Vi viser til departementets høringsnotat datert 30. april 2026.

  • KS støtter å heve aldersgrensen til 72 år, men mener at følgende forutsetninger må ligge til grunn:
    • Økning i alder for fastlegenes rett til fritak fra legevakt.
    • Tydelige kommunale virkemidler for å følge opp faglig forsvarlighet.

Konsekvenser for legevakt

Når kommunen inngår en fastlegeavtale innebærer det i utgangspunktet tre oppgaver/roller for legen: Listeansvar, legevakt og annet offentlig legearbeid. Kommunene har ansvaret for å sikre tilstrekkelig legebemanning til alle disse tre oppgavene. Samfunnets behov for arbeidskraft tilsier at aldersgrensen for fastleger bør heves. Hvis ikke alderen for rett til fritak for legevakt samtidig økes risikerer kommunene å få enda større problemer enn dagens med legebemanningen. Dette vil særlig gå ut over små og mellomstore kommuner. Fastleger, som ikke har rett til fritak, risikerer økt vaktbelastning.

  • 33 i gjeldende fastlegeforskrift gir legen en rett til fritak fra vakt fra og med fylte 60 år. Det skal tas særlig hensyn til lege over 55 år. Det betyr at en fastlege i dag kan kreve fritak minst 10 år før vedkommendes fastlegeavtale opphører. Forslaget om å heve aldersgrensen til 72 år øker dette til 12 års yrkesaktivitet, uten at kommunen kan regne med at legen deltar i legevaktordningen.

De gjeldende fritaksreglene bidrar til at legevakt blir en salderingspost, fordi fastlegen selv kan velge oppgaven bort. Hvis fritaksreglene videreføres som i dag, vil 72-årsgrensen sannsynligvis forsterke kommunenes utfordringer med å organisere legevakt.

Det er stor forskjell på å være fastlege i by og i distrikt. I utkantkommuner har en typisk fastlege en kort pasientliste, mens legevakt utgjør en vesentlig arbeidsoppgave. Når høringsutkastet ikke berører dette spørsmålet betyr det i realiteten at fastlegens listeansvar prioriteres høyere enn kommunens (det vil si innbyggernes) behov for leger i legevakt.

Mangel på kommunale virkemidler

Både næringsdrivende og ansatte fastleger jobber svært selvstendig. Når fastlegen er ansatt har likevel kommunen virkemidler for å følge opp arbeidsutøvelsen, og det kan settes inn tiltak for å sikre forsvarlighet. Kommunens oppfølgings- og styringsvirkemidler er imidlertid langt mer uavklarte når det gjelder de selvstendig næringsdrivende fastlegene.

Å heve aldersgrensen, slik at en fastlegeavtale automatisk varer til fylte 72 år, kan føre til behov for mer oppfølging fra kommunens side. Her synes vi høringsnotatet altfor lettvint henviser til kommunenes overordnede ansvar, uten å foreta noen konkrete vurderinger av hvilke virkemidler for oppfølging og styring kommunene reelt har til rådighet.