- Vi er glade for at selvstyret i Norge står sterkt, og er styrket fra 2015 til 2019. Lokalt selvstyre er grunnlovsfestet, styrket i kommuneloven, og kommunene kan få prøvd sin lovforståelse for en domstol. KS har jobbet aktivt for dette og er fornøyd med gjennomslagene. Så legger vi merke til at bindende bemanningsnormer trekker det lokale selvstyret ned. Det er noe KS har advart mot, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

På oppdrag fra KS har Universitetet i Agder analysert det lokale selvstyret i de fem nordiske landene. Ved bruk av elleve indikatorer for lokalt selvstyre har forskerne rangert de nordiske landene etter grad av autonomi, og vurdert utviklingen i landene fra 2015-2019.

De nordiske landene har et omfattende og høyt utviklet selvstyre, med et bredt spekter av oppgaver og stor organisatorisk frihet, sammenlignet med andre europeiske land. Det er likevel noen forskjeller mellom de nordiske landene. Finland har størst grad av lokalt selvstyre i Norden. Så følger Island, Sverige, Norge og Danmark.

- Forskning viser at land med omfattende lokalt selvstyre også er preget av høy grad av tillit. Det gir motivasjon til å jobbe videre for å styrke lokal handlefrihet og for at vi fortsatt skal beholde tilliten i samfunnet, sier Helgesen.

Bemanningsnormer trekker ned

Rapporten viser at Norge får en lavere score i 2019 enn 2015 på organisatorisk frihet på grunn av nye og bindende bemanningsnormer.

- Vi ser at innføring av bindende bemanningsnormer trekker det norske selvstyret ned. Dette er uheldig. Det er viktig at vi hegner om lokalt selvstyre og frihet til å organisere oppgavene etter behov. Det er kommunene som er nær innbyggerne, og som best kan vurdere hvordan oppgavene bør løses, sier Helgesen.

Forskerne konstaterer at reguleringen av kommunene på mange områder har blitt stadig mer finmasket og kompleks. De peker på reguleringer som for eksempel øremerking og personellnormer, mens andre reguleringer spesifiserer i detalj hva slags ytelser brukere har krav på. Det er en stor gruppe av halvformelle reguleringer, som beskriver små dytt i en bestemt retning. Disse kan samlet betegnes som «nudging». Slik «nudging» fra statlige myndigheters side ser ut til å være en tiltakende måte å styre på.

- KS vil fortsatt være oppmerksom på reguleringer som styrer ressursbruken, gir detaljerte krav til prosedyrer og ytelser, og trenden til mer halvformelle reguleringer fra statlige myndigheter, sier Helgesen.

Sterkere rettslig selvstyre

Selv om Norges plassering er den samme som ved forrige gjennomgang, oppnår Norge totalt en høyere score i undersøkelsen. Det er særlig selvstyrets rettslige stilling som er styrket i Norge i perioden, ved tillegg til Grunnloven og at kommunene har fått rett til å prøve statlige vedtak for domstolene i tvister om lovfortolkninger. Norge er dermed på nivå med Finland og Island når det gjelder rettsvern.

Mindre finansiell frihet

Norske kommuner har mindre finansiell frihet enn kommuner i de andre landene. Det gjelder særlig beskatningsmyndighet, der finske og islandske kommuner har størst frihet. Dette medfører at rommet for lokalt demokrati, ifølge forskerne, er smalest i Norge sammenlignet med de andre nordiske landene.

Lenkeblokk Icon Last ned rapporten Lenkeblokk Icon Les også artikkelen "Rammestyringsprinsippet brytes i praksis"