Forutsetninger

Hvis ikke annet fremgår, så er sykefraværet beregnet som dagsverk med sykefravær i prosent av avtalte dagsverk. Kilde for alle tall er SSB dersom ikke annet er oppgitt.

1. Sykefraværsutviklingen i hovedtrekk

Legemeldt sykefravær for alle sektorer samlet (statlig, kommunal og privat) utgjorde 5,5 prosent i andre kvartal, en økning fra 5,2 prosent i samme kvartal 2022. Kommunene hadde et legemeldt fravær på 7,7 prosent i 2. kvartal, mens det i fylkeskommunene var et legemeldt fravær på 5,4 prosent. Dermed var det legemeldte fraværet i kommunene 2,2 prosentenheter høyere enn gjennomsnittet for alle sektorer, mens fylkeskommunene lå 0,1 prosentenhet under gjennomsnittet.

Tabell 1: Legemeldt sykefravær alle sektorer, kommuner og fylkeskommuner.  1. kvartal 2021 – 2. kvartal 2023.

 

2021 K1

2021 K2

2021 K3

2021 K4

2022

K1

2022

K2

2022

K3

2022

K4

2023

K1

2023

K2

Alle sektorer

5,5

5,1

4,5

5,7

6,2

5,2

4,6

5,7

6,1

5,5

Kommuner

8,2

7,6

6,2

8,4

8,8

7,6

6,2

8,1

8,6

7,7

Fylkeskommuner

5,8

5,4

4,1

5,7

6,1

5,2

4,1

5,6

6,2

5,4

Det finnes ikke noe register over egenmeldt sykefravær i Norge. Av den grunn gjennomfører SSB hvert kvartal en utvalgsundersøkelse for å kunne estimere det egenmeldte sykefraværet. SSB publiserer tall for det samlede sykefraværet i kommunesektoren, hvor både legemeldt og egenmeldt fravær inngår. Det publiseres imidlertid ikke tall for egenmeldt sykefravær i kommunesektoren. Tabellen nedenfor viser samlet sykefravær i statlig, kommunal og privat sektor.

Tabell 2: Egen- og legemeldt sykefravær i alt, etter sektor. 1. kvartal 2021 – 2. kvartal 2023.

 

2021

2022

2023

 

K1

K2

K3

K4

K1

K2

K3

K4

K1

K2

Alle sektorer

6,5

5,9

5,3

7,0

8,3

6,3

5,4

7,1

7,4

6,4

Statlig forvaltning

m.m.

6,1

5,6

5,2

6,9

8,1

6,4

5,4

7,0

7,2

6,2

Kommuneforvaltn.

(komm. og fylkesk.)

9,2

8,3

7,0

9,8

11,1

8,6

6,9

9,6

10,0

8,5

Privat sektor og

off. eide foretak

5,7

5,2

4,9

6,3

7,5

5,6

5,0

6,4

6,6

5,7

Ser vi på egen- og legemeldt sykefravær for alle sektorer samlet, så var det betydelig lavere i første kvartal 2023 enn i samme kvartal 2022. Det gjelder alle sektorene - staten, kommunesektoren og privat sektor. I andre kvartal var imidlertid sykefraværet i 2023 litt høyere enn året før i alle sektorer samlet og i privat sektor. I kommunal sektor gikk sykefraværet noe ned også i andre kvartal.

Sykefraværet varierer mellom kvartalene i et noenlunde likt mønster fra år til år. SSB beregner derfor også sesongjusterte tall som gjør at alle kvartalstallene kan sammenliknes. Det sesongjusterte sykefraværet i alle sektorer samlet, var på 6,6 prosent i 2. kvartal 2023. På tross av vesentlig mindre influensa og korona er sykefraværet så å si uendret fra forrige kvartal. Ifølge SSB har sykefraværet holdt seg stabilt fordi de lengre fraværene har økt.  Det legemeldte sykefraværet med varighet på over 17 dager økte med 470000 dagsverk fra 2. kvartal 2022 til 2. kvartal 2023, mens sykefravær med varighet under 17 dager gikk ned med 180000 dagsverk i samme periode. Dette kan ha sammenheng med nedgang i fravær med influensa og korona, som i de fleste tilfeller gir sykefravær av kortere varighet.

