Når man kommer til en helt ny kultur, er det lett å bli redd for det man ikke vet noe om. Da er det ikke lett å ha tillit – til tjenester og til folk.
Nasreen Begum, leder for Bydelsmødre Norge

Hvem er bydelsmødrene?

Bydelsmødre er frivillige kvinner, primært med etnisk minoritetsbakgrunn, som går gjennom et opplæringsprogram om temaer som foreldreskap, arbeid og helse. Opplæringen koordineres av bydelen/kommunen, i tett samarbeid med Bydelsmødre Norge. Sammen med det offentlige jobber frivillige bydelsmødre med å løse lokale utfordringer, ved å bygge bro mellom kvinner og tjenesteapparatet. Bydelsmødre Norge består i dag av 130 frivillige kvinner med bakgrunn fra 35 land.

Bydelsmødre Norge finner du her

Ønsker du mer informasjon om Bydelsmødre Norge eller Bydelsfedre? Les her: https://bydelsmor.no/

I løpet av 2020 har kommunene Drammen, Grong, Levanger og Kvam fått på plass egne grupper kvinner med unik interkulturell kompetanse som alle skal være bindeledd mellom det offentlige og minoritetskvinner. I løpet av vinteren sår Nodre Follo for tur, og i Oslo er de allerede på plass i seks bydeler. Initiativet Byddelsmødre Norge er i ferd med å få fotfeste langt utenfor hovedstaden!

Hør også på podkast fra KS:


Bruker egne erfaringer
 

- Jeg ville bruke mine erfaringer til å hjelpe andre mødre i samme situasjon som jeg var, sier leder for Bydelsmødre Norge, Nasreen Begum. Det var hun som kom på ideen om å starte opp Bydelsmødre her i Norge for fire år siden. 
– Alle mennesker har behov for gode og tydelige rollemodeller. Min tanke har vært å bygge bro mellom lokalsamfunnet og kvinner - å bringe dem nærmere hverandre og skape forståelseKun med kunnskap og informasjon får vi til bedre integrering sammen.


Nasreen Begum er initiativtaker og organisasjonsleder av Bydelsmødre Norge.

Bydelsmødre er akkurat et sånt tilbud hun selv skulle ønske eksisterte da hun kom til Norge som 20-åring og etter hvert fikk seks barn. I dag leder Nasreen den nasjonale organisasjonen Bydelsmødre, og målet er at hele landet om ikke lenge skal kunne nyte godt av et slikt tilbud.  

Nasreen Begum sier at hun selv syns det var skummelt å begynne å si «ja» til å delta i samfunnet. Men det gikk bra.
– Jeg fikk svar på hvorfor der er viktig å være aktiv der du bor, hvorfor det er så viktig å sende barn på fritidsaktiviteter, på SFO/AKS
 og i barnehage. 

Etter hvert begynt hun å hjelpe andre mødre for at de også skulle forstå hvor viktig det er å være med på sosiale arenaer. 

Nasreen Begun sier hun selv har møtt alle utfordringer som minoritetskvinner og -familier sliter med. 
– Når man kommer til en helt ny kultur, er det lett å bli redd for det man ikke vet noe om. Da er det ikke lett å ha tillit til tjenester og til folk rundt deg, sier hun. Mange minoritetskvinner frykter at hvis du ber om hjelp fra barnehage eller skole, er du ikke bra nok mor, og da vil det offentlige blande seg inn og til sist kanskje ta fra dem barna. 

Dette er Nasreen

Nasreen Begum er initiativtaker og organisasjonsleder av Bydelsmødre Norge. Hun kom fra Pakistan til Norge som 20-åring, og fødte seks barn i et velferdssystem hun ikke kjente til. Hun var selv usikker og skeptisk til tilbudene hun som ung mor ble møtt med fra offentlige kontorer og frivillige foreninger i lokalmiljøet. Samtidig var hun bekymret for at noen skulle si at hun ikke var en god mor. Det at hun vokste opp i en annen kultur, gjorde henne skeptisk til om livsstilen i Norge var bra for barna hennes. Barna ble sendt med tradisjonelle pakistanske klær på skolen, hun lot ikke barna delta på skolefritidsordning, i bursdager eller på fritidsaktiviteter.

Etter hvert som hun fikk mer kunnskap og selv begynte å være aktiv i lokalsamfunnet, oppdaget hun viktigheten av deltakelse og fritidsaktiviteter for barn.

Selv om hun syntes at det var skummelt, begynte hun å si ja til tilbudene hun fikk, og valgte å stole på at både hun og barna hennes ville ha godt av hjelpen som ble tilbudt. Hun engasjerte seg i frivillig arbeid for å være en god rollemodell og tilstede i barnas oppvekstmiljø.

Mange jenter med minoritetsbakgrunn i bydelen, inkludert hennes tre døtre, var ikke aktive i fritidsaktiviteter. Nasreen så viktigheten av at også jenter skulle få delta på fritidsaktiviteter, og startet den frivillige foreningen «Stolte jenter». Tiltaket ble startet i 2011 i samarbeid med Furuset IF. «Stolte jenter» er et lavterskel treningstilbud for unge jenter. Fordi mødre kjente Nasreen og hadde tillit til henne, fikk jentene lov til å være med. Stolte Jenter er i dag en egen organisasjon som drives av den eldste datteren til Nasreen, Tehrim Ahmed.

Gjennom arbeid med å rekruttere barn til barnehager i Bydel Alna, oppdaget hun at mange kvinner tenkte på samme måte som hun gjorde før. Det var ikke bare barnehagedeltakelse som ble viktig for henne, men også at mødrene skulle komme seg ut, lære norsk og bli kjent med samfunnet. Mange av kvinnene hun møtte var usikre, hadde mistet selvtilliten og flere var deprimerte. Ettersom de hadde tillit til Nasreen, kunne hun gi dem motivasjon til å komme seg videre. Hun fulgte dem tett opp, både ved å bli med dem til ulike institusjoner og ved at de kunne ringe henne når som helst. Både barn og mødre ble aktive på ulike måter. Dette førte til at de fikk en tryggere og bedre hverdag, både med hensyn til fysisk og psykisk helse.

Nasreens måte å arbeide på er grunnlaget for bydelsmødrenes måte å tilnærme seg kvinner og deres sammensatte utfordringer på i dag. Nasreen var derfor på mange måter den første bydelsmoren i Oslo. Vi kan på denne måten si at Bydelsmødre Norge vokste frem som en grasrotsbevegelse.

Med 10 års erfaring fra Groruddalssatsingen og gjennom 20 års erfaring fra frivillig arbeid med kvinner og barn i ulike tiltak i bydelen, fikk Nasreen kjennskap til at hennes måte å jobbe på stemte med konseptet «Bydelsmødre» i Danmark. I 2015, bistod Redd Barna Nasreen med å søke om støtte fra EkstraStiftelsen til oppstart av Bydelsmødre i Norge. Bydelsmødre fikk tilsagn på sin søknad, og dro på studietur til Danmark i februar 2016. Nasreen tilpasset det danske Bydelsmor-konseptet etter erfaringer fra hennes frivillige arbeid i bydelen. På grunn av hennes store nettverk, meldte over 100 kvinner sin interesse for å bli bydelsmødre. Etter nøye utvelgelse sto 18 kvinner klare til å delta på grunnutdannelsen for å bydelsmødre i bydel Alna. I dag finnes 130 bydelsmødre i seks bydeler i Oslo, og fire nye kommuner er i ferd med å starte opp tiltaket. 


Bydelsmødre fra Bydel Alna.

Bydelsmødre er opprinnelig et tysk konsept (Stadtteilmütter). Det Nasreen gjorde i 2015/2016, var å hente hjem en versjon av danske Bydelsmødre etter en studietur til Danmark. Nasreen Begum sier at de utvalgte kvinnene som er bydelsmødre går gjennom en grunnutdannelse først hvor de blant annet lærer om foreldreskap, helse og tjenester i bydelene. De lærer om hvordan Nav og det offentlige fungerer, så de kan bringe det videre. Kvinnene har store nettverk, og sammen når de hundrevis av kvinner. 

Slik jobber Bydelsmødre Norge

Samtale: Bydelsmødrene har samtaler med kvinner i formelle situasjoner, som på arrangementer og aktiviteter lokalt, men også i uformelle situasjoner, som på bussen, i parken eller på butikken. Det finnes et rammeverk for samtalen; en bydelsmor skal starte med å skape kontakt, finne ut om kvinnens utfordringer og ønsker, for deretter å finne en løsning sammen med kvinnen. Tiltaket kan anses som hjelp til selvhjelp. Etter samtalen leverer bydelsmoren et samtaleskjema til Bydelsmødre sentralt, hvor hun forteller om hva samtalen handlet om. Slik kan sentralt føre statistikk på hva bydelsmødrene oftest blir spurt om og hvilke instanser de ofte henviser til. Denne informasjonen er svært nyttig til bydelen/kommunen om hva innbyggerne deres trenger informasjon om.

Brobygging: Bydelsmødre er brobyggere mellom lokalsamfunnet og det offentlige. For deler av minoritetsbefolkninga kan det være vanskelig å finne informasjon om bydelens/kommunens tjenester, for eksempel på grunn av språkvansker og lite kunnskap om det offentlige Norge. Gjennom grunnutdannelsen har bydelsmødrene tilegnet seg kunnskap om de ulike tjenesteområdene i bydelen/kommunen, og kan dermed henvise folk til de riktige instansene. De er også et kompetanseorgan som bydelen/kommunen benytter seg av for å nå frem til innbyggerne, og i lokale medvirkningsprosesser. 

Nettverk: Bydelsmødre bruker sine store nettverk til å spre informasjon, og skaper samtidig egne nettverk for kvinner. De er synlige rollemodeller på lokale arrangementer, og bidrar til å skape et trygt og godt oppvekstmiljø. Bidraget er en inspirasjon og motivasjon for andre foreldre i lokalområdet. Bydelmødrene skal være kjente fjes, som representerer kunnskap, tillit og trygghet. 

Bydelsmødrene etablerer seg på bygda 

Bydelsmødre har siden i fjor arbeidet med å tilpasse konseptet i Oslo til andre av landets kommuner, store som små. Interessen har vært enorm og kommunikasjonsrådgiver Sigrid Sivertsen Haugan forteller at hittil har over 20 kommuner ønsket å lære mer om hvordan “mødrene” arbeider.  

De kaller prosjektet Bydelsmødre i Bygde-Norge. Kommunene skal tilpasse tiltaket slik at det passer til de behovene de ser lokalt.  
Bydelsmødrene er klare på hva som er deres fortrinn:  

Vi når ut til en gruppe kvinner som det offentlige ofte kan ha vansker med å  ut til fordi mange kan identifisere seg med oss. Vår jobb er blant annet å bygge bro mellom hjemmene og det offentlige Norge, sier bydelsmor Darija Fabijanovic i Bjerke bydel i Oslo. Hun har tidligere jobbet i bydel Alna som bydelsmor, snakker selv syv språk, og har bakgrunn fra Kroatia og Bosnia.  
- Vi er medmennesker som skaper tillit, snakker samme språk og kan sette oss inn i de ulike perspektiv og hjelper til med integrering av både foreldre og barn som er helt nødvendig for å bli en del av det norske samfunnet, sier hun. Darija forteller at hun har vært med som tolk, på helsestasjonen, på foreldremøter og aktiviteter i nærmiljøet.  


- Vår jobb er blant annet å bygge bro mellom hjemmene og det offentlige Norge, sier bydelsmor Darija Fabijanovic i Bjerke bydel i Oslo. 

130 bydelsmødre på laget   

Engasjementet blant bydelsmødrene i Oslo er stort. Mange jobber mye frivillig for andre130 bydelsmødre er i ferd med å bli mange flere. Bydelsmødrene ha bakgrunn fra 35 ulike land og snakker 40 språk. Det skal med andre ord være hjelp å få for de fleste. Bydelene hjelper hverandre hvis det trengs tolker eller en spesiell type kompetanse. Kanskje runder de 200 kvinner i løpet av neste år. 
Nå følger endelig Bydelsfedre etter med tilbud for fedre og menn. 

