Pulsen på EU

Samarbeidet i Europa er bygget på kriser og dyttes videre av nye. Nå setter Russlands krigføring i Ukraina ny fart på EU. Arbeidsfordelingen i Europa er grei: NATO tar seg av militær avskrekking, EU tar seg av resten.

EU har lært av tidligere kriser. Etter invasjonen i Ukraina, ble mekanismen for EUs krisekoordinering iverksatt. Slik samordner EU-landene sin respons. Ordningen for sivil beredskap  sørger for at leveranser av nødhjelp og medisinsk utstyr sendes fra de øvrige EU-landene til Polen, Slovakia og Moldova, som har bedt om slik hjelp. Den europeiske grense- og kystvakten, Frontex, har på forespørsel fra Romania sendt personell for å bistå med de ukrainske flyktningene.

Energi er sikkerhetspolitikk

Energipolitikken har tatt sjumilssteg på noen korte uker. 8. mars la Europakommisjonen fram en melding med mål om å redusere gassimporten fra Russland med to tredeler i løpet av 2022, REPowerEU: En felles europeisk innsats for sikrere og bærekraftig energi til overkommelige priser. EU vil gjøre seg helt uavhengig av Russisk olje og gass innen 2030. I dag står Russland for 40 prosent av EU sitt gassforbruk. Løsningen er en storstilt satsing på biogass og hydrogen, forsert utbygging av fornybar energi og energieffektivisering. Felles europeiske innkjøp av gass, blir også et grep.

EU-kommisjonens plan er at EU kan bli uavhengig av russisk fossilt brensel «godt før 2030». EU skal spare energi, erstatte russisk gass med andre fossile energikilder, øke grønne energikilder og finansiere ny infrastruktur som rørledninger og terminaler for flytende naturgass. Målet om grønn kraft i EUs energimiks heves fra 40 til 45 prosent innen 2030. Det skal bli enklere å få tillatelser til fornybar energiprosjekter. Det innføres en juridisk forpliktelse til å installere solcellepaneler på alle nye boligbygg innen 2029. Kommisjonen ønsker også å øke EUs bindende energisparingsmål for 2030 til 13 prosent fra ni prosent.

18. mai ble det også inngått avtale om en historisk havvindsatsing i Nordsjøen mellom Belgia, Danmark, Nederland og Tyskland. Planen er å bygge fire energiøyer, som samler strøm fra havvindparker og sender videre til det europeiske fastlandet.

Sanksjoner mot Russland

Utenrikspolitikken har alltid vært en akilleshæl for EU. Landenes beliggenhet og historie har ført til ulike bånd til andre land, ikke minst til Russland. Det er forbløffende at alle EU-landene har stilt seg bak sanksjonene mot Russland. Hittil er fem sanksjonspakker vedtatt. Norge slutter seg nesten helt og holdent til alle sanksjonene. Mer oppsiktsvekkende er at tradisjonelt nøytrale Sveits gjør det samme. Sveitserne tok til gatene og krevde at landet sluttet seg til EUs sanksjoner, etter at regjeringen hadde annonsert begrensede sanksjoner mot Russland.  

Mer samlet enn noen gang

Putin made EU great again, skrev Politico  i mars. Samtidig har EU fått ny og konkret relevans som sikkerhetspolitisk aktør, noe utenriksminister Huitfeldt påpekte i Stortinget. Vedvarende usikkerhet knyttet til den politiske utviklingen i USA vil bidra til større europeisk egenvekt i utformingen av europeisk sikkerhetspolitikk. For norsk og europeisk sikkerhet er krigen et vendepunkt, sa Huitfeldt. Sveriges og Danmarks søknader om NATO-medlemskap styrker dette bildet.

Matsikkerhet har blitt et viktig spørsmål etter at eksport av landbruksvarer fra Ukraina har stoppet opp. Europakommisjonen framla i mars forslag til tiltak på kort og mellomlang sikt for å støtte den globale matsikkerheten og støtte bønder og forbrukere i EU.

Det store antallet flyktninger fra Ukraina har ført til at EU har aktivert direktivet for midlertidig beskyttelse. Direktivet gir en klar juridisk status og beskyttelse for tre år. I mars ble det tatt felles grep for å understøtte EU-landene i å møte behovene til flyktninger fra Ukraina. Beskyttelse av barn, utdanning, helse, arbeid og bolig er mest prekært.

Krisen fra i fjor

Og alt dette før støvet har lagt seg etter covid 19-krisen og utmeislingen av ny helsepolitikk den medførte. Det er etablert en EU-myndighet for kriseberedskap og ‑innsats på helseområdet, for å sikre at man er beredt til fremtidens helsekriser.  I skrivende stund jobbes det med et nødinstrument for det indre marked, med mål å sikre fri bevegelse av varer, tjenester og mennesker, med større åpenhet og koordinering i krisetider. Instrumentet kommer som følge av den akutte mangelen på medisinsk utstyr i koronakrisens første fase, da landene ikke ville selge slikt til Italia.

Parallelt med alt dette forsikrer Kommisjonspresident Ursula von der Leyen at innsatsen i kjølvannet av krigen i Ukraina og covid 19 ikke skal påvirke arbeide med den grønne omstillingen.

Politikkforslagene under Europas grønne giv kommer på løpende bånd. Dette er EUs 360-gradersplan for grønn omstilling og vekst. Bestrebelsene på å frigjøre seg fra russisk olje og gass har økt farten i omstillingen til fornybare energikilder.

I tandem jobbes det med det tiltak under Det digitale tiåret. Digitalisering er viktig del av løsningen på klimakrisen, samtidig som dataøkonomien er sentralt for ny næringsutvikling. I lys av press på demokratiene og Russlands propagandakrig, er også regulering av innhold på de digitale plattformene kommet høyt på agendaen. I februar ble forslag til felles europeisk datalov framlagt.

Norges plass?

Hva er så Norges plass i denne rivende utviklingen? Norge er med på mye, som beredskapsordningen og Frontex og er invitert til å delta i krisekoordineringen. Norge slutter seg til sanksjonstiltakene og tar sin del av flyktningene. I energipolitikken ser Norge seg som del av løsningen for at EU skal nå målene om uavhengighet fra Russland og økt fornybarandel. Via EØS-avtalen deltar Norge i det utvidede samarbeide på helseområde. Det samme gjelder Europas grønne giv, som får Miljødirektoratet til å sammenligne mengden initiativer med en tsunami. Europas grønne giv berører de fleste statsrådenes konstitusjonelle ansvar. Rekken av initiativer som er underveis på digitaliseringsområdet, vil antakelig bli tatt inn i norsk lovgivning.

Brexit – nå igjen?

Som om ikke dagene er travle nok, seiler det opp til ny krise knyttet til Storbritannias exit-avtale med EU. Etter valget i Nord-Irland 5. mai nekter partiet DUP, som vil beholde Nord-Irland i unionen med Storbritannia, å forme regjering før deres bekymring med Nord-Irland-protokollen er løst. Protokollen ble fremforhandlet mellom Storbritannia og EU som del av brexit, og skal hindre en fortolling av varer og tjenester mellom Nord-Irland og EU-landet Irland. For å få det til, er det tollkontroll på varer som kommer inn til Nord-Irland fra resten av den britiske unionen.