Kraften i den nye oljenedturen

Nedenfor er innlegget som ble publisert 20. april 2020 gjengitt i sin helhet.

Det hersker liten tvil om at etterspørselen fra oljevirksomheten vil falle framover. Det lå klart i kortene alt før oljeprisfallet i kjølvannet av korona. I Nasjonalbudsjettet 2020 ble det anslått en nedgang i oljeinvesteringene på til sammen 14 prosent i 2020 og 2021. Nå ser dette naturligvis styggere ut. Rystad Energy kom med en analyse sist onsdag hvor de anslo at investeringene i den norske oljevirksomheten ville falle fra 2019 til 2022 i intervallet 38-49 prosent. Hvis det slår til får vi den kraftigste nedgangen i oljeinvesteringer i løpet av tre år som vi noen gang har hatt. Men i årene, 1977, 1987, 1998, og 2014, fikk vi i løpet av en påfølgende treårsperiode en nedgang på rundt 30 prosent, så helt unik vil en slik nedgang ikke være.

Generelt kan man si at det er tre forhold som vil være særlig viktig for hvilken betydning et slikt fall vil få for norsk økonomi: Nivået på oljeinvesteringene sammenliknet med verdiskapingen i fastlandsøkonomien, importandelen for investeringene og hvordan situasjonen i norsk økonomi er ellers.

Målt som andel av BNP Fastlands-Norge utgjorde oljeinvesteringene i 2019 knappe 6 prosent, og med det 35 prosent mindre enn ved toppen i 2013, 13 prosent lavere enn gjennomsnittet siste 15 år og 6 prosent lavere enn snittet siste 40 år.

Det siste året vi har tall for den direkte og indirekte importandelen for oljeinvesteringer er 2017, og importandelen var da hele 48 prosent. Det er om lag 20 prosent høyere enn gjennomsnittet på 2000-tallet. Denne gangen kommer nedgangen dermed i en periode hvor en kan si oljeavhengigheten er relativt liten.

Basert på disse tallene vil den negative impulsen mot norsk økonomi tilsvare 1,2 – 1,5 prosent av BNP Fastlands-Norge, og dermed 4 – 25 prosent mindre enn investeringsnedgangen fra 2014.

Nedgangen i oljeinvesteringene kan selvfølgelig ikke oppfattes som noen gladmelding for norsk økonomi. For det første innebærer det en kraftig negativ impuls mot norsk økonomi. For det andre kommer det på et maksimalt ugunstig tidspunkt for norsk økonomi som på grunn av andre korona-effekter i de neste tre årene trolig vil være i en markert lavkonjunktur.