Alle barn og unge skal ha en god og trygg oppvekst. Vi vet at tidlig og forebyggende innsats er avgjørende for å lykkes. En rekke instanser og etater har ansvar for gode levekår for barn og unge og samordning på tvers er viktig. Her er KS forslag til politiske tiltak for gode oppvekstvilkår:

  • Følge opp barnevernreformens mål om mer helhetlige ansvar til kommunene med god faglig støtte og kompetanseheving.

Dersom kommunene skal ha gode rammer for økt ansvar på barnevernfeltet, må det også gis god faglig støtte og kompetanseheving som ruster dem for oppgaven.

  • Støtte kommunenes arbeid med innovasjon og tjenesteutvikling som gir et bedre og mer helhetlig tilbud til utsatte barn og unge.

Et vellykket utviklingsarbeid tar primært utgangspunkt i lokale utfordringer og muligheter, og ikke bare i sentrale føringer og vurderinger. Kommunene må selv styre og drive utviklingsarbeid gjennom samarbeid mellom lokale folkevalgte, ansatte og brukere. Det drives et offensivt utviklings- og innovasjonsarbeid i kommunesektoren, som bør støttes fremfor sentralstyrte tiltak.

  • Sørge for økonomiske og juridiske rammevilkår som sikrer at kommunene kan ta et helhetlig ansvar for et godt og likeverdig tilbud til alle barn, både i kommunale og private barnehager.
  • Sørge for at lokale folkevalgte fortsatt har myndighet til å avgjøre om det skal kunne etableres private barnehager med offentlig tilskudd i sin kommune.

Kommunen er barnehagemyndighet, men har begrenset myndighet over private barnehager. For å sikre et likeverdig og godt tilbud til alle barn, bør kommunene eksempelvis kunne pålegge private barnehager å delta i felles utviklings- og kompetansetiltak. Det er avgjørende at lokale myndigheter selv får avgjøre om det skal etableres tilskuddsberettigede private barnehager i sin kommune, basert på vurderinger av behov og lokalpolitiske prioriteringer.

  • Sørge for at skolene får mer tid til undervisning og oppfølging av elever, gjennom å begrense statlig styring og rapportering.

Lovkrav om skolens virksomhet innebærer som hovedregel krav om rapportering og dokumentasjon, som tar tid fra elevrettet arbeid. I NOU 2019: 23 om ny opplæringslov foreslås det en rekke nye lovkrav som vil øke byråkratiet i skolen, for eksempel en aktivitetsplikt som innebærer at skolen må dokumentere at lærerne følger med på elevenes utvikling. Lærerne må følge med på elevenes utvikling, men utfordringen er at en slik lovfesting vil kreve omfattende rapportering for å kunne dokumentere dette.

  • Sørge for en reform av videregående opplæring som gir flere mulighet til å gjennomføre og bestå, gjennom mer fleksible opplæringsløp og fullfinansiering av nye oppgaver for fylkeskommunene.

I NOU 2019:25 foreslår Liedutvalget en stor reform av videregående opplæring, med mål om at flere skal fullføre og bestå. Dagens rett til 3 års (inntil 5) videregående opplæring skal erstattes av en rett til å gjennomføre, og undervisningen skal baseres på at man er kvalifisert for neste nivå. KS støtter hovedlinjene i forslaget, men mener det er avgjørende at fylkene får nødvendige ressurser til å gjennomføre reformen.

  • Sikre at kommunene i samarbeid med ansatte, foreldre og elever har rom for å utvikle kvaliteten i tilbudet i skole og barnehage, med utgangspunkt i lokale utfordringer, mål og muligheter.

