«Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.»

FNs konvensjon om barnets rettigheter, Artikkel 12.1 

Barnets stemme er en aktiv del av modellene utarbeidet i 0-24-samarbeidet. Videre utover at dette er lovpålagt, har kommunene også erfart at det både styrker kvaliteten på det tverrfaglige samarbeidet og øker effektiviteten. Når barnet blir inkludert gjennom hele dialogen, påvirker det alt – strukturen, organisasjonen, samarbeidet og selve møtene.

Sortering: Dialogsløyfen og dialognivåer

En ungdomsskoleelev har høyt fravær. Gutten havner i slåsskamp med en medelev og blir kalt inn til møte med rektor og kontaktlærer.

Eleven uttrykker at han får mye kjeft og opplever at skolen vil at han skal endre seg. Dette bidrar til å låse situasjonen og dialogen.

Det er lettere å utvikle seg når relasjonen og dialogen er likeverdig. Likeverd kjennetegnes av at begges opplevelser tillegges like stor verdi i samarbeidet. En likeverdig dialog kjennetegnes av at vi voksne viser våre egne opplevelser, tanker, følelser, grenser, behov, mål og hensikter, og samtidig har både vilje og evne til å lytte til og anerkjenne det samme hos barnet.

To perspektiver kan være nyttige å ha med seg for å høre barnets stemme og løse opp fastlåste konflikter.

Dialogsløyfen er et verktøy for å sortere hva som tilhører deg og hva som tilhører barnet. Ved å være presis i jeg/du-sorteringen vil det være lettere å komme i posisjon for å hjelpe barnet. I eksempelet ovenfor vil det være nyttig å restarte dialogen ved at rektor og kontaktlærer innleder med å uttrykke tanker om sine egne roller, følelser og opplevelser, uten å blande inn eleven i fortellingen.

Det andre perspektivet er å føre dialogen trinnvis på tre ulike nivåer.

Nivå 1: Det materielle – utenfor meg selv

Det man kan oppleve med sansene: Fag, situasjon, rolle.

  • Rektor sier at hennes oppgave er å legge til rette for et trygt og godt skolemiljø for alle
  • Kontaktlærer sier at hans oppgave er å ta tak i krenkelser, som for eksempel slåssing
  • Eleven uttrykker at han har få venner på skolen

Nivå 2: Det personlige – inni meg selv

De tankene og følelsene jeg kjenner inni meg.

  • Rektor uttrykker at hun føler seg usikker og redd for å ikke mestre jobben sin
  • Kontaktlærer sier at han blir sint når krenkelsene gjentar seg
  • Eleven sier at mangelen på venner gjør ham usikker

Nivå 3: Det bevisste – opplevelsen av sammenheng

Bevisstheten er det stedet du står når du observerer tankene og følelsene dine. Det er din opplevelse av deg selv i den aktuelle sammenhengen.

  • Rektor sier videre han vet ikke hva han skal gjørat det føles vondt å mislykkes i jobben. Hun vet hun må gjøre noe annerledes, men vet ikke hva
  • Kontaktlærer sier at måten han griper inn på ikke fungerer som han skulle ønske
  • Eleven sier at han skjønner at utagering og slåssing er en dårlig måte å ta kontakt med andre elever på, men han vet ikke hva han skal gjøre

Dialogsløyfen og dialognivåer ivaretar barnets stemme, og som vi så fra eksempelcaset, gav informasjonen fra eleven nyttig innsikt og styringsinformasjon til rektor og kontaktlærer. Dette vil gjøre det lettere for rektor og kontaktlærer å stille opp for eleven på en bedre og mer effektiv måte, samtidig som det gjør eleven mindre utsatt.