Høringssvar til NOU 2026:09 – Skattekommisjonen

Vi viser til høringsbrev av 24. juni 2026 om skattekommisjonens forslag, og epost av 14. september 2026 hvor KS fikk utsatt høringsfrist til 1. oktober. Dette er det endelige høringssvaret fra KS som erstatter det foreløpige som ble lagt inn i høringsportalen innen den generelle fristen.

KS støtter hovedtankene i kommisjonens innstilling. Et effektivt, stabilt og forutsigbart skattesystem er viktig, samtidig som det også må tas inntektsfordelingsmessige hensyn.

KS’ vurderinger kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:

1. KS støtter utvalget i vurderingen av at forutsigbarhet og stabilitet i skattesystemet er viktig for den økonomiske utviklingen. En balanse mellom forutsigbarhet og stabilitet på den ene siden og demokrati og fleksibilitet på den andre – kan oppnås med enighet om rammer sentrale skattesatser kan bevege seg i samtidig som reglene for skattegrunnlagene ikke skal endres med mindre ny vesentlig informasjon tilsier noe annet.
   
   
2. KS mener også at det samlede skattesystemet bør utformes slik at det gir minst mulige negative vridningseffekter for et bestemt nivå på de samlede skatteinntektene. Samtidig er det gunstig jo mer systemet bidrar til å utjevne forbruksmuligheter. Reduksjon av uønskede vridninger bør veie tungt
   1. Det er ønskelig med lave satser, men brede skattegrunnlag
   2. Antall momssatser bør reduseres og merverdiavgiftsgrunnlaget gjøres bredere
3. KS støtter utvalget i vurderingen av viktigheten av at beskatningen av arbeidskraft styrker insentivene til å jobbe. For et gitt samlet skatte- og avgiftsnivå vil det bety at andelen fra skatt på arbeid går ned, og andelen fra skatt/avgift på forbruk går opp (skatteveksling)
   
   
4. KS mener at det er hensiktsmessig å bruke skatter og avgifter for å rette opp for markedssvikt som skyldes indirekte virkninger. En gunstig bruk forutsetter at de fanger opp de samlede virkningene på en tilstrekkelig presis måte
   
   
5. KS mener det er viktig at konsekvensene av endringer i skattesatsene og skattesystemet for kommunesektorens samlede inntektsgrunnlag, økonomiske handlingsrom og fordelingen av skatteinntekter mellom kommuner og fylkeskommuner vurderes særskilt
   
   
6. Ved endringer i skattesatsene og skattesystemet mener KS at det er viktig at konsekvensene for kommunesektorens samlede inntektsgrunnlag, økonomiske handlingsrom og fordelingen av skatteinntekter mellom kommuner og fylkeskommuner vurderes særskilt

Nærmere om våre vurderinger:

Et forutsigbart, effektivt og rettferdig skattesystem vil bedre norsk økonomi og dermed isolert sett vil kunne styrke kommunesektoren og dens innbyggere.

1. Forutsigbarhet

Stabile og forutsigbare rammevilkår er gunstig for investeringsbeslutninger for bedrifter, organisasjoner og husholdninger. Skattesystemet - skattesatser, regler for beregning av skattegrunnlag og sammensetningen av ulike skattetyper – utgjør en viktig del av disse rammevilkårene.

En sementering av alle elementer i skattesystemet vil isolert sett være gunstig med tanke på forutsigbarheten. Men det kan også oppfattes som udemokratisk ved at vurderinger fra nye Storting ikke skal kunne påvirke, samtidig som at en ikke får tatt hensyn til eventuelle nye økonomiske utviklingstrekk eller ny kunnskap.

Forutsigbarheten kan sikres gjennom enighet om rammer for sentrale skattesatser og enighet om at reglene for skattegrunnlagene ikke skal endres med mindre ny vesentlig informasjon tilsier noe annet.

2. Redusere vridningseffekter

Forbedringer i dagens system, blant annet gjennom en skatteveksling, vil kunne gi færre negative vridningseffekter og/eller jevnere fordeling med uendret proveny. Alternativt kan reduserte samlede skatteinntekter gjennomføres med en større nedgang i vridningskostnader og/eller mindre svekkelse av gunstige fordelingseffekter. Mange fordelingshensyn kan effektivt ivaretas gjennom offentlige tjenester og overføringsordninger, noe som tilsier at hensynet til effektiv ressursbruk bør tillegges betydelig vekt.

Lave satser med brede skattegrunnlag med få unntak og særordninger, er gunstige prinsipper. Brede skattegrunnlag forenkler og reduserer problemet med skattetilpasning, mens lave satser minsker uønskede vridninger.

