Covid19-utbruddet gjør det mer krevende enn normalt å sørge for at barn og unge har trygge rammer rundt seg. Dette gjelder også digitalt. Digitale ressurser, medier og møteplasser brukes nå i mye større grad til både skole og fritid. Balansen mellom barnas rett til beskyttelse, og samtidig rett til utdannelse, informasjon, fritid, identitetsdannelse og ytringsfrihet, er spesielt krevende i disse tider.

Styrke arbeidet med digital inkludering

Gjennom bruk av ulike digitale verktøy og læringsressurser har elevene muligheter til å få fjernundervisning og delta på fritidstilbud digitalt, men dette forutsetter i mange tilfeller at barna deler personopplysninger. Digitale arenaer kan bidra til å gi tilhørighet og kunnskap, men også ekskludere og utsette barn for uønskede hendelser. Derfor er det ekstra viktig at vi nå styrker arbeidet med digital inkludering, digital dømmekraft, informasjonssikkerhet og personvern, både gjennom teknisk informasjonssikring, informasjonsarbeid, kompetansebygging og holdningsskapende arbeid.

Har signert erklæring

En rekke offentlige etater og organisasjoner har ansvar for ulike sider av trygg digital hverdag. Disse organisasjonene sitter med kompetanse, virkemidler og ressurser som til sammen utgjør en god støtte for de som har i oppgave å ivareta oppvekstkår og opplæringen til barn og unge.
Etter initiativ fra Barneombudet har KS, ulike offentlige etater og en rekke andre organisasjoner signert en erklæring om at vi skal jobbe for en tryggere digital hverdag for barn og unge. Det kan imidlertid være krevende å få oversikt over de ulike aktørene og ressursene som kan hjelpe oss til å skape gode digitale rammer for barn, samt å skjerme, forebygge og håndtere uønskede hendelser på nett. Vi har derfor samlet informasjon og ressurser fra mange av de relevante aktørene her.

Aktører med ansvar for trygg digital hverdag for barn og unge

Skoleeier og barnehageeier er selv en av de aller viktigste aktørene for å ivareta barnas trygghet på digitale arenaer. Spesielt gjennom barnekonvensjonen, opplæringsloven, barnehageloven og personopplysningsloven reguleres ansvaret for at barna har et trygt digitalt miljø knyttet til opplæring og barnehage.

Plikten til å arbeide for trygge og gode skolemiljøer og aktivitetsplikten i opplæringslovens kapittel 9A gjelder også i de digitale arenaer som elevene deltar. I disse tider med fjernundervisning og utvidet bruk av samhandlingsplattformer er det ekstra krevende, men like viktig, å ivareta et trygt og godt skolemiljø.

Samtidig har ulike statlige etater et overordnet ansvar for å føre tilsyn og veilede skole- og barnehageeiere. Tre sentrale aktører med ansvar for ulike sider av trygg digital hverdag for barn og unge er Utdanningsdirektoratet, Datatilsynet og Barneombudet.

Utdanningsdirektoratet (Udir) forvalter regelverk knyttet til grunnopplæring og barnehage. Fylkesmannen har sammen med Udir ansvar for å føre tilsyn med regelverket som Udir forvalter.

Datatilsynet har en særskilt rolle gjennom å veilede, føre tilsyn og følge opp avvik fra personopplysningslovgivningen. Blant veiledningsressursene de har på sine nettsider er råd om personvern i skolen generelt, råd om fjernundervisning, opplysninger om helse og smitte ved skolen. De har også opprettet en egen side med råd knyttet til situasjonen med fjernundervisning under Covid19-utbruddet.

Barneombudet er barn og unges talsperson, og jobber for barns rettigheter. Barneombudet skal spesielt følge med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter. Trygg digital hverdag er ett av fire satsingsområder til barneombudet, og de er en viktig nasjonal pådriver for dette arbeidet. Blant annet tok ombudet initiativ til et høynivåmøte i februar i år, hvor KS var en av 35 offentlige instanser, politiske partier og organisasjoner som signerte en felles erklæring om å jobbe for trygg digital hverdag for barn og unge.

Sikker implementering av systemer og trygg bruk krever en god plan og godt lokalt samarbeid

Det er viktig at kommunen har gode rutiner og en plan for implementering av digitale løsninger. Blant annet fordi trygg bruk av digitale løsninger med elevene kan kreve samarbeid og involvering av mange i ulike roller i kommunen. Sentrale aktører er blant annet kommunens/fylkeskommunens skoleadministrasjon, skoleledere, lærerne (spesielt kontaktlærer og sosiallærer), IKT-driftsansvarlige på skolen, personvernombudet, mobbeombud, sikkerhetsansvarlig, eksterne driftsorganisasjoner (IKS), Feide-administrator og merkantilt personale på skolen med ansvar for vedlikehold av data i det skoleadministrative systemet.

