Hvordan fungerer statlige planretningslinjer?

Prosjektresultat Prosjektbeskrivelse

De statlige planretningslinjene har generelt en nytte i planleggingen, i samhandlingen mellom kommunen og regionale myndigheter og i den kommunale saksbehandlingen. De oppgis blant annet å være et relevant verktøy og hjelpemiddel for administrasjonen i arbeidet med å gi politikerne et godt beslutningsgrunnlag i plansaker. For Fylkeskommunene er de et sentralt verktøy i veiledning av kommunene og i utarbeiding av regionale planer. Retningslinjene bidrar til å konkretisere nasjonal politikk på viktige områder, sette tema på dagsorden, og gi langsiktighet for tema som krever dette. De gir sårbare interesser en ekstra tyngde utover at de også er ivaretatt i plan- og bygningsloven.

Det at hensynene blir ivaretatt som en retningslinje og ikke som en forskrift eller veiledning, blir sett på som positivt i forhold til handlingsrommet. De statlige planretningslinjene gir fleksibilitet, men fleksibiliteten tolkes forskjellig. Kommunene bruker fleksibiliteten aktivt i sin planlegging, men i møte med andre myndigheter, og særlig regional stat, oppleves denne fleksibiliteten mer restriktiv.

Asplan Viak anbefaler at se statlige planretningslinjene begrenses i antall. De bør kun omhandle særskilte tema, være oppdaterte, og samordnet for tema som henger sammen. Bruken av styringsbegreper må være bevisst og konsekvent.

Kommunalt planarbeid Lokaldemokrati og styring

Prosjektrapporter

Prosjektet skal skal undersøke om statlige planretningslinjer er et hensiktsmessig virkemiddel for effektiv planlegging, samt vurdere virkemiddelets konsekvenser for lokalt/regionalt selvstyre.
Kommunalt planarbeid Lokaldemokrati og styring