Publisert: 29.04.2024

KS møtte fredag 26. april kommunal- og distriktsminister Erling Sande og arbeids- og sosialminister Tonje Brenna. I tillegg deltok statssekretærer fra de andre departementene.

– Det er en alvorlig og bekymringsfull økning i kriminalitet blant barn og unge. Staten og kommunene må samarbeide for å få unge til å lykkes i egne liv. Det er ikke enkle svar på det. Det er komplekse samfunnsutfordringer. Det utenforskapet vi nå ser er stort, selv om de fleste unge har det bra, sa Helgesen i møtet.

I møte deltok også nestlederne Odd Stangeland og Aud Hove, Eirik Lae Solberg fra storbynettverket, Bjørn Fauchald fra Kommunedirektørutvalget (KDU), Carl-Jacob Midttun fra fylkeskommunekollegiet og Ole Ueland fra fylkesordførerkollegiet.

– Jeg er oppriktig bekymret. Dette er et problem som trumfer absolutt alt nå. Jeg håper at vi på dette området kan være enige på tvers av politiske skillelinjer, for her må vi stå sammen om å løse problemene. Det er nærmest daglig alvorlige voldshendelser i Oslo, men vi ser en negativ utvikling også i de andre storbyene. Statistikken viser en voldsom økning i kriminaliteten, særlig blant mindreårige. Dessuten ser vi at terskelen for å utføre vold blir lavere og at volden blir grovere, sa Lae Solberg fra KS’ storbynettverk.

Styrke politiet

– Vi er helt avhengig av at politiet styrkes. De må få de ressursene de trenger for både å jobbe forebyggende, og for å oppklare kriminalitet. Dessuten må kommunesektoren gjøre sin del av jobben, fulgte han opp.

Konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS er en formalisert arena for dialog og samhandling om statlige rammer og måloppnåelse innen kommunesektoren.

I møtet pekte KS på flere konkrete utfordringer og mulige tiltak:

  • Politiet må få nødvendige ressurser til det forebyggende arbeidet, og styrke kommunenes evne til å bidra i samarbeidet. KS foreslår at vi sammen utarbeider en tiltaksplan for å styrke SLT-samarbeidet. SLT-modellen er en modell for å samordne rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge
  • Starte et prosjekt der vi prøver en ny organisering av tjenester som støtter familien i barnets 1000 først dager.
  • KS' Storbynettverk oppfordrer statlige myndigheter sørge for at det finnes hjemmel til å dele all nødvendig informasjon mellom relevante instanser.
  • Evalueringen av barnevernsformen så langt, viser en sterk økning i kostnadene til barnevernsfeltet, med om lag 2 milliarder kroner fra 2021 til 2022. Dette er om lag 100 millioner kroner lavere enn de midlene som kommunene fikk overført i rammetilskudd, og viser en svært begrenset mulighet til å satse mer på det forebyggende arbeidet. 
  • Kommunene melder om at barn i barnevernet har behov for mer omfattende hjelp enn før. Det er svært alvorlig at staten i mange tilfeller ikke klarer å gi barn og ungdom et helt nødvendig tilbud om spesialiserte barnevernstjenester, slik de har plikt til.
  • Vi må sikre at opplæringskontorene fortsatt kan være et viktig bindeledd mellom næringsliv og skoler, og også støtte lærebedriftene med å drive noe opplæring. Dette er særlig viktig for mange av de utsatte elevene, og for mange av de små lærebedriftene. Dette må Kunnskapsministeren sørge for når hun i løpet av kort tid skal fastsette ny forskrift til opplæringsloven.

Lokaldemokrati er løsningen

Bærekraftig arealforvaltning var det andre temaet for konsultasjonsmøtet.

KS-leder Helgesen roste i møtet kommunalministeren og klima- og miljøministeren for å ha vært krystallklare på at overstyring av lokaldemokratiet ikke er en løsning for å bevare mer natur.

– En bærekraftig arealforvaltning må klare å veie svært mange hensyn og samfunnsutfordringer slik at løsning både ivaretar natur og miljø, menneske og behov for utvikling. Forutsetningene og behovene varierer. Det finnes ikke én løsning som passer over hele landet. Nettopp derfor er det viktig med et lokalt engasjement og handlingsrom, sa Helgesen i møtet.

Foto: KS

Gunn Marit Helgesen skrøt av at regjeringen har trukket frem betydningen av lokaldemokratiet når natur skal bevares. Foto: KS

KS pekte på områder hvor staten kan bidra til å styrke klima/naturhensyn i kommunal planlegging.

  • Staten må bidra med løsninger på kapasitetsutfordringene i svært mange kommuner.
  • Staten må bidra med økonomiske virkemidler som setter kommunene i stand å restaurere forringet natur og oppnå nær null tap av natur.
  • Staten må bidra med juridiske virkemidler som gir kommunesektoren økt handlingsrom til å kunne stille klima- og naturkrav i sine planer.
  • Staten bidra med virkemidler for bolig- og stedsutvikling i distriktene slik at det offentlige kan ta et større ansvar og risiko for å få til utvikling.
  • Staten må styrke arbeidet med klimatilpasning og beredskap.