KS har deltatt i høringen om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp (Meld. St. 17 (2023-2024)

KS' skriftlige innspill gjengitt i sin helhet:

KS deler regjeringens mål for integreringspolitikken; å få flere i arbeid, bygge sterke fellesskap, fremme likestilling og bekjempe negativ sosial kontroll. Kommunene spiller en avgjørende rolle for gjennomføringen av nasjonal integreringspolitikk, og har også en sterk egeninteresse i at integreringen blir vellykket. Kommunene har dessuten et stort og økende behov for kvalifisert arbeidskraft for å imøtekomme framtidens behov for velferdstjenester. Samtidig som innvandrere må komme raskt i jobb, er KS opptatt av at framtidens integreringspolitikk må legge bedre til rette for bruk av innvandrernes kompetanse, også inn i kommunal oppgaveløsing. På bakgrunn av dette etterlyser KS flere konkrete tiltak for å nå disse målene, blant annet:

  • En politikk som legger bedre til rette for å kombinere målet om rask arbeidsdeltakelse, med rett bruk av medbrakt kompetanse.
  • Mer effektive godkjenningsordninger, flere tilbud om kompletterende utdanninger, og mer systematisk bruk av realkompetansevurdering.
  • Bedre finansiering av kommunenes norskopplæring, og tilrettelagte tilbud fra fylkeskommunene.

Rammebetingelser for bosetting og integrering av flyktninger

Kommunene er i en presset situasjon som følge av rekordhøy bosetting de siste to årene. KS' landsting uttalte i februar 2024 at statlige myndigheter må gjøre mer for å støtte kommunenes innsats for å bosette og sysselsette flyktninger, blant annet gjennom aktiv bruk av Husbanken og NAV. KS mener regjeringen i meldingen kunne vært tydeligere på hvordan relevante statlige myndigheter kan bidra til å avlaste kommunene i denne situasjonen, for eksempel ved å gjeninnføre tilskuddet til utleieboliger.

KS mener at dagens modell, hvor det er frivillig for kommunene å bosette flyktninger, har vært og er en vesentlig suksessfaktor både for at vi over tid kan vise til gode integreringsresultater, og for de høye bosettingstallene vi har oppnådd de siste årene. At bosettingen gjennom denne modellen har vært styrt og spredt, har vært og er svært viktig for å kunne legge til rette for en bærekraftig integrering. KS er tilfreds med at regjeringen ønsker å videreføre modellen.

Norske kommuner er svært ulike. Integreringsloven fra 2021 la føringer om at kommunene må tilby et mer differensiert kvalifiseringstilbud, men loven har samtidig begrenset kommunenes handlingsrom til å gjøre tilpasninger ut fra lokale forhold. I en tid med ekstraordinært høy bosetting, kombinert med føringer om mer arbeidsretting, er det særlig viktig at kommunene gis gode rammer for å kunne iverksette politikken. For at flere flyktninger skal komme raskere i jobb, er kommunene også avhengige av at NAV lokalt har tilstrekkelig med ressurser til å følge opp kommunenes arbeid, og at det gis gode insentiver for at arbeidsgivere kan bidra til å ta flyktninger inn i praksis, med mål om fast arbeid.

Å beherske norsk språk er svært viktig for muligheten til å komme i arbeid. KS mener det er svært uheldig at tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap ikke dekker kommunenes faktiske utgifter til opplæring, og mener denne opplæringen må fullfinansieres. KS mener det er urimelig at kommunene mottar redusert tilskudd for personer med midlertidig beskyttelse, da også denne gruppen har stort behov for å lære norsk.

KS er tilfreds med at regjeringen signaliserer ønske om en dialog med kommunene og KS om hvordan vi kan sørge for at flyktninger med omfattende og vedvarende helse- og omsorgsbehov kan bli bosatt raskere. KS mener dette først og fremst er et spørsmål om kostnadsdekning av nødvendige kommunale tjenester til målgruppen.

