KI vil ikke bare forbedre hverdagen, men også sprenge grensene for hva som tidligere har vært mulig.

Kristin Weidemann Wieland

Dette innlegget sto på trykk i papiravisa til Kommunal Rapport 18. januar og er skrevet av områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS Kristin Weidemann Wieland. 


Kristin Weidemann Wieland. Foto: Johnny Syversen

Aldri i menneskehetens historie har ny teknologi blitt tatt raskere i bruk enn da ChatGPT inntok verden i november 2022. Det omtales allerede som den tredje digitale revolusjon. Men KI kan verken sammenlignes med atombomben eller universalnøkkelen. Kanskje er kniven i alle dens former og fasonger en bedre om enn enkel sammenlikning.

Kniven er et drapsvåpen i feil hender, og de farligste typene er forbudt. Men er først og fremst et hendig verktøy i hverdagen. KI vil trolig bli nesten like utbredt. Du vil finne det i alt fra bilen til hårføneren – og i de digitale flatene vi omgir oss med.

Uten tvil vil KI prege også den kommunale hverdagen, på sikt langt utover hva de fleste forestiller seg i dag.

Det er flere tiår siden det teoretiske fundamentet for KI kom. Men først de siste 10-15 årene har eksplosjonene i datamengder, båndbredde og prosessorkraft gjort det å mulig å omsette teori til praksis. De globale teknologigigantene har for lengst tatt det i bruk. Onlinebutikker, søkeverktøy og sosiale medier benytter KI for å tilpasse innhold og fange både kjøpelysten og tida vår.

I 2024 blir dette allemannseie. Leverandører av alt fra digitalt innhold til IKT og forbrukerelektronikk må integrere KI om de har ambisjoner om å overleve. For oss som kjøpere vil KI snart inngå i alle teknologiprodukter vi betaler for.

Med modeller for naturlig språk og generativ KI som ChatGPT, er det først og fremst vår relasjon til maskinene som endrer seg. Vi vil forholde oss til IT-verktøy mer som vi gjør til levende mennesker og prate med dem som vi gjør med kollegaene. Og de vil tilby oss en helt annen assistanse til å oppsøke, bearbeide og produsere informasjon og innhold hentet fra nær sagt en samlet verden av kunnskap.

Slik «hverdags-KI» blir snart en naturlig del av all teknologi vi omgir oss med. De mest optimistiske studiene anslår at kunnskapsarbeidere kan øke produktiviteten med hele 20-40 prosent, og nytten vil være størst for dem som kan minst fra før. Hvem kan si nei til det i en verden med mangel på arbeidskraft?

Her er det bare å hive seg rundt og lære å bruke det, både som privatperson og kommunearbeider. Som organisasjoner må vi utnytte dette til å forbedre og effektivisere både drift og tjenester, selvsagt innen ansvarlig rammer – blant annet knyttet til personvern.

KI vil ikke bare forbedre hverdagen, men også sprenge grensene for hva som tidligere har vært mulig. Nylig våknet vi til NRK-nyheten om det omfattende naturtapet Norge har lidd gjennom de siste fem årene, kartlagt ved hjelp KI. Noe tilsvarende ville ikke vært mulig i en papirbasert verden.

Det er når KI-modeller trenes til å bearbeide store datamengder at de kan bli slike potente verktøy til å gjenkjenne, kategorisere og spå utfall. Eller til å planlegge, anbefale og til og med iverksette neste trekk.

Kommune-Norge er alt i gang. KS har startet et arbeid for å se nærmere på muligheter og barrierer ved bruk av KI. Rapporten lanseres på eKommune til våren. Vi har allerede funnet nær 100 eksempler på pågående KI-prosjekter. Antallet vil bare vokse. Eksemplene er alt fra tilpasset undervisning, planlegging av kjøreruter og å forutse sykefravær, til analyser av oversiktsbilder for å identifisere avvik, enten det er branntilløp eller utbygging i strid med reguleringsplaner.

Vi må utnytte etablerte samarbeid for å dele erfaringer, utvikle felles tiltak og sørge for at løsninger og kunnskap kommer flest mulig til gode.

For at KI skal bli en slik avansert hjelper, må den enten mates med menneskelig kunnskap og regler – eller trenes med data. Ved siden av mangel på kompetanse er det siste en avgjort barriere for Kommune-Norge. Det skorter ikke på digital informasjon, men den er gjerne både lite tilgjengelig (innelåst i systemer og PDF-er) og ustrukturert med lav kvalitet (fritekst).

Disse begrensningene vil reduseres etter hvert som vi får nye generasjoner IT-systemer med mer strukturerte data eller innebygd KI for å generere gode data fra fritekst. Men også lovverket er ofte til hinder for bruk av data til KI-formål.

KI kommer ikke uten utfordringer. Skolen er et godt eksempel på det. Dilemma og etiske problemstillinger står i kø. Det er dermed avgjørende at vi får på plass reguleringer som bidrar til at teknologiene kommer til nytte uten at viktige samfunnsverdier går tapt. Her vil EUs nylig vedtatte AI-act være et viktig startpunkt også for Norge.

Men først og fremst må vi alle våge å omfavne mulighetene. Dette går ikke over. KI er kommet for å bli.