Til hovedinnhold

Lokaldemokrati og styring

Regional organisering

Innbyggermedvirkning ved kommunesammenslåinger

Prosjektet skal fremskaffe erfaringer med de to mest brukte måtene å høre innbyggere på i forbindelse med kommunereformen: Rådgivende folkeavstemning og spørreundersøkelser. Hensikten er å få mer kunnskap om hvordan denne type innbyggermedvirkning utformes og gjennomføres, både i forbindelse med grenseendringer og ved andre aktuelle problemstillinger, slik at innbyggere og folkevalgte opplever dette som relevant og nyttig.
Foto: Shutterstock

Prosjektnummer:174030

Utførende miljø: Nordlandsforskning

Ferdigstilt: 2017

Målet med studien har vært å kaste lys over de to vanligste måtene for kommunene å måle innbyggermedvirkning i kommunereformen; Folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser. Studien er basert på analyser av registerdata, en survey rettet mot lokale politikere og rådmenn, og 25 intervjuer av ordførere, opposisjonsledere og rådmenn i ti utvalgte kommuner. De to formene for deltakelse gir ulike bilder av borgerpreferanser. Befolkningsundersøkelsene viser en mer positiv holdning til kommunesammenslåing enn resultatet av folkeavstemningene. Utfallet av en innbyggerundersøkelse overstyres også oftere av kommunestyrevedtakene.

Et felles syn blant lokale politikere er at både folkeavstemninger og undersøkelser har bidratt til en god politisk prosess lokalt, og har bidratt med nyttige råd til kommunene, selv om et ikke ubetydelig mindretall er uenig i dette. De lokale politikernes tilfredshet med innbyggermedvirkningen som sådan varierer imidlertid lite mellom små og store kommuner - men folkeavstemningene gis generelt en mer positiv vurdering i de mindre kommunene. Generelt synes det å mobilisere innbyggere å ha mer å gjøre med hvor omstridt spørsmålet om kommunesammenslåing er. Få kommuner har imidlertid benyttet elektroniske / nettbaserte løsninger for å mobilisere. I den grad det gjøres, er det med det uttrykte målet om å øke deltakelsen fra den yngre delen av befolkningen.

KONTAKT