Også på skole- og barnehageområdet må utviklingsarbeid ta utgangspunkt i lokale utfordringer og muligheter. KS sitt utviklingsprogram Absolutt innebærer slik lokalbasert utvikling, gjennom samarbeid mellom folkevalgte, ansatte, profesjoner og elever. Deltakende kommuner mener programmet har bidratt positivt til utvikling av skoletilbudet. Fremtidige utviklingstiltak for sektoren bør ha samme innretning, fremfor å være sentralstyrte

  • Sikre at lokale folkevalgte fortsatt kan avgjøre om det skal etableres private barnehager i en kommune, basert på lokale behov og prioriteringer.

Private barnehageaktører har tatt til orde for fri etableringsrett av private barnehager. Dette vil svekke kommunenes mulighet for å sikre et godt tilbud til alle barn i hele kommunen, fordi dette kan svekke andre barnehagers mulighet for drift og utvikling. Kommunen må fortsatt ha anledning til å vurdere etablering av private barnehager, med utgangspunkt i lokale vurderinger av behov og lokalpolitiske prioriteringer.

  • Kommuner og fylkeskommuner bør i større grad få styre omfanget av friskoler i sin kommune og ha større rom for å ta hensyn til det totale lokale skoletilbudet.

Dagens friskolelov gir Kunnskapsdepartementet rett til å godkjenne frittstående skoler. En skole kan nektes godkjenning dersom det har negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Kommunenes vurderinger sees hen til, men får i begrenset grad gjennomslag. Kommune bør som lokal skolemyndighet ha større innflytelse i slike saker, for å sikre gode skoletilbud til alle elever i kommunen.

  • Styrke regionale og desentraliserte ordninger for kompetanseutvikling, og sikre at tiltak er basert på lokale vurderinger av behov, utfordringer og prioriteringer.

Det er etablert regionale og desentraliserte ordninger for kompetanseutvikling for skole og barnehage, som bør styrkes og prioriteres fremfor å satse på generelle og sentraliserte tiltak.

  • Sikre at lokale folkevalgte i fylkene har rom for å fastsette inntaksmodell for videregående opplæring tilpasset lokale forhold, og slik at elevers ønsker og behov blir ivaretatt.

Regjeringen har foreslått en nasjonal modell for karakterbasert inntak til videregående opplæring. Denne vil hindre fylkenes mulighet til å tilpasse inntaksmodell etter lokale behov og i tråd med lokalpolitiske prioriteringer.

  • Sikre at det utdannes og videreutdannes nok lærere og annet personell til skole og barnehage i hele landet, gjennom et desentraliserte utdanningstilbud.

SSBs fremskrivning viser at det i 2030 vil mangle 4000 årsverk grunnskolelærere. Det er avgjørende at kapasiteten i lærerutdanningen styrkes i hele landet, for å styrke rekruttering. For andre yrkesgrupper er det vesentlig å beholde desentraliserte tilbud.

  • Sikre at rammeplanen for SFO gir rom for et mangfold av tilbud i tråd med lokale muligheter og prioriteringer.

Regjeringen skal legge frem forslag til en rammeplan for SFO. Det er avgjørende at den ikke legger for sterke sentrale føringer for innholdet, men gir rom for lokale tilpasninger i tilbudet basert på lokale muligheter og prioriteringer.

  • Styrke arbeidet mot mobbing ved å støtte lokale partnerskap som har rom for å velge ulike tiltak og verktøy basert på lokale behov.
  • Ivareta både elevers og læreres rettsikkerhet bedre i skolemiljøsaker.

Arbeidet mot mobbing er avgjørende for å ivareta alle elevers rett til et trygt og godt skolemiljø. Hvilke konkrete tiltak og verktøy som benyttes må vurderes lokalt, av de som er tett på elevene og som kjenner lokale utfordringer og muligheter. Dagens bestemmelser i kap. 9A i Opplæringsloven er kritisert for å gi lærere og elever som beskyldes for mobbing for svakt rettsvern. Dette er avgjørende at elever som utsettes for mobbing og krenkelser må beskyttes, men det er også viktig for ordningens legitimitet at rettsvern og rettssikkerhet ivaretas for andre involverte parter.