Appen er et tillegg, et hjelpemiddel for å møte ungdommene litt bedre enn vi klarer i dag

Hanne Merete Hagby, rektor

Elevtjenesten.no er den digitale utgaven av elevtjenesten. Gjennom en app kan elevene ved videregående skoler i Buskerud få råd og hjelp. Elevene kan selv stille spørsmål eller be om hjelp, og de kan også se ofte stilte spørsmål og svar. Elevene kan være anonyme hvis de ønsker det.

Kuldedisen ligger lett over Numedalslågen som deler Kongsberg sentrum i to. Snøkrystallene blinker i vintersola som duver lavt over tretoppene og isflakene dekker mesteparten av elva.

Ungdomsmiljøet i Kongsberg har hatt sine utfordringer de siste årene. Mange har opplevd at en nær venn eller klassekamerat ikke har orket å leve lenger. De tomme pultene som står igjen etter at noen selv har valgt å avslutte livet, er en sterk påminnelse om å være der for hverandre. Og kanskje kan den nyutviklede appen elevtjenesten.no være en viktig brikke her. 

Å få hjelp når den trengs

Elevtjenesten er et tilbud til elevene. Her kan de få råd om utdanningsvalg, hjelp når det oppstår problemer og få støtte til å takle livets små og store utfordringer. Jeg møter rektor, en rådgiver og to elever fra Kongsberg videregående skole for å høre deres erfaringer med den den digitale varianten av elevtjenesten som nå er på plass. Inne på rektors kontor bader vi i solskinnet utenfra, og på bordet står det lapper med brunost, nylaget kaffe og brus. Men temaet vi snakker om berører noe som er mørkere.

- Vi elevene bærer på en konstant frykt for at en ny pult står tom i klasserommet en dag, sier Aron Rusaanes. Han går 2. klasse på musikklinja på Kongsberg videregående og sitter i elevrådet. Han er opptatt av elevenes mentale helse, og har jobbet mye med dette etter at han kom inn i elevrådet.

Joakim Nikolai Kirkerud sitter også i elevrådet, og er enig med Rusaanes. Begge elevene synes elevtjenesten.no er et steg i riktig retning.

- De fleste har lastet ned elevtjeneste-appen, og jeg vet om et par stykker som har brukt den. Men det er ikke alltid majoriteten vi søker etter, presiserer Krikerud.

For det er noe med å være der for kanskje kun den ene som trenger det akkurat der og da. Både de ansatte og elevene er opptatt av at de som trenger hjelp, må få det når de trenger det. Ungdommene og hjelpeapparatet i Kongsberg har smertelig fått erfare hvor viktig nettopp det er.

Men det er enighet om at det ikke finnes noen kjapp løsning på utfordringen.

- Det er ingen quick fix på hvordan vi løser dette best, men vi håper at mange små ting sammen kan hjelpe, sier rektor Hanne Merete Hagby.


Rektor Hanne Merete Hagby (f.v.), elev Joakim Kirkerud, elev Aron Rusaanes og rådgiver
Hilde Ueland Kongsgård diskuterer hvordan elevtjenesten.no kan bli en suksess.

Erstatter ikke det personlige møtet

- Kongsberg videregående er en stor skole. Den har mange elever, men består også av mange ulike bygg som er spredd rundt om i byen. Det gjør det utfordrende å alltid være tilgjengelig for elevene der hvor de fysisk befinner seg, forklarer rådgiver Hilde Ueland Kongsgård.

Og det er nettopp tilgjengeligheten som er elevtjenesten.nos største styrke. Noen ganger handler det om å få stilt spørsmålet som har ligget og lurt i bakhodet eller bare få sagt det man har på hjertet. Er ikke skolens rådgiver eller helsesykepleier tilgjengelig for en prat akkurat da, er det lett å ty til appen – og få behovet dekket. Svarene kommer som regel i løpet av kort tid, og iallfall innen et par dager. Målet er selvsagt å kunne svare så raskt som mulig, men skolens ansatte rekker ikke over alt de ønsker i løpet av en åtte timers arbeidsdag. Men appen skal på ingen måte erstatte det personlige møtet, presiserer Hagby.

- Den fjerner ikke noen arbeidsoppgaver for oss eller er en erstatning for noe. Appen er et tillegg, et hjelpemiddel for å møte ungdommene litt bedre enn vi klarer i dag, sier hun.

For alle er klare på at ønsker elevene en samtale under fire øyne, og kanskje en klem, er det akkurat det de skal få. Håpet er å tilby et lavterskeltilbud som kanskje kan gjøre det litt mindre skummelt å spørre om hjelp. Å stille et spørsmål på en app du har på mobilen din virker kanskje litt mindre alvorlig enn å banke på en dør og ansikt til ansikt spørre om du noe du kvier deg for.