Personvern i skolen

Utdanningsdirektoratet har en egen temaside med artikler om rettslig grunnlag knyttet til personvern, med råd og veiledninger knyttet til dette (sist oppdatert april 2018)

Datatilsynet har også en temaside om personvern knyttet til barn, unge og skole, med veiledning til konkrete utfordringer man kan møte på i skolen. I tiden med fjernundervisning og delvis stengte skoler har Datatilsynet også utarbeidet mer konkrete råd, blant annet for bruk av videoundervisning. Det er viktig å merke seg at når situasjonen endrer seg må skoleeier gjøre en ny risikovurdering, og revurdere bruken av disse tjenestene.

I en situasjon der elevene får fjernundervisning og må bruke familiens/foreldrenes pc eller nettbrett er det ekstra krevende å ivareta elevenes personvern og informasjonssikkerhet. For skoleeier, skoleleder og lærere er det viktig å huske at ikke alle foreldre har grunnleggende kompetanse i informasjonssikkerhet og personvern, og at det bør må vurderes tiltak knyttet til dette når man planlegger og gjennomfører fjernundervisningen.

Det finnes flere åpne kompetansetilbud i profesjonsfaglig digital kompetanse for lærere, hvor personvern i skolen er tema. Ett av disse ligger på Utdanningsdirektoratets kompetanseplattform. Utdanningsdirektoratet utviklet også i tilknytning til skolestengingen en kompetansepakke om digital samhandling og fjernundervisning beregnet på lærere, skoleledere og skoleeiere. Her er det en egen modul om temaet informasjonssikkerhet og personvern. I denne sitasjonen har også flere leverandører hatt gratis kompetansetilbud som webinarer og tilgjengelige nettressurser knyttet til fjernundervisning og sikkerhet på hjemmekontoret.

Mange brudd på personvernet skyldes manglende kunnskap eller avvik i rutiner. Det er derfor viktig at man prioriterer opplæringen i personvern for elevene også. Kompetanse om personvern er en del av den grunnleggende digitale ferdigheten i skolen, som skal oppøves på tvers av fag gjennom hele opplæringsløpet. Med de ekstra utfordringene rundt personvern som ansatte og elever nå møter i situasjonen med fjernundervisning bør denne opplæringen prioriteres, og det kan være behov å ha opplæring i ulike tema på tidligere årstrinn enn hva man ville prioritert i en normalsituasjon. Det finnes mange gode læringsressurser om dette temaet. Blant annet har NDLA ulike ressurser for elever i videregående opplæring, som også kan passe for elever på ungdomstrinnet og mellomtrinnet. En annen åpen ressurs er Du bestemmer, som driftes av Utdanningsdirektoratet og Datatilsynet, og har læringsressurser for alle alderstrinn.

Informasjonssikkerhet og sikkerhetskultur i skolen

Vår samarbeidspartner Foreningen Kommunal Informasjonssikkerhet (KiNS) har utarbeidet fem gode overordnede råd i en hektisk hverdag for deg som jobber med informasjonssikkerhet. KiNS har også samarbeidet med Bærum kommune om et kompetanseprogram om personvern og informasjonssikkerhet, som er tilgjengelig via KS Læring.

Den ideelle organisasjonen  Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) jobber med kompetanseutvikling og rådgivning knyttet til informasjonssikkerhet og sikkerhetskultur. På oppdrag fra NKOM og Nasjonal sikkerhetsmyndighet driver de også nettsiden nettvett.no, hvor man finner informasjon, råd og veiledning om sikrere bruk av Internett.

NorSIS har i samarbeid med Innlandet fylkeskommune og Nordre Land kommune, laget læringsressurser for grunnskolen og den videregående skolen innen fagområdet digital sikkerhet. Ressursene er gruppert i tre kurs, et for lærere, et for foreldre, og et hvor lærere kan finne ressurser til bruk i undervisning på de ulike klassetrinnene.

I disse kursene finner du blant annet nettvettråd for barn, som både omfatter personvern, informasjonssikkerhet, kildekritikk og nettikette.

På nettvett.no finner du også en artikkel om sikkerhet på hjemmekontor.

Datatilsynet har også en artikkel som omhandler behandling av personopplysninger knyttet til tilfeller av Covid19-smitte ved en skole eller barnehage.

Dersom elevene har behov for å bruke privat IKT-utstyr på skolen er det flere forhold rundt både informasjonssikkerhet og personvern som må vurderes ekstra nøye. Noen av disse vil også være aktuelle i denne situasjonen hvor enkelte elever etter avtale med skolen har tatt i bruk privat IKT-utstyr i fjernundervisningen.

Det er spesielt viktig å ha gode regler og informasjon rundt kontrolltiltak av elevers IKT-utstyr eller ved bruk av klassestyringsverktøy.

