Publisert: 29.05.2018
KS' landsstyre viser til at regjeringen i kommuneproposisjonen 2019 signaliserer en vekst i frie inntekter i 2019 på mellom 2,6 og 3,2 milliarder kroner. KS' landsstyre viser videre til at innenfor dette forventes 300 millioner kroner benyttet til å finansiere opptrappingsplanen for rusfeltet og habilitering og rehabilitering. I tillegg kommer økte kostnader knyttet til endringer i befolkningens størrelse og sammensetning (demografikostnader) og reell vekst i pensjonsutgifter. Reelt sett er handlingsrommet mellom 0,25 og 0,85 milliarder kroner. Opplegget for kommuneøkonomien i 2019 er omtrent som Landsstyret har forventet, og skiller seg verken positivt eller negativt ut fra kommuneoppleggene de siste år.
Landsstyret ser positivt på at regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn i hele landet gjennom å spre makt og bygge samfunnet nedenfra. Det er positivt at økonomisk og juridisk rammestyring fortsatt skal være hovedprinsippet for statens styring av kommunesektoren. Landsstyret vil understreke betydningen av at områdegjennomgangen av øremerkede tilskudd til kommunesektoren resulterer i en reduksjon av antallet tilskuddsordninger og bedre etterlevelse av retningslinjene for bruk av øremerkede tilskudd. Landsstyret forventer at ny kommunelov, som legger til rette for fortsatt juridisk rammestyring, følges opp i de enkelte særlover og forskrifter.
Landsstyret viser til at regjeringen i prinsippet mener at «bemanningsnormer kan også ha uheldige effekter ved at arbeidskraft låses til én sektor», men i praksis er Stortinget i ferd med å innføre slike normer både innenfor barnehager og grunnskole. Dette er alvorlig fordi det binder opp ressurser i en tid der flere eldre vil legge press på stramme inntektsrammer. Det hindrer også effektivisering og reduserer muligheten for lokale effektiviseringer basert på lokal kunnskap og preferanser.
Landsstyret er særlig skuffet over at regjeringen ikke varsler mer penger til finansiering av den nye bemanningsnormen i barnehagene som nå trer i kraft. KS har tidligere dokumentert at reformen er underfinansiert med i underkant av 1 milliard kroner fra 2021. Dette er ikke omtalt i kommuneproposisjonen. Manglende finansiering betyr at regjeringen legger opp til at kommunene må øke utgiftene til barnehager på bekostning av andre tjenesteområder. I praksis vil dette hovedsakelig gå ut over pleie og omsorg.
Landsstyret mener det også er uheldig at bevilgningene til flom- og rassikring ikke økes. Konsekvensene av årets flom på Østlandet kunne vært mer dramatiske uten de investeringstiltakene i flomsikring som er gjennomført, men svært mye står igjen. Mangelfulle bevilgninger kan bli en dyr måte å spare penger på. KS' landsstyre peker på at i behandlingen av RNB 2018 bør Stortinget styrke de forebyggende flom- og skredsikringsarbeidene som Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvaret for, og det er svært viktig at økning videreføres i 2019-budsjettet og påfølgende budsjetter.
Landsstyret beklager at det innføres en kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra rus og psykisk helse på samme måte som i somatikken. Antallet pasienter som er definert som utskrivningsklare fra psykisk helsevern er betydelig redusert de siste årene. Landsstyret ser derfor innføring av kommunal betalingsplikt som et unødvendig og byråkratisk virkemiddel. Hvis kommunene og sykehusene i stedet i felleskap utvikler et godt og helhetlig tilbud til de sykeste, vil kommunene også få bedre mulighet til å prioritere forebygging.
Landsstyret synes det er positivt at rammen for investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser er utvidet i RNB 2018.Samtidig er det helt nødvendig at ordningen får større fleksibilitet. Trygghetsboliger og andre boliger uten heldøgns omsorg bør også kunne inkluderes i ordningen. Også i regjeringsplattformen vises det til behov for flere typer boliger.
Landsstyret vil peke på at det fortsatt er behov for å styrke fylkeskommunenes muligheter til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet. KS’ budsjettundersøkelse høsten 2017 viste at så godt som samtlige fylkeskommuner enten forventer økende eller stabilt etterslep på vedlikeholdet av fylkesveger. Dette skjer til tross for at fylkesvegformål er høyt prioritert i de fylkeskommunale budsjettene. I tillegg kommer utfordringer knyttet til å innfri kravene i tunnelsikkerhetsforskriften.
I 2018 er det anslått at 165 kystkommuner og 10 fylkeskommuner til sammen vil få utbetalt om lag 2,4 milliarder kroner fra Havbruksfondet. Tilskuddet vil trolig slå merkbart ut på netto driftsresultat i 2018 også for kommunesektoren under ett. KS' landsstyre mener dette er et positivt tiltak for oppdrettskommunene, men Landsstyret vil peke på at denne engangsutbetalingen ikke kan erstatte en kommunal andel av grunnrenteskatt på lakseoppdrettsanlegg som nå utredes av regjeringen.
Regjeringen sier i kommuneproposisjonen at dersom det gjennomføres statlige IKT-prosjekter som fører til at kommunesektoren sparer penger, kan denne innsparingen trekkes ut av inntektsrammen. Landsstyret mener at i så fall må kommunene involveres før tiltakene settes i verk slik at det ikke settes i gang tiltak som det verken er behov for eller som etterspørres av kommunesektoren. I tillegg må kommunesektoren involveres i gevinstberegningene.
