Publisert: 12.05.2021
- Kommunene og fastlegene har ropt varsku over lengre tid. KS har dokumentert i flere runder at kommunenes subsidiering av ordningen har økt gjennom flere år. Kommunenes betalingsevne har, sammen med fastlegene selv, klart å holde ordningen flytende over tid, men det nærmer seg et punkt der det er fare for at innbyggerne mister nødvendige helsetjenester, sier Gram.
KS mener det er positivt at regjeringen i 2020 la fram en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Planen legger opp til å styrke tjenesten med 1,6 mrd. kroner over fire år, med oppstart i 2020. I RNB foreslår regjeringen å bevilge 75 mill. kroner som en del av denne handlingsplanen.
- Alle påplussinger er positive, men dette blir for smått. Opptrappingen ser ut til å bli for liten, og kommer for sent. I tillegg til den statlige finansieringen, bruker kommunene over en halv milliard årlig på fastlegeordningen. Det var aldri meningen da den ble innført. Det trengs åpenbart mer penger, men de kan ikke komme fra kommunene. De må komme fra staten. Vi mener regjeringen burde satt av mer penger til ordningen i år. Det er åpenbart at 75 millioner til økt basistilskudd ikke forandrer utfordringsbildet i særlig grad, sier Gram.
Norske kommuner brukte 520 millioner i 2019, trolig mye mer i fjor og enda mer i år. Dette har kommunene betalt for å sikre innbyggerne tilgang til nødvendige legetjenester.
- Dette er penger som skulle vært brukt til andre formål i kommunene: Barnehage, skole, helsestasjon og sykehjem. Kommunenes subsidiering holder ordningen flytende enn så lenge, men ordningen rakner i sømmene – fordi det er ikke nok, og behovet øker, sier Bjørn Arild Gram.
I tillegg til økte bevilgninger mener KS flere grep med selve ordningen må endres for at den skal overleve på sikt: Det er behov for å se på finansieringssystemet; hvordan vi organiserer legevakt; det må bli enklere for kommunene å tilby leger fast ansettelse, og det trengs tilrettelegging for gode faglige fellesskap.
