Bærekraftig arealbruk

I årets debatthefte spør KS om innspill til hvilke verktøy og virkemidler kommuner og fylkeskommuner har behov for i arealpolitikken.

Lokaldemokratiet har etter plan- og bygningsloven et stort ansvar for arealbruk, som fremmer bærekraftig utvikling. I utgangspunktet er det kommunen som bestemmer hvordan landets arealer skal brukes og reguleres.

Areal som begrenset ressurs gir både muligheter og utfordinger. Å fatte vedtak om bruk og vern av ressurser gir store mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen. Samtidig kan det være krevende, særlig i en situasjon med interessemotsetninger og økt press i beslutningsprosessen.

Ulike mål og komplekse sammenhenger

Fysisk utbygging krever areal, og arealbruk har konsekvenser for klima og natur. Sammenhengene er komplekse, ikke minst i samspillet mellom klima og natur. Ulike mål kan være motsetningsfylte, for eksempel knyttet til bosetting, verdiskaping, utbygging av ny fornybar energi, natur og klima.

Selv om ikke den enkelte beslutning om å bygge nye hytteområder, kraftanlegg og veier alene har stor innvirkning på de totale naturverdiene, er det fare for at den totale belastningen blir stor når en ser på arealbruken samlet.

Klima- og naturhensyn i arealpolitikken

Kommunene har et stort ansvar og må følge en rekke internasjonale forpliktelser, siden arealbruk har konsekvenser for klima og natur. Vi står i både en naturkrise og klimakrise. Krisene henger sammen, og påvirker hverandre.

Arealbruk er en nøkkelfaktor både i arbeidet med å bremse klimaendringene og i tilpasningen til et endret klima. Areal er også den viktigste enkeltfaktoren i arbeidet med å stanse tap av natur. Når natur bygges ned, svekkes naturens økosystemer og evnen til å fange og lagre karbon fra atmosfæren.

Eksempel: Nordre Follo kommune har tatt grep for å oppnå arealnøytralitet.

Nye verktøy og virkemidler

Lokaldemokratiet er godt egnet til å sikre bærekraftig arealbruk, og kommunene må støttes i dette arbeidet både fra nasjonalt og regionalt nivå. KS ønsker å styrke kommunene i rollen som arealplanmyndighet, og har tatt opp med regjeringen at kommunene ønsker mer tillit fra nasjonale myndigheter i arealpolitikken. 

En FoU om bærekraftig arealbruk innenfor rammen av lokalt selvstyre, som er gjennomført på oppdrag av KS, kan være et utgangspunkt for hvordan lokaldemokratiet kan styrke klima- og naturhensyn.

Mange kommuner arbeidet med areal- og naturregnskap. Kommunene kan også i større grad bruke fylkeskommunen som fagressurs i plansaker. Flere peker på naturavgift på utbygging av uberørt natur, som et mulig virkemiddel for å bremse nedbyggingen av natur.

Et sentralt spørsmål er også hvordan juridiske virkemidler kan benyttes for å gi naturen et sterkere vern.