IA-avtalen
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har et overordnet mål om å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet, og på denne måten øke sysselsettingen. IA-avtalen ble inngått første gang i 2001 mellom partene i arbeidslivet, staten som arbeidsgiver og regjeringen, og den gjelder nå hele arbeidslivet. Avtalen er fornyet flere ganger, senest 1.1.2019, og den gjelder nå til utgangen av 2024. Et av hovedmålene i IA-avtalen, er at sykefraværet i løpet av avtaleperioden skal reduseres med ti prosent, sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. Utviklingen i sykefraværet og frafall fra arbeidslivet følges opp i årlige rapporter fra faggruppa i IA-arbeidet. Årets rapport viser at målet om reduksjon i sykefraværet ikke var nådd ved utgangen av 2022, men man må ta i betraktning at store deler av avtaleperioden har vært preget av pandemien. Årets rapport vil bli publisert i løpet av høsten.  Tidligere rapporter fra faggruppa kan leses HER.

2. Sykefraværet i kommunene og fylkeskommunene

Sykefraværet i kommunene varierer mellom ulike tjenesteområder. Barnehager og sykehjem har klart høyere fravær enn gjennomsnittet i kommunene. Det legemeldte fraværet i barnehagene og sykehjemmene var henholdsvis 26 og 18 prosent høyere enn gjennomsnittet i kommunene i andre kvartal 2023.

Figur 1. Legemeldt sykefravær etter næring 1. kvartal 2018 – 2. kvartal 2023. Kommuner

 

Både i barnehager og sykehjem var legemeldt sykefravær klart lavere i første kvartal 2023 enn i første kvartal 2022, da fraværet var spesielt høyt.  Ser vi på andre kvartal, var det legemeldte sykefraværet derimot noe høyere enn i 2022 i begge tjenesteområdene. Dette er den samme utviklingen som for kommunene i alt disse to kvartalene (jf. tabell 1). Barnehager og sykehjem er omfattet av bransjeprogrammet i IA-avtalen, som innebærer prioritert innsats mot sektorer og bransjer med sikte på redusert sykefravær og frafall og forbedring av arbeidsmiljøet.

Statistikk som NAV utarbeider for bransjeprogrammet, viser at sykefraværet jevnt over er høyere i kommunale barnehager enn i private og ideelle barnehager. Det kan delvis forklares med høyere andel eldre ansatte og høyere andel kvinner i kommunale barnehager enn i de private.  Ansatte over 50 år utgjorde 28,5 prosent av de ansatte i kommunale barnehager og 18,5 prosent av de ansatte i private barnehager, viser NAVs statistikk for bransjeprogrammet i 2. kvartal 2023. Andelen kvinner er svært høy både i kommunale og private barnehager, men noe høyere i de kommunale med 89,2 prosent kvinner i 2022, mot 86,0 prosent i de private barnehagene.

Figur 2. Legemeldt sykefravær etter kjønn og næring. 2. kvartal 2023. Kommuner

 

I fylkeskommunene er det tannhelsetjenesten som har det høyeste sykefraværet, med 9,8 prosent i 1. kvartal og 9,3 prosent i 2. kvartal. I begge kvartaler et høyere sykefravær enn i tilsvarende kvartaler i 2022. I og med at tre fjerdedeler av de ansatte i fylkeskommunene arbeider i videregående skole, vil samlet, legemeldt sykefravær i fylkeskommunene i stor grad gjenspeile fraværet i videregående skole.

I figur 3 ser vi at sykefraværet i yrkesfaglige studieretninger er høyere enn i studiespesialisering. I likhet med kommunene er det tydelige sesongvariasjoner, med høyest sykefravær i første kvartal. Ansatte i studiespesialisering hadde lavere sykefravær både første og andre kvartal enn i de samme kvartalene 2022, mens det var høyere i begge kvartaler på de yrkesfaglige studieretningene. Også i fylkeskommunene i alt var sykefraværet noe høyere både i 1. og 2. kvartal enn i de tilsvarende kvartalene i 2022. 

Figur 3. Legemeldt sykefravær etter næring 1. kvartal 2019 – 2. kvartal 2023. Fylkeskommuner

Mer sykefraværsstatistikk finnes på denne siden hos SSB:
https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot