Hvis ikke annet fremgår, så er sykefraværet beregnet som dagsverk med sykefravær i prosent av avtalte dagsverk. Kilde for alle tall er SSB dersom ikke annet er oppgitt.

1.      Sykefraværsutviklingen 2020-2022 i hovedtrekk

Samlet sykefravær på landsbasis økte fra 6,2 prosent i 2021 til 6,8 prosent i 2022. Det meste av dette er legemeldt fravær, som økte fra 5,2 prosent i 2021 til 5,4 prosent i 2022. Økningen i 2022 var sterkest for det egenmeldte fraværet.

Sykefraværet i 2022 var i likhet med de to foregående årene, preget av mye korona og influensa. Dette gjaldt særlig i begynnelsen av året. SSBs sykefraværsstatistikk viser at man må tilbake til svineinfluensaen i 2009 for å finne et like høyt nivå på sykefraværet som i 2022.

Sykefraværet varierer mellom kvartalene i et noenlunde likt mønster fra år til år. Derfor sesongjusteres tallene slik at det er mulig å følge utviklingen fra kvartal til kvartal. Sesongjustert sykefravær var på 6,7 prosent i 4. kvartal 2022. Det er en økning fra 3. kvartal, men en betydelig nedgang fra nivået på 7,2 prosent i starten av fjoråret.  

Det har vært mye svingninger i det egenmeldte sykefraværet siden starten av koronapandemien i 2020. I næringene undervisning og helse- og sosialtjenester har det egenmeldte sykefraværet variert mest. En mulig forklaring er at disse næringene har vært mest utsatt i perioder med mye smitte, uttaler SSB. [1]. 

I kommunene var det en klar økning i legemeldt fravær fra 2020 til 2021, og en svakere økning fra 2021 til 2022. Fylkeskommunene hadde også en klar økning i legemeldt fravær i 2021, men ingen økning i 2022. Gjennomsnittlig legemeldt fravær var på 7,7 prosent i kommunene og 5,3 prosent i fylkeskommunene i 2022.

Tabell 1. Sykefravær, gjennomsnitt pr. år 2020-2022. Alle næringer. Prosent.

 

2020

2021

2022

Sykefravær alle sektorer

Egen- og legemeldt

6,1

6,2

6,8

Egenmeldt

0,9

1,0

1,3

Legemeldt

5,2

5,2

5,4

Legemeldt sykefravær – kommuner og fylkeskommuner

Kommuner

7,2

7,6

7,7

Fylkeskommuner

4,9

5,3

5,3

2.      Sykefraværsutviklingen i hovedtrekk - kvartalstall

Det legemeldte sykefraværet var på 8,1 prosent i kommunene og 5,6 prosent i fylkeskommunene i 4. kvartal 2022. Gjennomsnittlig legemeldt fravær for alle sektorer samlet (statlig, kommunal og privat) var på 5,7 prosent. Dermed var fraværet i kommunene 2,4 prosentenheter høyere enn det nasjonale gjennomsnittet, mens fraværet i fylkeskommunene lå litt under gjennomsnittet dette kvartalet. Forskjellene i sykefraværsnivå følger samme mønster som vi har sett tidligere. 

Tabell 2: Legemeldt sykefravær alle sektorer, kommuner og fylkeskommuner.  1. kvartal 2021 – 4. kvartal 2022.

 

2021 K1

2021 K2

2021 K3

2021 K4

2022

K1

2022

K2

2022 K3

2022 K4

Alle sektorer

5,5

5,1

4,5

5,7

6,2

5,2

4,6

5,7

Kommuner

8,2

7,6

6,2

8,4

8,8

7,6

6,2

8,1

Fylkeskommuner

5,8

5,4

4,1

5,7

6,1

5,2

4,1

5,6

I 4. kvartal 2022 hadde yrkesgruppene pleiemedarbeidere og barnehage- og skoleassistenter legemeldt sykefravær på henholdsvis 9,1 og 9,7 prosent. Det er det høyeste sykefraværet blant alle yrkesgrupper. Pleiemedarbeidere og barnehage- og skoleassistenter er blant yrkesgruppene med høyest antall jobber. Et høyt sykefravær i disse yrkesgruppene vil dermed være med på å øke det totale sykefraværet. I disse yrkene har kvinner 80 prosent av stillingene.  Tallene for yrkesgrupper omfatter kommunal, statlig og privat sektor samlet.

Det finnes ikke noe register over egenmeldt sykefravær i Norge. Av den grunn gjennomfører SSB hvert kvartal en utvalgsundersøkelse for å kunne estimere det egenmeldte sykefraværet. SSB publiserer tall for det samlede fraværet i kommunesektoren, hvor både legemeldt og egenmeldt fravær inngår. Tabellen nedenfor viser det samlede sykefraværet i de tre sektorene som statistikken er inndelt i.

Tabell 3: Egen- og legemeldt sykefravær i alt, etter sektor. 1. kvartal 2021 – 4. kvartal 2022.

 

2021

2022

 

K1

K2

K3

K4

K1

K2

K3

K4

Alle sektorer

6,5

5,9

5,3

7,0

8,3

6,3

5,4

7,1

Statlig forvaltning

m.m.

6,1

5,6

5,2

6,9

8,1

6,4

5,4

7,0

Kommuneforvaltn.

(komm. og fylkesk.)

9,2

8,3

7,0

9,8

11,1

8,6

6,9

9,6

Privat sektor og

off. eide foretak

5,7

5,2

4,9

6,3

7,5

5,6

5,0

6,4

Ser vi på det samlede sykefraværet (egen- og legemeldt), så var det en betydelig økning i første kvartal 2022 sammenlignet med tilsvarende kvartal 2021. Sykefraværet økte også i andre kvartal, men svakere enn i første kvartal. Den samme utviklingen ser vi i alle tre sektorene.  Deretter hadde kommunesektoren en svak nedgang i sykefraværet i 3. og 4. kvartal sammenliknet med tilsvarende kvartaler i 2021.

IA-avtalen
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har et overordnet mål om å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet, og på denne måten øke sysselsettingen. IA-avtalen ble inngått første gang i 2001 mellom partene i arbeidslivet, staten som arbeidsgiver og regjeringen, og den gjelder nå hele arbeidslivet. Avtalen er fornyet flere ganger, og avtalen for 2019-2022 er forlenget med to år til utløpet av 2024. Et av hovedmålene i IA-avtalen, er at sykefraværet i løpet av fireårsperioden 2019–2022 skal reduseres med ti prosent, sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. Rapportering om utviklingen i sykefraværet justert for sesong, influensa og korona, viser at dette målet ikke var nådd ved utgangen av 2021. Rapporten kan leses her. En tilsvarende rapport med oppdaterte tall for 2022 vil bli utarbeidet i 2023.

3.      Sykefraværet i kommunene og fylkeskommunene

Sykefraværet i kommunene varierer mellom ulike tjenestesektorer. Sykefraværet er høyere innen helse og omsorg og barnehager enn i f.eks. administrasjon. Det er viktig å være klar over at endringer i andelen årsverk i de ulike sektorene, har betydning for utviklingen i det samlede, gjennomsnittlige sykefraværsnivået. Demografisk utvikling og politisk prioritering har de siste årene gitt en sterk årsverksvekst i sektorene med høyt sykefravær relativt til sektorene med lavt sykefravær. Disse prosessene trekker i retning av en økning i sykefraværet, selv om sykefraværet i hver sektor ikke endres.

Innenfor IA-avtalen målrettes innsatsen spesielt mot bransjer og sektorer med potensial for å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Dette er organisert gjennom bransjeprogrammer, hvor barnehager og sykehjem omfattes av hvert sitt bransjeprogram.

Gjennom det meste av perioden for den gjeldende IA-avtalen har barnehagene hatt det høyeste sykefraværet i kommunene. Også sykehjem har hatt klart høyere fravær enn gjennomsnittet i kommunene. Det legemeldte fraværet i barnehagene var 28 prosent høyere enn gjennomsnittlig legemeldt fravær i kommunene i 4. kvartal 2022, mens legemeldt fravær i sykehjem var 14 prosent høyere enn gjennomsnittet.

Statistikk som NAV utarbeider for bransjeprogrammet, viser at sykefraværet jevnt over er høyere i kommunale barnehager enn i private og ideelle barnehager. Sykefraværet varierer både med alder og kjønn, og forskjellene mellom kommunale og private barnehager kan delvis forklares med høyere andel eldre ansatte og høyere andel kvinner i de kommunale barnehagene.  Andelen kvinner i kommunale og private barnehager var ifølge SSB, henholdsvis 89 prosent og 86 prosent i 2021.  Ansatte over 50 år utgjorde 28 prosent av de ansatte i kommunale barnehager og 19 prosent av de ansatte i private barnehager i fjerde kvartal 2022, ifølge NAVs statistikk for bransjeprogrammet.

Figur 1. Legemeldt sykefravær etter næring 1. kvartal 2018 – 4. kvartal 2022. Kommuner

Figur 2. Legemeldt sykefravær etter kjønn og næring. 4. kvartal 2022. Kommuner

I fylkeskommunene arbeider sju av ti ansatte i videregående skole. Det er derfor naturlig at samlet, legemeldt fravær i fylkeskommunene i stor grad gjenspeiler fraværet i videregående skole. I figur 3 ser vi at fraværet i yrkesfaglige studieretninger er høyere enn i allmennfaglige studieretninger. Det er tydelige sesongvariasjoner i fraværet, med høyest fravær i første kvartal. I første kvartal 2022 var sykefraværet høyere enn i første kvartal året før i begge studieretningene og i fylkeskommunene samlet. Resten av 2022 var sykefraværet enten på samme nivå eller litt lavere enn i 2021.

Figur 3. Legemeldt sykefravær etter næring 1. kvartal 2018 – 4. kvartal 2022. Fylkeskommuner

Mer sykefraværsstatistikk finnes på denne siden hos SSB