Når det gjelder den store gruppen fordrevne fra Ukraina som har blitt bosatt siden 2022, er det svært viktig at samfunnet ikke går glipp av den kompetansen som denne gruppen besitter, selv om ukrainernes videre opphold i Norge ikke er avklart. KS deler målet om at denne gruppen må komme raskt i jobb, men mener politikken i større grad samtidig må legge opp til at fordrevne fra Ukraina kommer i jobb der samfunnet har bruk for dem, ikke minst i kommunal sektor.

Politikken overfor arbeidsinnvandrere

KS mener det er positivt at regjeringen signaliserer en styrket integreringspolitikk overfor arbeidsinnvandrere. KS anerkjenner at dette er en gruppe som er for dårlig integrert i det norske samfunnet, og mener at Arbeidsinnvandrerutvalgets funn må tas på alvor.

Kommunene har lang erfaring og god kompetanse for språkopplæring, og vil kunne ha mye å bidra med også overfor arbeidsinnvandrere. Samtidig mener KS at arbeidsgiver fortsatt bør ha et særskilt ansvar overfor personer som kommer til Norge på grunnlag av et konkret tilbud om arbeid, og at språkopplæringen primært bør styrkes innenfor ordninger som ikke er rettighetsbaserte. KS viser her også til at den kommunale voksenopplæringen er under sterkt press som følge av det høye antallet flyktninger fra Ukraina. En eventuell opplæring av arbeidsinnvandrere i kommunal regi må i alle tilfeller fullfinansieres av staten.

Økt arbeidsdeltakelse og bedre bruk av innvandreres kompetanse

KS er opptatt av at integreringspolitikken skal legge til rette for at innvandrere kan tilegne seg formell kompetanse som svarer til behovene i arbeidsmarkedet, og at innvandrernes medbrakte kompetanse i større grad verdsettes i det norske arbeidslivet. Samfunnet har ikke råd til at innvandrere med høy kompetanse opptar stillinger uten krav til formell kompetanse.

KS ser positivt på de tiltakene som regjeringen lanserer for å øke innvandrernes formelle kompetanse gjennom videregående opplæring, og særlig innen fag- og yrkesopplæring. Fylkeskommunene har gjennom ansvaret for videregående opplæring en avgjørende rolle for å realisere målet om at flere skal få slik kompetanse. Samtidig opplever fylkeskommunene en presset økonomisk situasjon, og det er avgjørende viktig at alle nye tiltak knyttet til videregående opplæring fullfinansieres. Det samme gjelder innføringsklasser og kombinasjonstilbud som fylkeskommunene tilbyr nyankomne ungdommer i påvente av ordinært opptak i videregående opplæring.

Når det gjelder personer med medbrakt kompetanse er det en utfordring at systemet for vurdering og godkjenning av utenlandsk utdanning oppleves fragmentert og lite effektivt. Samtidig er det en utfordring at utenlandsk utdanning, også når den er godkjent, ser ut til å ha mindre verdi i vårt arbeidsmarked enn norsk utdanning. For personer som har en kompetanse som ikke uten videre er omsettbar i det norske arbeidsmarkedet, bør det gis flere tilbud om kompletterende utdanning innenfor utvalgte bransjer.

En ytterligere utfordring som det også pekes på i meldingen, er at ansvar og systemer for realkompetansevurdering synes lite oversiktlige i tilfeller der innvandrere ikke uten videre kan dokumentere sin tidligere utdanning og erfaring. KS mener det bør gjøres et helhetlig løft for å sørge for at vi kan få til en bedre bruk av innvandreres medbrakte kompetanse, blant annet gjennom å se på bedre bruk av de elementene som er nevnt her.

KS oppfordrer komiteen gjennom komitebehandlingen å bidra til at regjeringen forsterker arbeidet for at innvandrernes medbrakte kompetanse i større grad kan komme til nytte i det norske arbeidslivet, gjennom mer effektive godkjenningsordninger og bedre bruk av realkompetansevurdering.

KS oppfordrer også komiteen gjennom komitebehandlingen å bidra til at regjeringen kan intensivere innsatsen for at nyankomne flyktninger, inkludert fordrevne fra Ukraina, i større grad kommer raskt inn i jobb i bransjer hvor samfunnet kan få nytte av deres medbrakte kompetanse.