Råd om sosiale medier, dataspill og kritisk medieforståelse

Medietilsynet gir råd til foreldre, lærere og andre som jobber med barn og unge, og tilbyr en rekke veilednings- og undervisningsressurser om blant annet sosiale medier, dataspill og kritisk medieforståelse. Kunnskap om barn og unges digitale liv er en forutsetning for å gi gode råd og tiltak, og ressursene bygger derfor på innsikt fra Barn og medier-undersøkelsen som gjennomføres hvert andre år.

I disse tider er det ekstra viktig å ha noe kompetanse om kildekritikk. Medietilsynet har undervisningsopplegg for ungdomsskoletrinnet om Falske nyheter og kritisk medieforståelse. Opplegget skal lære elevene å komme de falske sakene i forkjøpet, oppdage om saker er sanne eller usanne, hvilke tegn de skal se etter og hvordan de kan sjekke fakta. Undervisningsressursen er laget i samarbeid med Faktisk og Dubestemmer.no.

På nettvett.no finner du også en artikkel om sikkerhet i sosiale medier.

Medietilsynet har blant annet også utviklet nettressursen snakkomspill.no som med informasjon og tips til foreldre om spillkultur og kunnskap om ulike typer spill og spillplattformer. Ressursen er tilgjengelig på seks språk.

Mobbing, uønskede hendelser og krenkelser på nett

Utdanningsdirektoratet og Datatilsynet samarbeider om læringsressursen Du bestemmer, som har både ressurser for barn og ungdom med lærerveiledninger om ulike tema knyttet til personvern, nettvett og digital dømmekraft. Her er blant annet en side for elever om uønskede hendelser på nett. Du bestemmer har også en egen side med informasjon og ressurser til skoleeier og skoleledere.

Arbeidet med å forebygge og håndtere digital mobbing og krenkelser bør være en del av det helhetlige arbeidet med godt skolemiljø. Nyere forskning, blant annet den norske delen av studien EU Kids Online, viser at det er sammenheng mellom utenforskap og mobbing på nett og på møtearenaer som skolen og fritidstilbud. Den viser også at de fleste barn opplever seg trygge på nett. Samtidig er det viktig at vi lærer barna å håndtere situasjoner dersom de skulle bli utsatt for noe ubehagelig på nett. Dette var ett av de viktige budskapene fra professor Elisabeth Staksrud (UiO) da hun presenterte studien på Partnerskap for mobbing sitt fagforum i om trygge barn på nett i november 2019.

Undersøkelsen EU Kids Online viser også at få barn og unge prater med læreren sin eller foreldre dersom de blir utsatt for mobbing eller annet ubehagelig på nett. Det er derfor ekstra viktig å gi dem kompetanse til å håndtere situasjoner, oppmuntre til å si ifra til voksne de er trygge på og å gjøre dem kjent med ulike hjelpetilbud. Både på Bufdir sin nettside ung.no og på politiets nettsider om barn og unges nettbruk finnes lenker til hjelpetilbud og samtaletjenester fra anerkjente aktører.

Forebygge og håndtere alvorlige hendelser og overgrep på nett

Politiet og Kripos er tilstede på flere digitale arenaer for å forebygge og fange opp kriminalitet, blant annet gjennom politiets nettpatruljer. Politiet har en egen temaside med råd om hvordan barn og unge kan være tryggere på nett, og hva man skal gjøre om man opplever noe ubehagelig eller blir utsatt for noe kriminelt.

Utdanningsdirektoratets veileder for hvordan man kan beskytte barn mot skadelig innhold på nett inneholder blant annet råd om kompetansebygging og teknisk sikring med eksempelvis filter. Den fremhever spesielt betydningen av å jobbe med kompetanse for å forebygge uønskede hendelser. Det er vesentlig at man jobber med å utvikle elevenes digitale dømmekraft og kunnskap om hvordan de skal beskytte seg på nett. Det er også viktig å lære barna hvordan de kan håndtere slike hendelser i tilfelle disse oppstår.

 «Jeg vet» er en kunnskapsbasert læringsressurs for alderstilpasset opplæring om vold, overgrep og mobbing i barnehager og skoler. Ressursen er utviklet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i samråd med Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og læringsplattformen Salaby, og er åpent tilgjengelig for alle.

 

Sikker implementering av systemer og trygg bruk krever en god plan og godt lokalt samarbeid

Det er viktig at kommunen har gode rutiner og en plan for implementering av digitale løsninger. Blant annet fordi trygg bruk av digitale løsninger med elevene kan kreve samarbeid og involvering av mange i ulike roller i kommunen. Sentrale aktører er blant annet kommunens/fylkeskommunens skoleadministrasjon, skoleledere, lærerne (spesielt kontaktlærer og sosiallærer), IKT-driftsansvarlige på skolen, personvernombudet, mobbeombud, sikkerhetsansvarlig, eksterne driftsorganisasjoner (IKS), Feide-administrator og merkantilt personale på skolen med ansvar for vedlikehold av data i det skoleadministrative systemet.