Lenkeblokk Icon Les mer om Bydelsfedre her:

Vil bidra til forståelse  

Stovner bydel er Rahma Mohamed styreleder. Hun er selv vokst opp i bydelen og kjenner utfordringene og mulighetene.  
- Jeg bruker mine egne erfaringer når jeg jobber for Bydelsmødresier Rahma Mohamed. Til daglig jobber hun som utekontakt i Oslo. Hun har selv foreldre med somalisk bakgrunn og opplevde at hun fikk alle muligheter til å bli godt og tidlig integrert som sine venner.  
- Jeg vil at andre skal få samme mulighet om meg, og jeg er opptatt av å forklare og hjelpe foreldre til å forstå viktigheten av å være godt integrert, sier Rahma Mohamed- Det kan være godt for mange å snakke med en som likner på dem og som kan ufarliggjøre for eksempel det å la barna være på fritidsklubb, være med på aktiviteter og være med på samtaler med for eksempel barnevernet.  
Hun forteller at Bydelsmødre Stovner er blitt kontakt av en videregående skole fordi få foreldre dukket opp på foreldremøter. De ringte rundt til mange foreldre, forklarte hva dette er, hvorfor de må komme og så videre. Og deltakelsen på foreldremøtene doblet seg etter bydelsmødrenes innsats!   
- Ofte handler det om god og riktig kommunikasjon, og hindre språkproblemer og misforståelser 


- Jeg bruker mine egne erfaringer når jeg jobber for Bydelsmødre, sier Rahma Mohamed, styreleder i Stovner bydel for Bydelsmødre

Travelt i koronatiden 

Denne våren, sommeren og høsten har behovet for bydelsmødrenes kompetanse vært stor. I midten av mars startet de hjelpetelefonen om korona, bemannet av 50 frivillige bydelsmødre som snakker 24 ulike språk. 

Siden da har de hatt over 600 samtaler med familier om temaer som knyttet til koronasituasjonen. Bydesmødrene har blant annet informert om smitteverntiltak, dagpenger samt skole- og barnehagestart. 

– Bydelsmødrenes har gjort en stor og meget viktig innsats for å avgrense smittespredning blant personer som ikke mestrer norsk, sier kommunikasjonsrådgiver Sigrid Sivertsen Haugan. – Ikke minst har de vært en viktig støtte for mange som trenger noen å snakke med på sitt eget språk i en uoversiktlig tid. 

Bydelsmødre Hayat, Darija og Mahreen på Kom deg ut-dagen på Furuset i 2017. Iført de karakteristiske Bydelsmor-vestene så de skal være godt synlige. Foto: Furuset Bibliotek og aktivitetshus.

Fikk takk fra ministeren 

Nasreen Begum har flere ganger blitt invitert til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby for å gi sine innspill  hvordan myndighetene bedre kan nå ut med viktig informasjon til minoritetsbefolkningen. 

Lenkeblokk Icon Se Guri Melby takke bydelsmødrene her:

Nasreen Begum er bekymret, både for dårlig språkkunnskaper, men også for minoritetskvinners manglende kunnskap om det offentlige – som igjen kan føre til manglende tillit. 

– Dette er sårbare grupper med behov for informasjon. Mange er redde og vet ikke hvordan de skal organisere dagene sine. Noen bor trangt, frykter permittering og fattigdom. Og mange føler seg ensomme, sier Begum. 

Hun trekker fram den digitale skolehverdagen som et eksempel på hva bydelsmødrene kan hjelpe til med. 

– Mange kan norsk, men ikke flytende. Derfor er det er mange som ikke forstår instruksjonene fra skolen. Bydelsmødrene veileder og driver leksehjelp via videosamtaler, sier Begum. 

Lenkeblokk Icon Her finner du bydelsmødrenes hjelpelinje:

 
F.v: Darija Fabijanovic, Nasreen Begum og Rahma Mohamed jobber i hver sin bydel for Bydelsmødre Norge. 


Bydelsmødrene i Søndre Nordstrand står på stand.