Åpent brev til styret i Nord Universitet

Vi er svært bekymret for følgene dette vil ha for kommunesektoren, men også på samfunnsdynamikken mellom kommunehelsetjenestene, spesialisthelsetjenestene, fagmiljøene ved utdanningsinstitusjonene og de lokalsamfunnene som blir rammet av disse endringene.

Nord Universitet tilbyr totalt 461 studieplasser for sykepleierutdanningen i skoleåret 2019/20, ifølge tall fra Samordna Opptak. Dette er ca. 100 flere plasser enn kravet (kandidattallet) som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet, som er 360 per år, jfr. Norsk Senter for Forskningsdata sin sektoranalyse fra 2018. KS utgir hvert år Kommunesektorens arbeidsgivermonitor, den siste kom i september 2017. Dette er en statistikkpublikasjon som beskriver utviklingen og tilstanden på aktuelle arbeidslivstema i kommuner og fylkeskommuner. Her framkommer det tydelig at det er leger og sykepleiere som er vanskeligst å rekruttere, noe hele 65 % av alle kommuner oppgir. I tillegg har kommunene i snitt en turnover av helsepersonell på 14 % per år, den høyeste av alle yrkesgrupper i kommunal sektor. Vi har ikke eksakte fylkesvise tall på denne statistikken, men det som er klart, er at Trøndelag vil mangle 1650 sykepleiere om kort tid.

Andelen av sykepleierstudentene på Nord Universitet sine campuser i Nordre Trøndelag, som er hjemmehørende i dette området, er per i dag på ca.  33 %, jfr. tall fra universitetet selv. Nord Universitet (inkludert forløperne i gamle Nord-Trøndelag) sin sykepleierutdanning har samtidig ett svært godt rykte blant både studenter og arbeidsgivere. En sentralisering av studiestedene vil gjøre kampen om plassene enda tøffere for søkere med lokal tilhørighet, og det er all grunn til å tro at antallet studenter hjemmehørende i Nordre Trøndelag vil bli enda lavere enn i dag.

Nord Universitet har, senest sommeren 2018, kritisert kommunene i regionen for å ikke stille med nok og gode nok praksisplasser for studentene ved Nord Universitet. En har gjennom to dialogmøter mellom universitetet og kommunene/KS, opprettet en dialog rundt hvordan vi bedrer utdanningen, inklusive praksisperioden. Vi er alle enige om utfordringsbildet. Det utdannes for få sykepleiere og her har vi et felles ansvar. Vi ser at forslaget til ny studiestedsstruktur vanskeliggjør dette arbeidet, all erfaring tilsier at jo lenger en kommune ligger unna studiestedet, jo mindre attraktiv er den kommunen til å være praksiskommune for studentene. (Trenden er også lik mtp. kommunenes attraktivitet for å få tak i studenter til sommer- helge-, og deltidsstillinger.) Dette samsvarer med Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning sin rapport fra 2017, om variasjoner i sykepleierutdanningene, som fastslår at varierende tilgang og attraktivitet til praksisplasser vil kunne påvirke studentenes sluttkompetanse. Alt dette vil føre til problemer for Nord Universitet, som skal tilby utdanningsløp med høy kvalitet, men også for kommunene og Helseforetakene, som både ønsker å framstå som attraktive og interessante gjennom praksisperioden, men som også skal ansette disse sykepleierne etter endt utdanning.

På bakgrunn av dette, ber vi styret i Nord Universitet vurdere følgende momenter når saken skal opp til behandling:

1. Hvordan tenker Nord Universitet å sikre oppfyllelse av kandidattall ved sykepleierutdanningen i Nord universitet i Nordre Trøndelag?
2. Hvordan har Nord Universitet tenkt at praksisstudier i kommunene skal kunne gjennomføres med en slik studiestedsendring?
3. Hvordan har Nord Universitet tenkt å ivareta sitt samfunnsoppdrag, der de skal levere nødvendig helsekompetanse til helseforetak og kommuner i området universitetet befinner seg i? Dette gjelder spesielt i de områdene som blir uten utdanningsinstitusjoner dersom dette forslaget blir vedtatt (f.eks. i Namdalen).
4. Hvordan synes styret i Nord Universitet dette forslaget samsvarer med deres egen «strategi 2020», der man skal skape regionale løsninger for globale problemer, og der det er fastsatt at Nord Universitet bl.a. skal:
   • «Bidra til å utvikle kunnskap og skape attraktive samfunn»
   •  «I et aktivt samspill med arbeidslivet vil Nord Universitet motivere sine kandidater til å bli i regionen»
   • «Trekke arbeidslivet inn i en langsiktig utvikling av studietilbud»
   • «Videreutvikle samarbeidsorganer med kommuner og regioner, inkludert «Råd for samarbeid med arbeidslivet» og opprette verdiskapingsforum i regionen»
   • «Formalisere samarbeidet med næringsliv, helseforetakene, kommuner og fylkeskommuner»

Utfordringsbildet som kommunehelsetjenesten må møte i årene som kommer levner ingen tvil om at vi er helt avhengige av Nord Universitet som en partner i samfunnsbyggingen i hele området vårt. Med en slik endring av studiestedsstrukturen, skaper Nord Universitet alvorlige problemer for kommunene i regionen.

Kjære styre; lokalsamfunnene våre, kommunene våre, er helt avhengig av at de store samfunnsaktørene trekker i samme retning, for at vi i fellesskap skal kunne utvikle disse, og møte utfordringene som møter oss i årene som kommer. Bli med å bygg dette samfunnet sammen med oss, slik at vi kan finne de gode løsningene sammen. Innbyggerne våre er helt avhengige av at vi får dette til, og det er ett samfunnsoppdrag vi alle har, uavhengig av om vi har det nedfelt i strategidokumentene våre eller ikke!

Med vennlig hilsen

På vegne av kommunale helsesjefer i Trøndelag;

Jonas Sjømæling, Samhandlingskoordinator Helse, KS Trøndelag

Brevet er sendt til Adresseavisen, Trønder-Avisa, Innherred og Namdalsavisa.