Bydelsmødre til hele landet

I løpet av 2020 har kommunene Drammen, Grong, Levanger og Kvam fått på plass egne grupper kvinner med unik interkulturell kompetanse som alle skal være bindeledd mellom det offentlige og minoritetskvinner. I løpet av vinteren sår Nodre Follo for tur, og i Oslo er de allerede på plass i seks bydeler. Initiativet Byddelsmødre Norge er i ferd med å få fotfeste langt utenfor hovedstaden!

Hør også på podkast fra KS:

Bruker egne erfaringer 

- Jeg ville bruke mine erfaringer til å hjelpe andre mødre i samme situasjon som jeg var, sier leder for Bydelsmødre Norge, Nasreen Begum. Det var hun som kom på ideen om å starte opp Bydelsmødre her i Norge for fire år siden. 
– Alle mennesker har behov for gode og tydelige rollemodeller. Min tanke har vært å bygge bro mellom lokalsamfunnet og kvinner - å bringe dem nærmere hverandre og skape forståelse. Kun med kunnskap og informasjon får vi til bedre integrering sammen.

Nasreen Begum er initiativtaker og organisasjonsleder av Bydelsmødre Norge.

Bydelsmødre er akkurat et sånt tilbud hun selv skulle ønske eksisterte da hun kom til Norge som 20-åring og etter hvert fikk seks barn. I dag leder Nasreen den nasjonale organisasjonen Bydelsmødre, og målet er at hele landet om ikke lenge skal kunne nyte godt av et slikt tilbud.  

Nasreen Begum sier at hun selv syns det var skummelt å begynne å si «ja» til å delta i samfunnet. Men det gikk bra.
– Jeg fikk svar på hvorfor der er viktig å være aktiv der du bor, hvorfor det er så viktig å sende barn på fritidsaktiviteter, på SFO/AKS og i barnehage. 

Etter hvert begynt hun å hjelpe andre mødre for at de også skulle forstå hvor viktig det er å være med på sosiale arenaer. 

Nasreen Begun sier hun selv har møtt alle utfordringer som minoritetskvinner og -familier sliter med. 
– Når man kommer til en helt ny kultur, er det lett å bli redd for det man ikke vet noe om. Da er det ikke lett å ha tillit til tjenester og til folk rundt deg, sier hun. Mange minoritetskvinner frykter at hvis du ber om hjelp fra barnehage eller skole, er du ikke bra nok mor, og da vil det offentlige blande seg inn og til sist kanskje ta fra dem barna. 

Bydelsmødre fra Bydel Alna.

Bydelsmødre er opprinnelig et tysk konsept (Stadtteilmütter). Det Nasreen gjorde i 2015/2016, var å hente hjem en versjon av danske Bydelsmødre etter en studietur til Danmark. Nasreen Begum sier at de utvalgte kvinnene som er bydelsmødre går gjennom en grunnutdannelse først hvor de blant annet lærer om foreldreskap, helse og tjenester i bydelene. De lærer om hvordan Nav og det offentlige fungerer, så de kan bringe det videre. Kvinnene har store nettverk, og sammen når de hundrevis av kvinner. 

Bydelsmødrene etablerer seg på bygda 

Bydelsmødre har siden i fjor arbeidet med å tilpasse konseptet i Oslo til andre av landets kommuner, store som små. Interessen har vært enorm og kommunikasjonsrådgiver Sigrid Sivertsen Haugan forteller at hittil har over 20 kommuner ønsket å lære mer om hvordan “mødrene” arbeider.  

De kaller prosjektet Bydelsmødre i Bygde-Norge. Kommunene skal tilpasse tiltaket slik at det passer til de behovene de ser lokalt.  
Bydelsmødrene er klare på hva som er deres fortrinn:  

- Vi når ut til en gruppe kvinner som det offentlige ofte kan ha vansker med å nå ut til fordi mange kan identifisere seg med oss. Vår jobb er blant annet å bygge bro mellom hjemmene og det offentlige Norge, sier bydelsmor Darija Fabijanovic i Bjerke bydel i Oslo. Hun har tidligere jobbet i bydel Alna som bydelsmor, snakker selv syv språk, og har bakgrunn fra Kroatia og Bosnia.  
- Vi er medmennesker som skaper tillit, snakker samme språk og kan sette oss inn i de ulike perspektiv og hjelper til med integrering av både foreldre og barn som er helt nødvendig for å bli en del av det norske samfunnet, sier hun. Darija forteller at hun har vært med som tolk, på helsestasjonen, på foreldremøter og aktiviteter i nærmiljøet.  