For å begrense uønskede vridningseffekter i sammensetningen av konsumet bør merverdiavgiftsgrunnlaget gjøres bredere og antallet momssatser reduseres.

3. Beskatning av arbeidskraft

Skatt på arbeid danner en kile mellom hva en får igjen for å jobbe og verdien av arbeidsinnsatsen. Denne kilen innebærer et effektivitetstap og er isolert sett en god grunn for å ønske lavere skatter på arbeid. Skatt på lønnsinntekt (gjennomsnittlig og marginal) påvirker den enkeltes valg om å være i arbeidsstyrken og i valget om hvor mye en eventuelt ønsker å arbeide. I valget mellom arbeid/ikke arbeid er det entydig at lavere skatt – alt annet likt – vil føre til at flere velger arbeid. Spørsmålet om hvordan ønsket arbeidsmengde påvirkes er mer åpent. På den ene siden får man mer igjen for å jobbe en time til, men samtidig innebærer en lavere skatt at man kan få en høyere disponibel inntekt – selv om man jobber litt mindre. Blir man rikere kan man ønske å bruke noe av rikdommen på å ha mer fritid. Det er imidlertid rimelig å anta at den samlede arbeidsinnsatsen vil øke dersom skatten på arbeid settes ned.

Mangel på arbeidskraft vil ganske sikkert bli en stadig større skranke for velstandsutviklingen. Kommunesektoren merker alt nå slike utfordringer og andelen ledige stillinger er høyere enn i andre deler av økonomien. Endringer i beskatningen av arbeidskraft som styrker insentivene til å gå inn i arbeidsmarkedet, til å stå lenge i jobb, skaffe seg etterspurt kompetanse og arbeide mer, er gunstig for den enkelte og for samfunnet. For et gitt nivå på samlede skatte- og avgiftsinntekter for å finansiere offentlige goder, vil andelen offentlige inntekter fra skatt på arbeid da gå ned, mens andelen fra skatt/avgift på forbruk går opp (skatteveksling).

4. Indirekte virkninger

Når handlinger til aktører i en økonomi har negative virkninger på andre (medfører kostnader for hele eller deler av fellesskapet av skattebetalere) oppstår en markedssvikt. Hvis prisene de ulike aktørene ikke påvirkes av myndighetene gjennom avgifter, vil det ikke bli tatt hensyn til de samlede reelle kostnadene for samfunnet ved forbruket av den enkelte vare eller tjeneste. Dette kan rettes opp ved hjelp av en skatt eller avgift som ideelt sett skal bidra til at de indirekte kostnadene for samfunnet integreres i prisen på produktet/tjenesten. I praksis kan dette ikke gjøres på en helt nøyaktig måte. Mindre avvik må aksepteres, også av hensyn til et enkelt regelverk. Men dersom avvikene blir store vil gevinsten av reguleringen bli liten og i verste fall kan reguleringen til og med ha en negativ virkning på samfunnsøkonomien. 

Skattekommisjonen har særlig drøftet dette temaet i tilknytning til diskusjonen om bilavgifter, og flertallet (alle unntatt en) går på kort sikt inn for å utrede en enkel kilometeravgift for alle kjøretøy, til erstatning for dagens veibruksavgift på drivstoff. Argumentet er at veibruksavgiften ikke internaliserer for eksempel de indirekte virkningene fra elkjøretøy, og tar ikke hensyn til at de negative følgene av bilbruk ikke er de samme over døgnet og ukene, i ulike deler av landet og i ulike miljøer. Sammen med bomringer (som riktignok ikke er en ønskelig finansieringsmodell) og rushtidsavgifter i byområdene vil en enkel kilometeravgift ta hensyn til slike forhold. Det samme flertallet peker videre på at en posisjonsbasert veibruksavgift er langt mer treffsikkert. Forslaget om en enkel kilometeravgift er bare et første steg, og at det bør arbeides videre med et posisjonsbasert system for å kunne innføre det på lenger sikt. Kommisjonen understreker at innføring av et slik system forutsetter at personvernhensyn ivaretas på en fullt ut tilfredsstillende måte. 

5. Inntektsfordeling i kommunesektoren

Inntektssystemet for kommunene er nylig gjennomgått og justert. Ved endringer i skattesatsene og skattesystemet er det viktig at konsekvensene for kommunesektorens samlede inntektsgrunnlag, økonomiske handlingsrom og fordelingen av skatteinntekter mellom kommuner og fylkeskommuner vurderes særskilt.