet opp mye ressurser i fosterhjemsplasseringer eller statlige tiltak vil få redusert sitt økonomiske handlingsrom.
– 50 kommuner sier til oss at de vil få det veldig tøft økonomisk med reformen. De er bekymret for hvordan de skal dreie fokus mot forebyggende arbeid i en slik omstillingsperiode, sa Helgesen.
Kommuner med store avvik kan søke statsforvalteren om skjønnsmidler, men KS stilte spørsmål ved om skjønnsmiddelpotten er stor nok.
Årsaken til at noen kommuner vil komme dårligere ut også etter overgangsperioden er at kostnadsnøkkelen for barnevern er lite treffsikker i forhold til intensjonen med reformen. KS spilte inn til departementet at den bør vurderes av utvalget som gjennomgår inntektssystemet.
Politisk eierskap
Både KS’ ledelse og statsråden var opptatt av at barnevernsreformen skal styrke barnevernet som et viktig lokalpolitisk ansvarsområde. Allerede fra i år skal kommunestyret minst én gang i året behandle en redegjørelse om tilstanden i barneverntjenesten, ifølge endringer i barnevernloven.
– Politikerne har vært lite involvert i barnevernstjenesten. Her kan reformen skape endringer, sa Bjørn Ropstad, medlem i KS’ hovedstyre.
– Dette understreker vi i vår kontakt med kommunene, reformen betyr at barnevern settes høyere på den politiske dagsordenen i kommunene, sa Helgesen.
Helhetlig oppvekstpolitikk
KS har deltatt i «0-24-samarbeidet» sammen med flere departementer. Målet har vært å bidra til bedre samordning på tvers av sektorer og etater av arbeidet for utsatte barn og unge. KS er opptatt av at en ny regjering følger opp anbefalingene fra dette samarbeidet, som nå avsluttes, og fikk positive signaler om det.
KS anbefalte i møtet at en helhetlig oppvekstpolitikk følges opp av en helhetlig og tverrdepartemental programfinansiering fremfor mindre tilskuddsordninger på hver sektor. Det gir kommunene større mulighet til å tilpasse bruk av disse midlene til lokale behov. Folkehelseprogrammet ble trukket fram som eksempel på denne typen tenkning og finansiering.
Styrke tilliten til barnevernet
Begge parter hadde meldt inn til møtet status for samarbeidsavtalen om å styrke tilliten til barnevernet.
En koordineringsgruppe på administrativt nivå har konkretisert samarbeidsavtalen i en handlingsplan. Dette arbeidet skal følges opp.
