Hatefulle ytringer og trusler mot lokale folkevalgte – rettslige rammer, rettspraksis og kommunesektorens praksis

​Denne studien tar for seg rettslige rammer og rettspraksis rundt trusler og hatefulle ytringer rettet mot lokale folkevalgte, samt håndtering av fenomenet i kommuner og fylkeskommuner. Det finnes i dag ingen bestemmelser i loven som gjelder vern av lokale folkevalgte spesielt. Det finnes også svært lite rettspraksis som gjelder lokale folkevalgte, eller politikere generelt. Dybdeintervjuer med 42 personer i ni kommuner og én fylkeskommune fant at det er få systemer og rutiner på plass for å håndtere situasjoner hvis lokale folkevalgte utsettes for trusler med mer som konsekvens av utøvelse av sine folkevalgtverv.

Trusler og hatefulle ytringer, gjerne framsatt på sosiale medier, får store konsekvenser for livene til folkevalgte som utsettes, på måten de utfører sin politikerrolle, og for demokratiet som sådan. Henleggelser og fravær av straffereaksjoner oppleves av de folkevalgte som et signal til publikum om at trusler og hatefulle ytringer er lov.

For å bedre vern av lokale folkevalgte anbefales det at ansvaret for deres sikkerhet overføres til politiets sikkerhetstjeneste (PST). Videre anbefales det at politiet pålegges å etterforske trusler med mer mot lokale folkevalgte, og at kommuner og fylkeskommuner oppretter prosedyrer og faste kontaktpersoner for håndtering av slike situasjoner.