Gi gode rammer for et omstillingsdyktig næringsliv

Næringslivet gir arbeidsplasser, inntekter og viktige bidrag til lokal samfunnsutvikling. Godt samspill mellom kommunesektoren og næringsliv er viktig. Fylkeskommunen må styrkes som næringspolitisk aktør. Her er KS’ forslag for et omstillingsdyktig næringsliv: 

• Sikre lokalpolitisk handlingsrom til å kunne bruke offentlige anskaffelser for å fremme innovasjon, grønn omstilling og et seriøst og inkluderende arbeidsliv.

Dagens regelverk om offentlige anskaffelser gir oppdragsgivere gode muligheter til å ivareta ulike samfunnshensyn som klima, innovasjon, lærlingplasser, bekjempe arbeidskriminalitet og ivareta små og mellomstore bedrifter. Respekt for lokalt selvstyre tilsier at det bør være opp til den enkelte kommune og fylkeskommune å selv vurdere hvilke samfunnshensyn som er relevante i den enkelte anskaffelse. Virkemidlene for å fremme ulike samfunnshensyn bør derfor skje gjennom tiltak som veiledning og kunnskapsdeling fremfor krav og pålegg i regelverk. Generelle pålegg, uten at det vurderes om hensynet er relevant i anskaffelsen, vil ofte være lite treffsikre og fordyre både anskaffelsesprosessen, totalpris og kostander til kontraktsoppfølging i etterkant.

• Styrke arbeidet med innovative anskaffelser ved å forsterke nasjonalt program for leverandørutvikling.

Ved å øke graden av offentlige innkjøp som bruker markedsdialog og etterspør innovative, grønne og bærekraftige løsninger fra leverandørene, kan lokalt og regionalt næringsliv stimuleres og videreutvikles. Nasjonalt program for leverandørutvikling eies av KS, NHO, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), Innovasjon Norge og Forskningsrådet i fellesskap. Denne samarbeidsstrukturen støtter og koordinerer prosesser, som vektlegger etterspørsel som en driver for nye løsninger i markedet. Samarbeid er nødvendig for å drive frem utviklingen, og slike samarbeidsstrukturer bør styrkes som sentrale aktører i arbeidet med å realisere potensialet for ny grønn industri i Norge.

• Gi fylkeskommunene stabil tilgang til frie midler og styrke ordninger med regionale virkemidler.

Det er viktig at fylkeskommunen kan være en egen virkemiddelaktør. Fylkeskommunen kjenner næringslivet, og kan sammen med regionale partnerskap bidra for nye og flere arbeidsplasser og støtte til næringslivet. Bedre tilpasning av virkemidler og regionale prioriteringer av relevante ordninger kan bidra til høyere verdiskapning. Det forventes også at økt regionalisering gjør at en raskere kan identifisere nye muligheter og prioritere disse inn i virkemiddelbruken.

• Videreføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

Differensiert arbeidsgiveravgift er et viktig distriktspolitisk virkemiddel, som bør videreføres. Flere evalueringer og analyser bekrefter at differensiert arbeidsgiveravgift og kommunalt inntektssystem er viktig for å styrke sysselsetting, velferdstjenester og bosetting i distriktene.

• Styrke de økonomiske rammene for lærlinger og for videre- og etterutdanning.

Som følge av korona har det blitt enda vanskeligere å få lærlingplass, det må gis bedre insentiver for bedrifter som vil ta inn lærlinger. Videre- og etterutdanning må prioriteres, spesielt i krisetider.

• Styrke desentralisert høyere utdanning i for eksempel sykepleier-, barnehagelærer og lærerutdanning, samt kompetanse til lokalt og regionalt næringsliv.
• Sikre god infrastruktur i hele landet for eksempel ved statlig bidrag til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier.
• Flytte eller etablere statlige arbeidsplasser utenfor Oslo.