- Vår jobb er blant annet å bygge bro mellom hjemmene og det offentlige Norge, sier bydelsmor Darija Fabijanovic i Bjerke bydel i Oslo. 

130 bydelsmødre på laget   

Engasjementet blant bydelsmødrene i Oslo er stort. Mange jobber mye frivillig for andre. 130 bydelsmødre er i ferd med å bli mange flere. Bydelsmødrene ha bakgrunn fra 35 ulike land og snakker 40 språk. Det skal med andre ord være hjelp å få for de fleste. Bydelene hjelper hverandre hvis det trengs tolker eller en spesiell type kompetanse. Kanskje runder de 200 kvinner i løpet av neste år. 
Nå følger endelig Bydelsfedre etter med tilbud for fedre og menn. 

Vil bidra til forståelse  

I Stovner bydel er Rahma Mohamed styreleder. Hun er selv vokst opp i bydelen og kjenner utfordringene og mulighetene.  
- Jeg bruker mine egne erfaringer når jeg jobber for Bydelsmødre, sier Rahma Mohamed. Til daglig jobber hun som utekontakt i Oslo. Hun har selv foreldre med somalisk bakgrunn og opplevde at hun fikk alle muligheter til å bli godt og tidlig integrert som sine venner.  
- Jeg vil at andre skal få samme mulighet om meg, og jeg er opptatt av å forklare og hjelpe foreldre til å forstå viktigheten av å være godt integrert, sier Rahma Mohamed. - Det kan være godt for mange å snakke med en som likner på dem og som kan ufarliggjøre for eksempel det å la barna være på fritidsklubb, være med på aktiviteter og være med på samtaler med for eksempel barnevernet.  
Hun forteller at Bydelsmødre Stovner er blitt kontakt av en videregående skole fordi få foreldre dukket opp på foreldremøter. De ringte rundt til mange foreldre, forklarte hva dette er, hvorfor de må komme og så videre. Og deltakelsen på foreldremøtene doblet seg etter bydelsmødrenes innsats!   
- Ofte handler det om god og riktig kommunikasjon, og hindre språkproblemer og misforståelser.  

- Jeg bruker mine egne erfaringer når jeg jobber for Bydelsmødre, sier Rahma Mohamed, styreleder i Stovner bydel for Bydelsmødre. 

Travelt i koronatiden 

Denne våren, sommeren og høsten har behovet for bydelsmødrenes kompetanse vært stor. I midten av mars startet de hjelpetelefonen om korona, bemannet av 50 frivillige bydelsmødre som snakker 24 ulike språk. 

Siden da har de hatt over 600 samtaler med familier om temaer som knyttet til koronasituasjonen. Bydesmødrene har blant annet informert om smitteverntiltak, dagpenger samt skole- og barnehagestart. 

– Bydelsmødrenes har gjort en stor og meget viktig innsats for å avgrense smittespredning blant personer som ikke mestrer norsk, sier kommunikasjonsrådgiver Sigrid Sivertsen Haugan. – Ikke minst har de vært en viktig støtte for mange som trenger noen å snakke med på sitt eget språk i en uoversiktlig tid. 

Bydelsmødre Hayat, Darija og Mahreen på Kom deg ut-dagen på Furuset i 2017. Iført de karakteristiske Bydelsmor-vestene så de skal være godt synlige. Foto: Furuset Bibliotek og aktivitetshus.

Fikk takk fra ministeren 

Nasreen Begum har flere ganger blitt invitert til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby for å gi sine innspill på hvordan myndighetene bedre kan nå ut med viktig informasjon til minoritetsbefolkningen. 

Nasreen Begum er bekymret, både for dårlig språkkunnskaper, men også for minoritetskvinners manglende kunnskap om det offentlige – som igjen kan føre til manglende tillit. 

– Dette er sårbare grupper med behov for informasjon. Mange er redde og vet ikke hvordan de skal organisere dagene sine. Noen bor trangt, frykter permittering og fattigdom. Og mange føler seg ensomme, sier Begum. 

Hun trekker fram den digitale skolehverdagen som et eksempel på hva bydelsmødrene kan hjelpe til med. 

– Mange kan norsk, men ikke flytende. Derfor er det er mange som ikke forstår instruksjonene fra skolen. Bydelsmødrene veileder og driver leksehjelp via videosamtaler, sier Begum. 

 
F.v: Darija Fabijanovic, Nasreen Begum og Rahma Mohamed jobber i hver sin bydel for Bydelsmødre Norge. 

Bydelsmødrene i Søndre Nordstrand står på stand.