Pressevakt
kom@ks.no 24 13 26 01Rapporten undersøker hvilke strategier og praksiser fem norske storbyer bruker når de skal bosette flyktninger for første gang. Målet var å presentere en helhetlig og sammenlignbar kunnskap om hvordan flyktninger bosettes i storbyene. Undersøkelsen ble gjennomført av NIBR, på oppdrag fra KS Storbyforskning, ved Oslo kommune som prosjektførende by. Problemstillingene for prosjektet var:
- Hva er storbyenes strategier og praksiser for kobling av bosetting og integrering?
- Hva er storbyenes strategier og praksiser for bosetting i kommunale versus private boliger?
- Hvordan forstår iverksettingsnivået god bosetting og integrering, og hvilke utfordringer og avveininger står kommunene overfor for å få dette til?
- Hva mener flyktningene selv er god bosetting og hvordan vurderer de egen bosetting?
- Hvilke variasjoner – strategiske eller praktiske – ser vi på tvers av de undersøkte storbyene?
Datainnsamlingen ble gjennomført ved to arbeidsverksteder, intervjuer med representanter fra strategisk- og iverksettende nivå i de fem storbyene, intervjuer med et utvalg flykninger med ulik bosituasjon i de fem byene, en surveyundersøkelse, og gjennomgang av foreliggende strategidokumenter
Undersøkelsen ble gjennomført av NIBR, på oppdrag fra KS Storbyforskning, ved Oslo kommune som prosjektførende by.
Dokumenter
Hovedfunnene i rapporten er:
- Alle storbyene er på strategisk og utøvende nivå opptatt av god bosetting, og flyktningene selv oppfatter en stabil og trygg bolig som en plattform for å kunne kvalifisere seg til arbeidsmarkedet
- I de fem storbyene finnes det fire hovedmodeller for bosetting – Kristiansand benytter mest privat bosetting ved hjelp av frivillig selvbosetting, Stavanger benytter mest kommunal bosetting, Trondheim benytter mest en helhetlig pakke for flyktninger som bosettes i kommunale boliger i borettslag som inkluderer bistand til boligkarriere, og et annet opplegg for flyktninger som bosettes privat, mens Oslo og Bergen har blandingsmodeller som inkluderer bruk av både kommunale boliger og private boliger.
- Av de fire hovedmodellene er det ingen som har utelukkende gode effekter, siden flyktningene har forskjellige behov og forutsetninger.
- Alle de fem storbyene deler regjeringens føringer om å bosette flyktningene spedt. Flyktningene forteller at de er fornøyde med nabolag og kommune, men opplever det vanskelig å komme innpå nordmenn. Dette kan illustrere at spredt bosetting ikke er en tilstrekkelig betingelse for sosial inkludering i seg selv.
- Alle kommunene har holdninger om at det skal være så «normalt» som mulig å være flyktning, noe de tar med seg inn i bosettingsarbeidet så langt det lar seg gjøre. Å legge opp til mestring er også en holdning alle kommunene har.
- Alle kommunene og bydelene praktiserer noe eller mye privat bosetting i ulike former etter at kontrakt om kommunal bolig har utgått.
- Flyktningene er stort sett tilfredse med bosettingsprosessene, sin første bolig i Norge, oppfølging de får fra sin respektive kommune og området de er bosatt. Noen barnefamilier mener likevel at de bor for trangt, og noen enslige ønsker mer enn ett rom. I deres råd til kommunene legger de vekt på at introduksjonsprogrammet, og andre virkemidler for å integrere flyktningene, må bli mer effektive og resultatorienterte slik at flyktningene kan komme seg inn på boligmarkedet.
- Alle de kartlagte kommunene har strategier for bosetting av flyktninger, men det er primært i de boligsosiale handlingsplanene eller temaplanene som har de meste tydelige føringene – ikke i de overordnede kommuneplanene. Samtlige kommuner vektlegger at bosetting skal gjøres på en måte som fremmer integrering av barn og voksne.
- Selv om storbyenes strategier legger vekt på privat bosetting, formidler iverksettingsnivået – med unntak av Kristiansand – at bosetting i kommunale boliger er mer forutsigbart for flyktningene.
- Kombinasjonen av en desentralisert struktur for oppgaveløsning i bosettingsarbeidet, variert verktøykasse og muligheter for å kombinere virkemidler tilpasset lokale behov, kan bidra til innovasjon i bosettingsarbeidet som kan fremme god bosetting.