Innbyggermedvirkning er ikke et ukjent fenomen i den politiske beslutningsprosessen i Bergen kommune. Som nyvalgt ordfører i 2015, og med et brennende engasjement for lokaldemokratiet og innbyggermedvirkning, tok ordfører Marte Mjøs Persen grep fra dag én. Etter bestilling fra byrådet ble det satt ned et lokaldemokratiutvalg som skulle se på lokaldemokratiet og nærdemokratiordninger i kommunen.

Å sette pris på de kloke hodene
Det eksisterer allerede i dag en rekke ordninger, som blant annet innspillskonferanser, mulighetsutredninger, folkemøter og barnetråkk.

– Det handler om å sette pris på alle de kloke hodene for å kunne tenke godt, forteller Persen.

Som ordfører har hun jobbet for at det skal være en lav terskel for å kontakte bergenspolitikerne, uansett hvilket parti de kommer fra, slik at innbyggerne kan fortelle hva som er viktig for dem. I tillegg er det viktig å trekke veksler på og å samarbeide med de som allerede er engasjerte, enten via lag eller foreninger, eller enkeltindivider og ildsjeler.

Min grunnleggende tanke er at man sitter ikke med de beste ideene selv, men i møte med andre så skapes de gode ideene. Marte Mjøs Persen

Innbyggermedvirkning i en storby
Som ordfører i en norsk storby, er ikke Mjøs Persen i tvil om at det fremdeles er riktig og viktig å jobbe for innbyggermedvirkning. Det gjelder bare å tenke litt annerledes.

– Vi er jo en storby, men folk bor likevel lokalt og er engasjert i sine kretser. Dette må vi utnytte, forteller hun.

Ordføreren viser til byutviklingsprosjekter der kommunen er i tett dialog med bydelens innbyggere, for å utvikle bedre levekår og skoletilbud. For Persen er det viktig at disse menneskene ikke møter et stort byråkrati når de brenner for en sak og vil komme i kontakt med politikerne eller kommunen. Hun vektlegger at de jobber med å ha et system som fanger og fremmer engasjement, fremfor å hemme det.

Samtidig ser innbyggerperspektivet noe annerledes ut i en storby.

– Vi kan også synes innbyggermedvirkning er vanskelig å få til. Og en utfordring er at du skal ha tilgang til like tjenester uavhengig hvor du bor, men lokale initiativ og engasjement fører ofte til at dette tilbudet blir annerledes noen steder. Samtidig, hvis vi som politikere ikke lytter til stemmene, vil lokaldemokratiet visne ganske fort, sier Persen.

Hun forteller at som politiker i en storby er det derfor viktig å tenke lokalt, og at man må komme seg ut av kommunestyresalen og til de stedene der folk lever sine liv. Og det er i møtet med disse menneskene at de gode ideene dukker opp.

Barn i fokus
Barnetråkk brukes ofte ved byplanlegging og utbygging av områder tilrettelagt for skole, barnehage mv. Bergen kommune har blant annet brukt barnetråkk aktivt i arbeidet med reguleringsplanen for Laksevåg bydel og den nye skolen som bygges der.

– Barnetråkk er en helt unik måte for innbyggermedvirkning. Barn lar seg i mindre grad begrense og har større
fantasi. Da tenkes det ut mange gode ideer, som vi politikere ikke tenker på, forteller Mjøs Persen og viser til det nye parkourarenaen i bydelen.

Ideen til arenaen kom etter samtaler med ungdommer om hva de ønsket seg i den nye bydelen. I tillegg har barna og ungdommene gitt verdifulle innspill til hvor og hvorfor de går der de går, noe som gir et godt grunnlag til å utvikle en trygg og interessant bydel.

I tillegg ga barne- og ungdomsmedvirkningen en ekstra effekt. Ved at barna og ungdommene ble involvert i planarbeidet og utviklingen, ble det mer attraktivt å bruke og ta vare på bydelen. Ordføreren forteller at de opplevde en markant nedgang av tagging og hærverk.

– Ved å skape det sammen fikk barna en opplevelse av eierskap og tilhørighet og vi ser at de er stolte
av hva de har fått til.
Ta innbyggerne på alvor!
Marte Mjøs Persen har et råd til andre ordførere og folkevalgte: ta innbyggerne på alvor!

– Ved å spørre innbyggerne hva de er opptatt av etablerer du den viktige dialogen mellom folkevalgt og innbygger. Og du får kanskje uventede svar!

Videre presiserer Persen at engasjementet kan bli borte dersom folk opplever at deres ideer aldri blir hørt, og at det er viktig å få innspill tidlig i planleggingsfasen.

– Noen tenker at det er ressurskrevende å drive innbyggermedvirkning, og det er det til en viss grad, men min erfaring er at det er vel så ressurskrevende å ikke høre på de!, forteller hun.

At barnetråkk har vært ressurskrevende er hun klar over, men understreker at det er viktig å inkludere barn for å bygge gode lokalsamfunn også for fremtiden. Og at barn som opplever å bli hørt får et større engasjement for sitt lokalsamfunn og også et større engasjement for samfunnet som helhet.