- Det er mye følelser og mye frustrasjon blant elevene. Vi vet ikke hva som er løsningen, men håper appen kan hjelpe til, sier Kirkerud.


Appen er enkel å bruke. Elevene kan være anonyme når de sender inn meldinger, og de kan
også se ofte stilte spørsmål og svar i appen.

Fra designkonkurranse til app

Det hele begynte med en designkonkurranse for syv år siden. Den gang uttalte daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) at skolehelsetjenesten måtte inn som et viktigere element i Samhandlingsreformen. «Nå er det ikke flere mattetimer eller norsktimer som gjelder, nå er det å få helsøster inn i skolene», sa hun.

- Årsaken var økning i store sammensatte problemer hos barn og unge i Norge. Psykiske utfordringer, frafall i skolen, fedme, mobbing, skolevegring, manglende konsentrasjonsevne er alle deler av ett og samme bilde, forklarer Magne Skaalvik i utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune.

Det aktuelle spørsmålet var: Er skolehelsetjenesten plassert, strukturert og levert på en slik måte at den tar tak i nettopp denne sammenhengen og utfordringen i skolen?

Skoleelevene ble tatt med i prosessen, og det var de som kom med ideen som resulterte i dagens app. Tanken var en slags alarm som kunne brukes ved behov. Elevene ønsket seg rett og slett en knapp som de kunne trykke på når de hadde et problem. De foreslo en ordning der de kunne finne alle hjelperne med bilde og kort informasjon om hva hver enkelt kunne hjelpe med. I tillegg ønsket elevene å finne ofte stilte spørsmål med svar, samt at de kunne sende spørsmål til hjelperne, også anonymt.

Firmaet Whispr har utviklet elevtjenesten.no. Først ble en hjemmeside brukt som den tekniske løsningen, men her dukket det opp litt for mange skjær i sjøen. Derfor valgte Whispr å utvikle dagens app.

Velger tilgjengelige tjenester selv

Elvtjenesten.no er en naturlig utvikling, mener Hagby.

- Å gjøre elevtjenesten digital og tilby hjelp gjennom en app, er veien å gå når det er på de flatene elevene er.

Hver skole bestemmer selv hvilke tjenester de ønsker å ha med i appen. I utgangspunktet har alle rådgivere, helsesykepleiere, rådgiver fra oppfølgingstjenesten og nav-veileder. Enkelte skoler har også for eksempel psykiatrisk sykepleier og rektor med. Det varierer fra skole til skole.

I tillegg til at hver enkelt skole har sine ansatte som er tilgjengelige gjennom appen, er det noen som er felles for alle skolene i hele Buskerud. Det er IKT-hjelp, minoritetsrådgiver, mobbeombudet og elev-og lærlingeombudet. Elevtjenesten.no har også en egen spørsmål og svar-tjeneste. Og alle som bruker appen kan være anonyme hvis de ønsker det.

Tjenesten promoteres godt, for det handler om at alle skal kjenne til den. Elevrådet har vært rundt i alle klassene og reklamert for appen. De ansatte forteller om den, og fylkeskommunen har til og med laget en film for å informere om den digitale tjenesten.

- Fortsatt er det mange som bruker de gamle kanalene, som sms, epost eller å banke på døren til rådgivers kontor, sier Kongsgård.

Skal tilbys til alle elever i Buskerud

- Vi har erfart at det er viktig at den enkelte skolen som bruker elevtjenesteappen avklarer hvor lang tid det kan gå før elevene kan få svar på sin henvendelse. Det er ikke slik at hjelperne får uforholdsmessig mange henvendelser, men det viktige er at når en ungdom trenger hjelp så er det lett å ta kontakt, sier Skaalvik.

Buskerudungdommens fylkesting og Elevorganisasjonen har vært pådrivere for at alle skolene i Buskerud skal tilby appen til sine elever. Buskerud fylkeskommune har nå bestemt at alle videregående skoler i fylket skal ha elevtjenesten.no, og opplæringen av alle ansatte som skal bruke appen er gjennomført.

- Appen har en statistikkfunksjon. Vi har sett at de som bruker appen er inne i omtrent tre minutter, og det er lenge i denne sammenhengen. Det tolker vi som at de finner informasjon som er relevant og nyttig for dem, sier Skaalvik.

De som slutter i videregående skole kan fortsette å bruke appen hvis de ønsker det. Det gjelder de som er i oppfølgingstjenestens målgruppe og de som er lærlinger. Dermed kan også de lett kan ta kontakt med hjelpere hvis de ønsker det.

- Vi vil våren 2019 gjøre en grundig evaluering for å følge opp arbeidet med elevtjenesteappen og utvikling av den, sier Skaalvik.