Koronakrisen preget møte med regjeringen

Koronakrisens virkninger på kommuneøkonomien for inneværende år var det viktigste temaet da KS møtte regjeringen til det 2. konsultasjonsmøtet 14. april. 

Kommunesektoren har en svært viktig rolle i å bekjempe smitteutbredelsen, gi helsehjelp, og holde samfunnshjulene i gang i den krisen landet nå opplever. Krisen gir kommunesektoren store ekstrautgifter, samtidig som kommunene opplever betydelig inntektssvikt som følge av de tiltakene som er iverksatt. KS er derfor glad for at Stortinget har understreket at kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres for virkningen av skattesvikt, inntektsbortfall, som kompensasjon for bortfall av foreldrebetaling, og merutgifter i forbindelse med koronapandemien.

- Trygghet for at de økte kostnadene og svakere inntektsinngang blir kompensert, gjør det lettere for kommunene å opprettholde planlagt aktivitet og dermed også bidra til aktivitet i privat næringsliv.  Vi trenger reell og full dekning. KS ønsker også at den samlede kompensasjonen ikke fører til en stor omfordeling mellom kommuner, sier Gram.

Kollektivtrafikken i fylkeskommunene

Selv om det er langt færre kollektivreiser enn normalt, må et tilstrekkelig tilbud opprettholdes slik at blant andre personer med kritiske samfunnsfunksjoner kan komme seg til og fra jobb. Det har medført et enormt fall i billettinntekter uten tilsvarende reduksjon i utgiftene. Dette gir i tillegg likviditetsutfordringer, særlig for fylkeskommunene som har organisert kollektivtransporten i aksjeselskap.

- Kompensasjonen staten har bevilget så langt har gitt et pusterom, men er ikke tilstrekkelig for å sikre virksomheten så langt fram som til revidert nasjonalbudsjett. KS ba derfor i konsultasjonsmøtet om eget løp for kompensasjon til kollektivtransporten, sier Gram.

Økte sosialhjelpsutgifter

Forbedrede inntektssikringsordninger har så langt bidratt til å begrense økningen i sosialhjelps-budsjettene.   

- Med de store ledighetstallene vi ser nå er det grunn til å tro at behov for sosialhjelp vil øke i tiden framover, også utover perioden med de strenge smitteverntiltakene. For kommunene er det avgjørende å ha sikkerhet for at også denne veksten i utbetalinger som følge av koronapandemien og omslaget i norsk økonomi er merutgifter som omfattes av Stortingets lovnad. Uten en slik sikkerhet vil ekstrakostnadene måtte dekkes inn ved reduksjoner i kommunenes øvrige tjenestetilbud, sier Gram.

Endelig oppgjør når krisen er over

KS arbeider tett med kommuner og fylkeskommuner for å få oversikt over de økonomiske konsekvensene av korona-pandemien, spesielt knyttet til merutgifter og tapte brukerbetalinger og billettinntekter. KS håper denne kartleggingen også vil kunne være et viktig bidrag i regjeringens arbeid med en samlet vurdering av de økonomiske konsekvensene av korona-pandemien for kommunesektoren.

- Det vil være svært vanskelig å få full oversikt over alle de økonomiske konsekvensene i løpet av våren. Revidert nasjonalbudsjett må derfor ikke ses som en endelig avregning for kommunale merkostnader og inntektstap knyttet til den ekstraordinære situasjonen landet når er i. Vi ber regjeringen gjennomføre konkrete kostnadsberegninger, sammen med KS og sektoren før endelig avregning, sier Gram.

Tiltakspakke til kommunene

Stortinget har vært tydelig på at kommunene og fylkeskommunene kan spille en viktig rolle som aktivitetsdriver for å bidra til å øke etterspørselen, og har fattet følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen i samråd med KS komme tilbake til Stortinget med en endelig modell for hvordan tiltakspakken for aktivitetsfremmende tiltak fordeles.»

Under finanskrisen fikk kommunene en tiltakspakke på 4 milliarder kroner som skulle gi full dekning for vedlikehold, rehabilitering og mindre investeringsprosjekter som kunne ferdigstilles i løpet av 2009.

- Erfaringene fra finanskrisen viste at dette var et av de mest effektive tiltakene for å sikre arbeidsplasser ved at kommunene kjøpte vedlikeholds- og anleggstjenester, og gjennom dette sikret oppdrag for håndverkere, anleggsbransjen og andre yrkesgrupper. Innrapportering til KS fra kommunene og fylkeskommunene viser at det er mange tiltak sektoren kan sette i gang raskt, sier Gram. 

Når en tiltakspakke nå skal utformes og fordeles vil KS peke på følgende viktige forhold:

- Pakken må utformes slik at tiltakene kan

• stimulere økonomi/sysselsetting mest mulig per budsjettkrone ved at tiltakene er fleksible slik at de raskt kan implementeres når de lokale forholdene gjør stimulansen gunstig
• gi størst mulig nytte i seg selvTildeling av midler bør være så lite byråkratisk som mulig uten forutgående søknad, men med en enkel rapportering i etterkant.

- Tiltakene som settes i gang bør ikke være en del av allerede vedtatte prosjektet i budsjettet for 2020, men det er viktig at disse ikke kuttes på grunn av usikkerhet om egen økonomi. 

- Tiltakspakken bør speile utfordringsbildet grunnet koronakrisen. For mange næringer er det i dag smitteverntiltakene og ikke den underliggende etterspørselen som er begrensende. I dagens situasjon er arbeidsledigheten svært høy i mange sektorer, både i bygg- og anleggsektoren, men enda høyere i andre sektorer. Derfor bør ikke bare vedlikeholdsprosjekter prioriteres. Det bør også åpnes for at andre aktivitetsfremmende tiltak kan finansieres gjennom en ny tiltakspakke.

- Det kan være betydelige regionale forskjeller i hvordan økonomien lokalt er berørt og dermed hvilke tiltak som er nødvendige. Pakken bør fordeles etter innbyggertall og en normal vekting mellom kommuner og fylkeskommuner, som best kjenner de lokale forholdene. De bør derfor ha størst mulig frihet til å tilpasse tiltakene slik at aktiviteten stimuleres best mulig.  

- Pakken bør ikke forutsette kommunale egenandeler. For mange kommuner vil det være umulig å prioritere prosjekter med kommunale egenandeler. Kommuneøkonomien var i ferd med å bli forverret før korona-krisen manifesterte seg.